05.08.2009

Ateisme go-go!

Leste en facinerende artikkel skrevet av Gore Vidal om de degeneretive og skadelige virkningene religion har hatt på samfunnet - spesielt da i USA.

LINK


Artikkelen poengterer kvinnehatet, rasismen, intoleransen og miljøforgiftningen som religioner fører til, med trykk på de monoteistiske religionene (islam, kristendom og jødedom).

Jeg stiller meg kritisk til overbevisende prosa som en regel, men Vidals tekst slår en god note hos meg. Det er kanskje på tide å gå litt mer drastisk til verks for å gi religionen mindre makt. På tide å motvirke en del av de uhumanitære lovene som har oppstått på grunn av religionens innflytelse. Her i Norge har vi heldigvis kommet så langt at abort og homofilt ekteskap er stadfestet som lover og retter, og jeg har aldri vært mer glad i landet mitt for noe annet. Situasjonen i USA er mildt sagt skremmende. USA er et u-land pakket inn som et i-land.

Personlig føler jeg at det kanskje er på tide å ikke bare godta de religøse menneskene i livet mitt. Jeg vil høre hvorfor de er religiøse, hvilke deler av religionen de velger å tro på, og hvilke begrunnelser de har.

Hva som hender jeg-et før unnfangelse og etter døden har ikke vitenskapen noen informasjon om for øyeblikket, så her har jeg egentlig ikke noe i mot koselige fremstillinger av evig glede med menneskene du er glad i. Jeg ser det ikke som sannsynlig, men det er trøstende. En metafysisk kosebamse som beskytter deg mot det ukjente. Det er når de (religiøse altså) snakker om alt du må gjøre i livet ditt for å komme til denne gleden at det begynner å skurre litt for meg. Ha kosebamser om du vil, men ritualene og lovene religion har klart å etablere oppigjennom historien er sinnsykt.

Jeg bruker ikke sinnsykt kun som et forsterkende uttrykksord, det minner faktisk om symptomene til mennesker med OCD (Obsessive-compulsive disorder - google it), forfølgelsessyndrom og en viss tilbøyelse for masochisme (ønsket om å bli straffet og nedverdiget). Spesielle ord som må sies før måltider, en allmektig far som sitter i himmelen og passer på at du er snill, ellers får du straff. Og det denne himmelske far regner som snill er jo så full av motsigelser at hvis ikke du dør det øyeblikk du blir født, kommer du sannsynligvis til en eller annen form for helvete.

Jeg vil at mennesker i livet mitt skal forklare hvorfor de tror på dette, og hvordan de mener det hjelper livene og utviklingen deres.

Jeg leste i en annen artikkel et sted at "religion er en krykke. Den var nyttig en stund, men nå trenger vi den ikke lenger".