26.09.2008

positiv spin

Har du tenkt over at siden det finnes bøffelmelk, for mennesker som ikke tåler kumelk, så er det mennesker som har som levebrød og melke dette her.

Ble ikke livet ditt akkurat veldig mye hyggeligere?

22.09.2008

Let there be light! And planets and such.

Vi går utifra at vårt solsystem oppstod for ca. 4,5 milliarder år siden. Solsystemet begynte livet som en foster-sky av hydrogen og støv. Denne skyen var restene av andre, eldre stjerner som alt hadde opplevd Guds vrede, og inneholdt alle grunnstoffene vi trengte for å faktisk, bli til. En ganske viktig sak (tenk over hvor heldig du er som faktisk er her. Først og fremst fantes alle grunnstoffene vi trengte i denne skyen, hvis bare ETT hadde manglet hadde vi vært kaputt, tyngdekraften på jorden, temperaturen, avstanden fra solen, hvis noe av det var bare litt annerledes ville ikke liv som vi kjenner det oppstått. Og for ikke å snakke om dine personlige forfedre. Alle sammen [millioner på milliarder helt ned i encellede organismer] overlevde og greide å suksessfullt å reprodusere [hurr hurr]. Hvis vi tenker sannsynlighetsregning er det at du finnes omtrent like sannsynlig som at du skulle spontant eksplodere, akkurat nå. Fremdeles her? Fine greier.).


Uansett. På grunn av tiltrekningen mellom partiklene fortettet skyen seg på midten, og skyen ble skiveformet og begynte å rotere rundt den sentrale massen. Omtrent som en frisbee med en kule i midten. I den sentrale massen ble det jælla mye trykk og jælla varmt, så varmt og trykkfullt at hydrogenkjerner (proton og nøytron-delen av hydrogenatomene) begynte å smelte sammen og danne heliumkjerner. Dette frigjorde enorme mengder energi som gjorde at temperaturen ble opprettholdt, og sammensmeltningen (fusjonen) kunne fortsette. Behold solens fødsel.


Skyen fortsatte å rotere rundt solen (tyngdekraften som gjorde at støvet ikke bare forsvant ut i det tomme rommet) og støvpartiklene kolliderte og festet seg med hverandre, ble til større klumper, som også kolliderte og festet seg, og vi endte til slutt opp med planeter (vår måne ble sannsynligvis dannet ved at en meteor krasjet i jorden da den var bare en smårolling og slo løs en bit som falt inn i en rotasjonsbane rundt den. Finurlige greier tyngdekraften)




Fordi plantene kan utnytte solen til fotosyntese er solen grunnlaget for alt livet på jorden (og også fordi ellers hadde vi bare vært en isklump uten anker, en meteor i rommet, hvis vi i det hele tatt hadde blitt dannet uten solens tyngdekraft). Solen har brennstoff til å lyse i 5 milliarder år til, men i den siste tiden kommer solen sannsynligvis ikke til å være slik vi kjenenr den i dag, enten en rød kjempe eller en hvit dverg, enten vokst og slukt jorden eller krympet og ute av stand til å varme planeten til liv-bærende temperaturer). Livet på jorden er resultatet av lang utvikling, og kan også ha en lang utvikling foran seg hvis ikke vi greier å (metaforisk) bæsje i stykker hele sulamitten. Så hvis du møter på noe som virker mistenkelig romvesen-aktig, spør først, skyt etterpå, det kan være etterkommere av hunden din, på besøk fra fremtiden.


Like etter jorden ble dannet i denne tivoli-bumper-biler situasjonen, så var sammensetningen av atmosfæren annerledes enn i dag. I dag består den av 21% oksygengass O2, 78% nitrogengass N2, 0,03 karbondioksid CO2 (virker lite, men bare en liten økning av denne her gjør at temperaturen vil stige drastisk. Og så vil vi få en ny istid. Forvirret? Polene vil smelte, stoppe golfstrømmen som varmer opp den nordlige delen av Europa, og vi vil fryse over her oppe. Not cool.), og små mengder edelgasser. I den opprinnelige atmosfæren fantes det ikke oksygen. Like at all. Oksygen kom faktisk ETTER liv på jorden, ved at plantene ved fotosyntese skilte den ut som avfallstoff. Yeah. Vi puster plantene sin metaforiske bæsj.


