Mitt liv i min boble

The Emmys!

2009-09-21T11:58:00.000-07:00

Kjoler kjoler kjoler kjoler!

Sandra Oh:
Nydelig kjole, elsker tau-beltet rundt hoftene. Uten den hadde du sett kjedelig ut.

Blake Lively:
Oh Serena... Litt mye hud kanskje? Elsker håret og kløften (Du er definitivt blessed med gode mammalis) Men splitten burde revurderes. Vi vet at du har en sunn og sexy kropp. Du trenger ikke bevise det fullt så iherdig.

Padma Lakshmi:
NEINEINEI!! Du er en så søt jente... hvorfor går du på en rød løper iført en kjole som ser ut som om den kunne vært kjøpt på leatherman? (No offense til leathermen, men de er kanskje ikke helt suitable for røde løpere)

Patricia Arquette:
1. Den skviser puppene dine (grovt lovbrudd). 2. Stoffet ser stivt og ubehagelig ut.
3. Det ene ermet. *sukk* Hvis du vil at overkroppen din (og da også brystene) skal se symmetrisk ut, så er ikke enermede overdeler stedet og gå.

Jennifer Carpenter:
Wow. Hm. Definitivt interessant. Den drar øyet på en svært... hypnotiserende måte. Jeg tror... jeg tror jeg liker den. Men rød leppestift er ikke din greie. Du er nydelig, men du har et skjevt (meget søtt) lite smil. Passer best med litt mer nøytrale lepper. Og har du hørt om sjokolade? Mest effektive kuren for benete skuldre som finnes. True story.

Kaley Cuoco: Jeg vet kjolen din er dekket av gullfargede paljetter. Den burde ikke trenge noe mer for å være interessant. Men jeg føler meg ikke overbevist. Et belte alla Sandra Oh hadde kanskje vunnet min støtte. Eller kanskje hvis den var stroppløs... Hm...

Christina Hendricks: Old school hollywood. Nydelig kvinne, som endelig har lært hva hun skal gjøre for å kle formene sine på mest mulig flatterende måte. Hvordan Roger dumpet det der for den sytete lille konen sin kan jeg aldri forstå. Du har også en sinnsykt lang nakke som jeg aldri har lagt merke til før. Veldig svane. Kudos.

Tina Fey: Jeg elsker deg, men... nei. Farger er ikke farlige. Prøv grønn.

Hayden Panettiere: Nei. Du ser stumpy og firkantet ut. Løst hår og halterneck, prøv det. Og ikke rød leppestift. Du ser ut som du prøver å gjøre deg eldre enn du er.

Jane Krakawoski: Jeg assosiserer øyeblikkelig til havregrøt. Uten kanel og smør. Muligens med sukker. Det er ikke det du vil folk skal tenke om emmy-kjolen din.

Leighton Meester: Blair ville ikke godkjent dette. Du burde holde deg til lysere leppestift til den øyensminken, frisyren er for uryddig til kjolen, og hvorfor har du sammenkrøllet dopapir på skuldrene? Badly played B.

January Jones: Wow. Veldig art deco. Liker kjolen, men øyensminken kunne vært bedre. Rene linjer i stedet for sotet hadde passet bedre med den polerte kjolen og håret. Også: google sjokolade.

Drew Barrymore: hvorfor har skjørtet på kjolen din pels? Eller er det en merkelig rosa kjolesopp?

Olivia Wilde: MAT ER IKKE FIENDEN! Og side note; det er hver lille pikes drøm å bli kunstløper, men bare fordi du går med en fotsid versjon av et kunstløpskostyme vil du ikke kunne ta en trippel akse, beklager.

Chloe Sevigny: Interessant kjole, men jeg er for distrahert av ondskapen du har utsatt hodet ditt for til å sette pris på den for øyeblikket. Kjem håret, tenk sideskill, løst hår, eller backsweep. Du ser ut som om du kom rett fra handleturen hvor du kjøpte kjolen, også slengte på litt rød lebestift da du fant ut det var det eneste du hadde tid til.

Jennifer love Hewitt: Nydelig, enkel og kledelig. Well played.

Alyson Hannigan: Du ligner på en godt voksen Stockard Channing. Dog er hun en nydelig eldre dame, men du er ikke en eldre dame. Undo hva enn det er du har gjort med håret ditt og google farger.

