31.12.2008

Max Manus


En god film, by all means, dramatisk og med gode karakterer, velspilt og velregissert. Men det som er så viktig med denne filmen er at det er tilnærmet sant alt sammen. Disse folkene levde, Sønsteby lever fremdeles, og arbeidet de gjorde forandret muligens krigens utfall dramatisk.

De var forskjellige menn, medlemmene av Oslogjengen. Sønsteby var den forsiktige, den som var best på å gjemme seg i skyggene, og han som best forstod viktigheten av et trygt nettverk. Gregers var han som skjønte hva bruken av propaganda kunne gjøre, hvor viktig det var å aktivisere sivilbefolkningen, og å beholde en nasjonal ånd. Max Manus selv var mer en handlingens mann, alltid klar, alltid livredd, men alltid modig.

De var lojale og patriotiske, ofret livene sine for det de trodde på, Tallaksen, som hang seg selv i fengsel heller enn å risikere å røpe noe som kunne føre Gestapo til resten av gjengen.

Og det skjedde alt sammen. Og det var ikke bare Oslogjengen heller, det var flere motstandsgrupper rundt om i landet, og i andre land, som døde, mistet og som vant.

Jeg gikk og så filmen med farmor og farfar, som begge levde under krigen. Farfar var mellom 14 og 19 i okkupasjonstiden, og jobbet som løpegutt for en av de bergensbaserte gruppene. Han ble banket og truet, men fortsatte likevel. Og han satt på kanten av setet sitt, tok aldri øynene av lerretet. Farmor også, selv om hun såvidt var tenåring i 1945.

Og ansiktene deres etterpå. Triste og glade, og farfar med stolte skritt.

Jeg er stolt, og lei meg, på farfar sine vegne for de han kjente, som var så lik Manus og de andre, som døde og mistet og vant. Og jeg er glad de fortsatt lager slike filmer, skriver slike bøker, og fortsatt husker. Og også husker på de tyske soldatene, som mange ikke var dårlige mennesker, men bare vanlige unge menn som ble innkalt til en krig de ikke alltid forstod, og som ville hjem til familier og venner.

De også døde og mistet.

24.12.2008

Stop this train
















I wanna get off and go home again
I can't take the speed it's moving in

(...)

don't know how else to say it
don't wanna see my parents go

(...)

so scared of getting older
I'm only good at being young

(...)

we'll never stop this train

once in a while
when it's good

(...)

you don't miss a thing 'til you cry when you're driving away in the dark

13.12.2008

03.12.2008

opp-ned-ingrid

1 stk matteeksamen
1 stk uforberedt ingrid
1 stk tilbud om masse gløgg fra
1 stk yummy kjæreste

--> fyllasjuk på eksamen?