Vi er ikke helt sikker på hvordan den opprinnelige atmosfæren var sammensatt, men den bestod sannsynligvis av nitrogengass med små mengder karbondioksid og vanndamp. Vitenskapsmenn småkrangler konstant om en rekke andre stoffer de også mener kan ha vært tilstede, og hvorvidt disse var viktige for livets eksistens. Men you know, whatever.


Solen bombarderte den unge jorden med ultrafiolett lys (det som gjør deg brun/solbrent/rynkete), jorden var varm (tenk lava. Masse lava) og radioaktive grunnstoffer frigjorde energi til atmosfæren (du vet, sånne som kan gi deg kreft, men som her heller gikk ut i atmosfæren og skapte… you know.. liv), der det dessuten skjede elektriske utladninger i enorme tordenvær. Sååå vi har radioaktivitet, og lyn… Frankenstein noen? Under slike forhold kan organiske molekyler (det vi består av) bli bygget opp av uorganiske molekyler (det vi ikke består av so much). Dette har faktisk blitt gjort i labriatorier (Frankenstein på globalt plan), men uten millioner av år og et par andre detaljer, kan vi ikke skape liv sånn helt enda.


Organiske forbindelser ble altså dannet og løst i vann når jorden var en pittepitte liten nyfødt baby av en planet. I dag mener mange at livet (as we know it) oppstod i en slik suppe av organiske molekyler. Men vi vet ikke. Hele greien med fikenblader og slange og 7 dager kan fremdeles være rett.


*grøss*

21.09.2008

Pasteur

Biologi er naturvitenskap (duh)
Selv om det kanskje virker åpenlyst etter å ha poengtert at biologi er læren om levende ting, så vil jeg altså poengtere at biologi er en del av naturvitenskapen. De andre delene er forholdsvis fysikk og kjemi, og biologi bygger på mange av de samme lovene. Hele poenget med naturvitenskap er å forsøke og forklare hvorfor ting er som de er, og også hva ting faktisk er. For å finne utav alle disse her finurlige tingene om life the universe and everything bruker de fleste (de vi hører på i alle fall) vitenskapsmenn den naturvitenskskaplige arbeidsmetoden.

En av de største grunnene for at folk i det hele tatt forsker på disse biologiske tingsene er for å kunne bedre forstå, og da også helbrede, sykdom og slikt (overpopulasjon ditt overpopulasjon datt. Matmangel på globalt plan er da ikke så farlig er det?). Og siden de da helbreder sykdommene som holder populasjonen av mennesker i sjakk må de finne måter å lage mer mat for å sørge for at alle de som ved naturlig utvalg ville vært døde, kan få mat, overleve, reprodusere, og lage flere svakelige eksemplarer. Det er en grunn for dødelige arvelige sykdommer her folkens.

Når naturvitenskap blir brukt til praktiske ting (femstille bensin, røntgen maskiner, effektivisere matproduksjon osv.) kalles det teknologi. Det vil si at all teknologi egentlig er naturfag. In your face hvis du hatet faget på ungdomskolen og nå er bilmekaniker, IN YOUR FACE! *kremt*

Noen andre eksempler på teknologi er kunnskap og forståelse om radiobølger (VG-liste topp 20 for the win), oppfinnelsen av antibiotika er ikke teknologi, men masseproduksjonen av den for å behandle sykdommer betegnes som det. Forvirrende? Forhåpentligvis ikke.

Bioteknologi er bruk av levende organismer (remember, ikke virus, ikke steiner, men ting med celler og slikt), eller deler av levende organismer i praktisk og industriell sammenheng. (Prøv å la vær å se for deg zombie/robocop-liknende vesener som løper rundt og driver jordbruk her.) Bioteknologien, nærmere molekylærbiologi (forklarer det begrepet nærmere på et senere tidspunkt. Tenk Molekyler. Og biologi.), har ført til store nyvinninger innenfor matvare og legemiddelindustrien blant annet.

Den naturvitenskapelige arbeidmetoden
Tilbake til vitenskapsmennenes ti bud (ikke plassert i praktiske punkter, det som var bra nok for gud var visst ikke bra nok for vitenskapsmennene, men viktig uansett). Biologier (kjemikere og fysikere og, men vi snakker ikke så mye om dem nå, de tror allerede de er demi-guder) gjør hele tiden observasjoner, og lager hypoteser ut i fra disse. En hypotese er en idè, som ofte er totalt ute å kjøre, som biologene så utfører en rekke forsøk for å prøve å bevise. Eller motbevise, alt ettersom hvor masochistiske de er.