Julie Benz: Kvinne, jeg vet ikke hvem du er, men hva i guds navn er det du gjør mot de stakkars puppene dine? Pupper skal ikke være firkantet. Gå hjem og brenn denne kjolen. Og tenk over hva du har gjort.

Jennifer Morrison: Husker du den episoden av House da du gikk med ballkjole? Husker du hvordan House ble slått ut da han så deg? Gå og ta den på, farg håret ditt mørkt igjen, og gå med det løst. Flink pike.

Heidi Klum: Holy crap du er gravid. Wow. Svart kommer ikke til å få deg til å se slank ut på dette punktet, så en livligere farge hadde ikke skadet. Fremdeles; kudos.

Mila Kunis: Sminkøren og frisøren din burde få lønnstillegg, stylisten burde sparkes. Du ser ut som en Nightwish musikkvideo fra halsen og ned.

Sigourney Weaver: Kjolen din er nesten nøyaktig samme farge som håret ditt. Både kjolen og håret har dog en nydelig farge, men litt matchy matchy, no? Google grønt.

Kate Walsh: du er nydelig og karismatisk som skuespillerinne, men hvorfor må du insistere på å gjøre deg mindre attraktiv enn du er? Pupper. Pupper skal respekteres og flatteres. Skriv det 100 ganger.

Debra Messing: jeg har ett problem med rødhårede kvinner i rødt. Det blir for matchende. Prøv en kald farge. Komplimentærfarger er tingen. Ellers: sjokolade google-søk.

Christina Applegate: Kvinne nei. Du ser ut som et lappeteppe av stygt. Du er firkantet, krøllete, og noen har angrepet deg med glitterlim. BOO!

Ateisme go-go!

2009-08-05T18:55:00.001-07:00

Leste en facinerende artikkel skrevet av Gore Vidal om de degeneretive og skadelige virkningene religion har hatt på samfunnet - spesielt da i USA.

LINK

Artikkelen poengterer kvinnehatet, rasismen, intoleransen og miljøforgiftningen som religioner fører til, med trykk på de monoteistiske religionene (islam, kristendom og jødedom).

Jeg stiller meg kritisk til overbevisende prosa som en regel, men Vidals tekst slår en god note hos meg. Det er kanskje på tide å gå litt mer drastisk til verks for å gi religionen mindre makt. På tide å motvirke en del av de uhumanitære lovene som har oppstått på grunn av religionens innflytelse. Her i Norge har vi heldigvis kommet så langt at abort og homofilt ekteskap er stadfestet som lover og retter, og jeg har aldri vært mer glad i landet mitt for noe annet. Situasjonen i USA er mildt sagt skremmende. USA er et u-land pakket inn som et i-land.

Personlig føler jeg at det kanskje er på tide å ikke bare godta de religøse menneskene i livet mitt. Jeg vil høre hvorfor de er religiøse, hvilke deler av religionen de velger å tro på, og hvilke begrunnelser de har.

Hva som hender jeg-et før unnfangelse og etter døden har ikke vitenskapen noen informasjon om for øyeblikket, så her har jeg egentlig ikke noe i mot koselige fremstillinger av evig glede med menneskene du er glad i. Jeg ser det ikke som sannsynlig, men det er trøstende. En metafysisk kosebamse som beskytter deg mot det ukjente. Det er når de (religiøse altså) snakker om alt du må gjøre i livet ditt for å komme til denne gleden at det begynner å skurre litt for meg. Ha kosebamser om du vil, men ritualene og lovene religion har klart å etablere oppigjennom historien er sinnsykt.

Jeg bruker ikke sinnsykt kun som et forsterkende uttrykksord, det minner faktisk om symptomene til mennesker med OCD (Obsessive-compulsive disorder - google it), forfølgelsessyndrom og en viss tilbøyelse for masochisme (ønsket om å bli straffet og nedverdiget). Spesielle ord som må sies før måltider, en allmektig far som sitter i himmelen og passer på at du er snill, ellers får du straff. Og det denne himmelske far regner som snill er jo så full av motsigelser at hvis ikke du dør det øyeblikk du blir født, kommer du sannsynligvis til en eller annen form for helvete.

Jeg vil at mennesker i livet mitt skal forklare hvorfor de tror på dette, og hvordan de mener det hjelper livene og utviklingen deres.

