FFS

Det er sånne uker som dette her som får meg til å ville tro på Gud. Det har gått 8 dager, give or take et par timer, og masse tårer, turer og deprimerende kvelder siden The End. Og jeg er selve definisjonen på brent barn, og ilden er en hydrogenbombe på nervene mine. Søndagen var tortur, det lille som var igjen av den, mandagen var verre, og full av S Club 7 sanger og disney. Mildt sagt tragisk. Og da innimellom all denne trøstespisingen og guilt-treningen, snakket jeg med Big Spender, med sine 20-something år, sitt helikopter, og sin vakre, oh so vakre, leilighet i oslo, som jeg ikke har snakket med på flere måneder, og han annonserte at han kommer til Bergen i Mai. And I was laik... oooh...kai.... såh da skal jeg liksom møte han. (DO NOT WANT REBOUND PANIKK I MITT HODE, IKKE KLAR!) Også begynner jeg å snakke med en fyr på face, som kjenenr en jeg jobber med og blablabla, og han spør om vi skal finne på noe en dag. And I was laik... oooh...kai.... såh da skal jeg liksom møte han. (PANIC ROOM PANIC ROOM) Og SÅ! I dag kommer en annen venn av meg og vil hooke meg opp med kompisen sin, som er forholdsvis kul og kos å snakke med. And I was laik.... oooh...ka...HELL NO GIVE ME SOME FUCKING TIME!! Det er IKKE gått lang nok tid, jeg er så EVIG ikke her enda... såh da skal jeg liksom henge med dem... jeg suger på dette her.... det finnes en gud og han har en sarkastisk og ekstremt irriterende sans for humor. Jah... det har gått 8 dager, jeg har tre dater, russetiden starter snart, dvs muligheter for tilfeldig roting med gyldig grunn, og alt jeg vil er å krølle meg sammen på sofaen og se titanic og sutre... Men det fungerte ikke forrige gang gjorde det jente, nei det gjorde ikke det, det bare gjorde det verre, get back on horse while he's still standing.

giddy up?