Men uansett, forsøkene er viktige, og må beskrives så nøyaktig at andre biologer kan gjøre forsøke om igjen, for å kontrollere at den opprinnelige forskeren ikke har drite på draget og at månen faktisk ikke er en ost likevel. Derfor er det viktig at forskerne tar nøyaktige notater hele veien av nøyaktig hva det er de foretar seg (jeg slapp en saltklump i vannet er ikke holdbart, du må si hva slags salt, hvor mye salt, hvor mye vann, temperaturen på vannet osv.).

En hypotese blir aldri bekreftet i den forstand, men den kan bli ekstremt sannsynlig etter en stund. Da kaller vi den en teori. Hele greien med tyngdekraft for eksempel er bare en teori. For alt vi faktisk vet er det masse pittesmå alver som har som jobb å holde oss fast til jorden sånn at vi ikke flyr vår vei. Men Newton sin tyngdekraft er litt mer sannsynlig altså. Et litt mer biologisk eksempel er Darwins tutviklingsteori (du vet, den med at vi var aper og fisker og sånt på et tidspunkt før vi ble mennesker).

Et eksempel på et forsøk gjort for å forkaste en teori er det utført av Louis Pasteur, en franskmann som levde på 1800-tallet. Han beviste (eller gjorde det veldig lite sannsynlig, på samme nivå som tyngdekraft-alvene) at liv ikke kan oppstå spontant. Mikroskopet var oppfunnet da han gjorde forsøket, og folk visste om mikroorganismer og var for lengst blitt facinert over livet i en vanndråpe. Det folk lurte på var hvor dette livet kom fra. Pasteur fylte en rekke glasskolber med buljong (jepp, han helte suppe på glassflasker), som han visste mikroorganismer gjerne ville gjøre til sitt hjem. Åpningene på kolbene ble formet til en ”svanehals”, før han kokte kolbene, for å drepe de organismene som muligens allerede fantes der. Formen på svanehalsen gjorde at ingen partikler kunne komme inn i kolben utenfra. På et par av kolbene kuttet han av halsen (voldelig fyr dette her), for å ha kontrollkolber, og etter kort tid var det en hel masse liv som svømte rundt i suppen i disse kolbene. Kolbene som fremdeles hadde halsene sine hadde på den andre siden ikke noe tegn til liv selv etter flere måneder, når kontrollkolbene sannsynligvis var oversvømt av mikroorganismer og muggsopp.

Pasteur var en stor vitenskapsmann (fyren fylte suppe på glassflasker!), og bidro mye til den raske fremgangen i biologi, biokjemi og medisin i forrige århundre. Overpopulasjonen kan altså med litt fantasi skyldes på denne fyren.
Det var han som først forstod at aktiviteten til mikroorganismer foråsaket endringer i miljøet rundt dem, for eksempel når melkesyrebakterier omdanner sukker til melkesyre slik at miljøet blir surt. Han oppfant altså yoghurt. Han var også med på å vise at bestemte bakterier førte til bestemte sykdommer, og han utviklet en vaksine mot hundegalskap eller rabies (vi skulle hatt ham nå da kuene tar over galskap-sykdommene. Hva er mer skremmende, en gal hund eller en gal ku?).

20.09.2008

Hva er biologi?

Biologi er Gutta på Tur sin religion. Det er læren om naturen, og deres religiøse ”nirvana” (so to speak), består i at når du forstår hvordan naturen henger sammen på en komplisert og forvirrende nok måte (for alle andre altså, du vet selvfølgelig nøyaktig hva du vet), så vil dette gi en større naturopplevelse. Så hvis du vet hvordan en plantecelle ser ut vil du sette større pris på brødet ditt. Det at plantene har noe som heter plantefoster gjør ikke det hele litt verre i det hele tatt. Neida.

Men basicly handler biologien om samspillet mellom alt levende i naturen. Og et par ikke levende greier bare på gøy. Sånn som virus. Virus er som maskinene i Matrix, er ikke jævlige etter et bevisst valg, men bare, vel… fordi.