Jeg leste i en annen artikkel et sted at "religion er en krykke. Den var nyttig en stund, men nå trenger vi den ikke lenger".

Sjømann

2009-07-08T06:50:00.001-07:00

Eirik styrer båten og ser kul ut.

Rekstad

2009-07-08T06:43:00.001-07:00

Seilferie med pappa og eirik, This is some awesome utsikt:)

Hello

2009-04-27T16:03:00.000-07:00

Ingrid er opp-ned

2009-04-01T09:23:00.000-07:00

shello=)

Det er 1. April i dag og reddit ser ut som digg. That shit freeked me out. Jeg trenger min samling av internett-awesomeness to remain awesome. Det vil si, ikke Digg-like.

Holder på å re-designe nettsiden til Steg, mer arbeid enn jeg tenkte i begynnelsen. Men begynner å komme seg. Er hvertfall oppdatert nå. Og fikk tatt noen kule dansebilder forrige gang jeg trente =) I look pretty hot. Sjekk ut Steg dansestudio! Hvis noen leser dette. Så har de kule dansetimer og koselige instruktører. Like me. I'm nice.

@

2009-03-19T10:47:00.000-07:00

På jobb, gått igjennom det meste av interessante ting på reddit, evilbeet og wired. Sminket meg, done all the shit I'm supposed to do, daydreamed about having a pony.

Seriøst, en ponni hadde eid. Jeg mener, ponnier er jo dritkule.

Bare sovet med gutten min i dag. Og spilt NWN. Ah, dataspill, your sweet embrace brings joy to my life. Joy and zombie-killingsprees.

Eirik blir til en liten ovn når han sover. En stor, skjeggete, snorkende liten ovn. Det er vidunderlig.

De lager tapas på kjøkkenet på jobben. Jeg får tapas til middag =) Life really is quite good.

Jeg bildegooglet Eirik og se hva jeg fant; faktisk Eirik.

Jeg bildegooglet meg selv og dette kom opp:

Lettere deprimerende.

Edit: Det var visst ikke Eirik. Det var Njål. Og hvis jeg legger til mellomnavnet mitt i søket kommer Kristin Halvorsen opp. Awesome

Fantastisk

2009-03-18T08:39:00.000-07:00

Good evening my good fellows! Ah, akkurat tilbake fra en fantastisk tur til London, all by my onesies (altså by my self). Bodde på det mest fantastiske hotellet, hvor det var den mest fantastiske butleren, og kjøpte de mest fantastiske skoene. Og været var fantastisk. Og guiden var fantastisk. Og jeg er glad jeg sparte opp penger til dette her =) Fordi det var fantastisk.

Once more for emphasis; fantastisk.

Brukte store deler av turen på å finne en kjole til mamma sitt brylupp nå i mai. På min søken greide jeg selvfølgelig å finne en del andre sinnsykt fantastiske greier å kjøpe. Men nok om det. Kjolen min, er... veldig fin. But I look sort of like a cupcake. A very pretty cupcake. But a cupcake. A navy cupcake. With pearl sprinklings. Også måtte jeg jo ha sko og smykker til den. Huff, mamma vet ikke hva hun gjorde da hun sa hun kunne sponse kjole.

On a side note: Var innom bloggen til Ulrikke idag, og det er helt sinnsykt hvor godt kjent hun har blitt. Da hun bodde i Bergen var det nok av folk som visste hvem hun var, på grunn av skole og felles bekjente og fordi hun er cute as a button, men nå er det jo bare gone completely mad. Jeg syns det er drit-kult for å være helt ærlig. Men håper hun ikke får crazy-stalkers.

For de som ikke vet det så er Ulrikke Lund en ungdomskole-venninne (hvorfor ikke tenårings-venninne? Når det finnes barndomsvenninne burde det finnes tenåringsvenninne og. Og voksenvenninne. Middelaldrendevenninne? Anyhow) av meg, som skriver en veldig kul blogg om mote, samfunn, seg selv og random stuff. Til mine to lesere (hei mamma, hei pappa), check it out her.

Too cute

2009-03-04T08:18:00.001-08:00

I'm in løv, disgustingly so

You're welcome

2009-03-01T23:32:00.001-08:00

Darwin og Eva

2009-02-26T09:22:00.000-08:00

Hm. Det har sneket seg inn i min bevissthet (via reddit) at de har begynt å undervise om Adam og Eva i naturfag i USA. Cat, has got my tongue.

Altså, skal de da også undervise om evolusjonsteorien i religionstimene? Det virker helt inkompetent på meg. Religion og naturfag er to forskjellige fag (i Norge i det minste), og burde de da ikke holde læreplanene seperat? Hvorfor er tilhengerne av intelligent design så imot at barna deres skal høre om evolusjon og the Big Bang? Er de redde for at avkommet skal innse at dette er mye mer fornuftig enn foreldrenes teori om en menneskelig utvikling full av innavl? Hvis Adam og Eva teorien skal undervises, burde det da ikke også være plass til den hinduistiske verden balansert mellom fire elefanter på ryggen til en gigantisk skilpadde (eller var det Pratchett? Fellesting?)? Og skal de beynne å undervise meditasjon og hvordan nå nirvana?

USA er ikke et kristent land i teorien. I grunnloven deres står det spesefikt at nasjonen ikke skal affiseres med noen èn religion, men være åpen for alle. Mennesklig utvikling har ikke en lys fremtid i møte hvis folk har blitt så mye dummere og trangsynte på et par hundre år.

Greit nok at de underviser om religiøse verdensoppslandelse-teorier. Men for guds skyld (no pun intended), hold det til religionstimene. That's what they're there for.

Pinup lips Ftw!

2009-02-25T17:22:00.001-08:00

Yes man

2009-02-23T15:05:00.000-08:00

let's go for a ride

Katy Deschanel

2009-02-20T09:18:00.000-08:00

Katy Perry og Zooey Deschanel

Seriøst; har disse to noengang blitt sett samtidig? Jeg ser ikke forskjell.

Klippet meg!

2009-02-19T11:02:00.001-08:00

Ok, jeg ser ut som en rødhåret brooke davis. Og jeg kan ikke lage pariserflette. Men det er så sundt og mykt og tykt og fantastisk! I want to take my hair behind the middle school and get it pregnant

Skittles koma

2009-02-17T07:14:00.001-08:00

I'm so green Oh my gosh

Valentines Day =)

2009-02-14T07:22:00.000-08:00

Det er en horribel komersiell og totlat poengløs høydag og jeg elsker den =) Muligens fordi jeg elsker sjokolade, muligens fordi rødt er min yndlingsfarge, muligens fordi jeg er en håpløs romantiker.

I don't really give a flying fuck.

Jeg er så oppspilt og pyntesyk that I could just pee. In a non-urin/disgusting way.

<3

I am so cute Oh my gosh

2009-01-30T13:15:00.000-08:00

Og ikke overrasket over at de vil se bankkortet mitt for å kjøpe ibux.

Meanwhile! Ligger hjemme og ser gamle sesonger av ER hele dagen. ER er kult. Hehe. ER er. (<-- det er midt på natten, dette er morsomt.)

Har hatt et par kjæreste-frie dager, veldig frigjørende. Fått tid til å være mer med venner (og ER. Masse ER). Men savner kjæreste sin roomy. Også kjæreste (eller ikke så mye akkurat nå, sleepover yay!).

Vil trene! Skal prøve litt i morgen og håpe jeg ikke kollapser totalt igjen.

ER episoder tar alt for lang tid å laste ned. Det ideelle er at neste episode er lastet ned når jeg er ferdig med forrige. Men de vil ikke. Which is sad.

Burde bruke tid til å gjøre matte.

Erika har forelsket seg i mink-jakken min. Som er forståelig. For den er vidunderbar.

Narcissisme på nasjonalt plan

2009-01-24T17:28:00.000-08:00

Ok. Jeg vet ikke om jeg er alene her, men jeg er irritert. Kraftig irritert. Som en katt som har blitt poket med en pinne i et par timer.

Obama. Han er en karismatisk taler, en intelligent mann, og sannsynligvis et bra valg for amerikanerne. Men talen hans fra innvielsessermonien (eller det utdraget jeg leste i morges) hadde et par punkter som poket min metaforiske katt right in its man-buisness. "USA er igjen klare til å lede (...)" og noe annet sånt pjatt. Virket som de mente lede mer enn bare sitt eget folk, men hey what do I know.