Biologien har også gitt menneskene nye og finurlige måter å forpeste naturen på, samtidig som vi gjør livene våre litt enklere og komfortable. For å ikke måtte (eksempelvis og ekstremt overdrevet) spise et eple et insekt har småtygget på har vi altså forurenset (pesticider), drept arter og generelt bæsjet (figurativt, fysisk bæsj er faktisk bare bra for planeten, Til en viss grad. Å drukne alt liv i bæsj hadde sikkert vært mulig om en eller annen sinnssyk bæsjkastende ape plutselig ble allmektig. Keep your gard up.) på jorden.

Det har også oppstått etiske problemer som følge av all vår fantastiske nye kunnskap. Forskning på ubefruktede egg (men vi har ikke noe imot å spise høners ubefruktede egg), genmanipulering blablabla…

Uansett, ved å vite litt om biologi kan vi forholde oss til de etiske problemene, forurensningen på en litt mer fornuftig måte, i stedet for ”Gud sier det er galt/rett/reservert for Jesus”. Og hvis du blir ute av stand til å spise noe noen sinne igjen, eller begynner å manisk forsøke å vaske bort bakteriene på huden din før du til slutt står der som et ribbet vrak av et menneske, så er det bare en risk du blir nødt til å ta.

Levende organismer har mange fellestrekk
Det er jo helt klart en forskjell mellom levende og ikke levende ting her i verden. Du er levende, datamaskinen din er ikke det. Håper jeg. Det du gjør best i å ikke tenke på er at atomene som du er oppbygget av, ikke er levende på noen som helst måte. Altså hvis du plukker deg selv fra hverandre atom for atom vil du ende opp med en haug stoffer somikke er, og aldri har vært, levende, men som til sammen var deg. Som er levende. Eller ER du… dum dum dum dum….

Biologien skal i hvert fall prøve å forholde seg til de tingene i naturen som vi klassifiserer som levende (hvis du ser bort i fra atom-tingen, som virkelig bare er veldig deprimerende og selvmordsfremmende).

Man har forsøkt å lage en definisjon, eller i alle fall et par fellestrekk blant levende organismer. Observe:

Alle organismer er bygget opp av celler. Det kan være èn celle, to celler, i ditt tilfelle masse masse masssssse celler. Alle cellene er bygget opp av makromolekyler (tingester som får cellen til å gjøre forskjellige oppgaver, i stedet for å sitte der som en liten klump med atomer og bare dø), og alle celler har også DNA.

Alle organismer er en del av et næringsnett (hare spise salat, rev spise hare, ulv også spise hare, fugl spise salat, rev spise fugl, elg spise salat, ingenting egentlig spise elg, kanskje menneske i nød, osv…). Alle organismer er også direkte eller indirekte avhengige av hverandre for å skaffe byggematerialer og energi til egen vekst og formering. Hvis ikke du spiser, så får du ikke energi til sånne praktiske ting som hjerneaktivitet og et slående hjerte og slikt, og du dør. Når du er død kan du ikke formere deg. Og formering trenger også en del energi, både i møtet mellom sæd og eggcelle (hurr hurr), oppveksten til det nye individet.

Alle organismer har stoffskifte. Ikke shopping-gale-mikro-homser i magen, men det at de tar opp energirike forbindelser og bryter dem ned til byggesteiner og energi, igjen for å vokse og formere seg. (Do we see a pattern? Meaning of life? Get really really big and have lotsa babies aKa sex?)

Alle organismer kvitter seg med avfallsstoffer. Ja. Bæsj og tiss er eksempler.

Alle organismer er avhengig av et konstant miljø i og omkring cellene sine. Hvis du finner ut at du vil drikke saltsyre, forsyrrer du da miljøet rundt cellene, de blir irritert, selvmordsaksjonerer og tar deg med seg.

Alle organismer viser irritabilitet (du er allergisk mot peanøtter, gnir deg med peanøttolje, huden din blir irritert; smertefull påminnelse om at du er dum) og reagerer på forskjellig vis på indre og ytre påvirkninger (peanøttolje ytre, mutasjon i DNA-et; kreft, indre)

Alle organismer har evnen til vekst, utvikling og formering (hvis de ikke drikker saltsyre, får nok mat og kan bryte ned energirike forbindelser til sex-fuel)

Alle organismer har evnen til tilpasning (du var en gang en ape, nå er du ikke det mer); arvelige variasjoner når det gjelder form, funksjon og adferd gjør dem i stand til å tilpasse seg forandringer i miljøet (så ytre påvirkning var ikke så farlig likevel nei).