Daily Show med John Stewart, en meget kul, meget morsom, og også intelligent mann. Snakket om de globale problemene i "the world Obama has inherited". Hm.

Altså, hvis det er hele verden denne mannen nå skal styre, burde ikke vi andre også hatt stemmerett? Misforstå meg rett, jeg har ikke noe imot Obama, jeg er fullstendig en Obama-supporter. Men det spiller ingen rolle. For han er ikke lederen av landet jeg lever i.

USA er (eller hvertfall var og kan bli igjen), verdens mektigste nasjon. Men det virker som om landet har latt dette gå til hodet på seg og utpekt seg selv til globale politimenn, as it were.

Mennesker er mennesker alle steder. Tror de ikke at mennesker i andre land også har lyst til å ha det godt? Folk liker generelt ikke å bli undertrykt og diskriminert mot (unntatt noen paraphilia-folk, men la oss ignorere dem for øyeblikket). De har en tendens til å gjøre opprør og sånn. Og det er mulig jeg er overstadig håpefull og positiv, men jeg tror ikke at det finnes onde mennesker. Bare ignorante. Alle overklassemennesker syns ikke det er moro å være slem med de nedre klassene. Jeg har stor tro/naivitet om at, hvis de får lov til å finne det ut for seg selv, så vil gode mennesker finne et system som fungerer for deres samfunn.

Det som skjer når noen store og mektige kommer og skal bestemme over alle andre, er at de mindre mektige seetter seg på bakbeina og blir irriterte (katt+pinne=not cool). Det er så mye nyttigere å være manipulerende enn bombastisk. Hvis du absolutt skal blande deg.

Når noe er en direkte trussel mot din nasjon, greit, gjør noe med det. Men ikke oppfør deg som om du vet best og alle bør gjøre som du sier, selv om du kanskje har rett. Det gir deg bare en royally pissed off katt.

Og kanskje det tar lang lang lang tid før de gode mennskene har dannet et system som gjør sitt beste for alle. Men da vil de ha en stolthet for systemet, og de vil forsvare det, slik som amerikanerne gjør med sitt. Fordi de bygget det fra bunnen. Hva ville skjedd om noen internasjonale politi-nasjoner hadde slått ned på USA for indianerene eller negrene? Blandet seg i borgerkrigen og tatt fra dem atomvåpnene i den kalde krigen? Ville de utviklet seg slik som de har?

Norge ble beskrevet som "en nasjon villmenn, det er ikke noe poeng å gi dem støtte, de vil bare drikke det opp mens kvinnene deres føder alt for mange barn". Og dette her er ikke lenge siden altså. Ikke mer enn 100-200 år. Vi hadde en fordel i oljen og det at vi var blonde og hvite og ikke ble diskriminert mot slik som mange andre folk. Andre folk vil sikkert trenge hjelp, fordi ressurser er ikke jevnt fordelt, og historien har ikke vært rettferdig. Men, helvete heller, USA oppfører seg som en mor hvis barn prøver å forlate redet, og hun vil bare ikke slippe taket og snakker om klesvask og lån og hvor farlig det er å gå gjennom byen om natten og du må kle ordentlig på deg og klarer du å styre økonomien din og leser du nok til eksamen, du vet du må virkelig jobbe nå, og jeg tror du må komme hjem hvis du er forkjølet, du vasker jo aldri ordentlig og får du i deg nok grønnsaker? Helt greit og sjarmerende i små doser, men over et visst punkt og du slutter å ta telefonen når din mor ringer.

Det er USA.

Så jeg håper Obama kan konsentrere seg litt mer om sitt eget lands problemer, og å prøve å gjøre det så bra og rettferdig som han kan, takle direkte trussler og folk som aktivt vil angripe USA, og gi hjelp når det BLIR SPURT OM. I cannot stress that last one enough.

sinte katter fører som regel bare til ekstrem smerte for absolutt alle.

Badekar

2009-01-13T06:32:00.001-08:00

Nr. 1 grunn hjemme er bedre enn sykehus :)

The Viking

2009-01-10T04:00:00.001-08:00

Kjærester som kommer på besøk og tar bilder av elendigheten...

dryppdrypp*

2009-01-09T11:49:00.001-08:00

Dette var jo lite fett

Mine Fine Julekjoler =)

2009-01-03T01:56:00.001-08:00

Max Manus

2008-12-31T07:44:00.000-08:00

En god film, by all means, dramatisk og med gode karakterer, velspilt og velregissert. Men det som er så viktig med denne filmen er at det er tilnærmet sant alt sammen. Disse folkene levde, Sønsteby lever fremdeles, og arbeidet de gjorde forandret muligens krigens utfall dramatisk.

De var forskjellige menn, medlemmene av Oslogjengen. Sønsteby var den forsiktige, den som var best på å gjemme seg i skyggene, og han som best forstod viktigheten av et trygt nettverk. Gregers var han som skjønte hva bruken av propaganda kunne gjøre, hvor viktig det var å aktivisere sivilbefolkningen, og å beholde en nasjonal ånd. Max Manus selv var mer en handlingens mann, alltid klar, alltid livredd, men alltid modig.

De var lojale og patriotiske, ofret livene sine for det de trodde på, Tallaksen, som hang seg selv i fengsel heller enn å risikere å røpe noe som kunne føre Gestapo til resten av gjengen.

Og det skjedde alt sammen. Og det var ikke bare Oslogjengen heller, det var flere motstandsgrupper rundt om i landet, og i andre land, som døde, mistet og som vant.

Jeg gikk og så filmen med farmor og farfar, som begge levde under krigen. Farfar var mellom 14 og 19 i okkupasjonstiden, og jobbet som løpegutt for en av de bergensbaserte gruppene. Han ble banket og truet, men fortsatte likevel. Og han satt på kanten av setet sitt, tok aldri øynene av lerretet. Farmor også, selv om hun såvidt var tenåring i 1945.

Og ansiktene deres etterpå. Triste og glade, og farfar med stolte skritt.

Jeg er stolt, og lei meg, på farfar sine vegne for de han kjente, som var så lik Manus og de andre, som døde og mistet og vant. Og jeg er glad de fortsatt lager slike filmer, skriver slike bøker, og fortsatt husker. Og også husker på de tyske soldatene, som mange ikke var dårlige mennesker, men bare vanlige unge menn som ble innkalt til en krig de ikke alltid forstod, og som ville hjem til familier og venner.

De også døde og mistet.

Go your own way =)

2008-12-25T13:17:00.001-08:00

Stop this train

2008-12-24T00:13:00.000-08:00

I wanna get off and go home again
I can't take the speed it's moving in

(...)

don't know how else to say it
don't wanna see my parents go

(...)

so scared of getting older
I'm only good at being young

(...)

we'll never stop this train

once in a while
when it's good

(...)

you don't miss a thing 'til you cry when you're driving away in the dark

jeg hadde så totalt bursdag

2008-12-13T19:35:00.000-08:00

ELSK PÅ MEG YAY!

opp-ned-ingrid

2008-12-03T10:44:00.001-08:00

1 stk matteeksamen
1 stk uforberedt ingrid
1 stk tilbud om masse gløgg fra
1 stk yummy kjæreste

--> fyllasjuk på eksamen?

PEERIODESYSTEMET I SIN HERLIGHET!

2008-11-19T09:54:00.000-08:00

Many many tried, but no one succeded, until from the darkness (Russia) came, unsuspected, like a white knight of organization, Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev with his periodic table of wonder and beauty!

*kremt*

I 1869 kombinerte russeren tidligere forskeres arbeid til en forståelig og logisk tabell av de kjente grunnstoffene, med tomme plasser for grunnstoffer som ikke var oppdaget enda, men som han teoriserte ville oppdages i fremtiden (poeng: Mendelejev!).

Systemet er basert på atomenes økende atommasser, og i dette systemet oppstår en slags perioder (ergo, periodesystem), der grunnstoff nr.1 i en periode lignet grunnstoff nr. 1 i etterfølgende periode. Behold fødselen av grupper. Grunnstoffene i de vannrette rekkene er i samme periode og har like mange elektronskall, og grunnstoffene i de loddrette rekkene er i samme gruppe og har like mange valenselektroner (elektroner i det ytterste skallet når atomet er nøytralt).

Senere har man funnet ut at atommassen ikke har så mye å si for rekkefølgen grunnstoffene bør plasseres i, men heller antallet protoner i kjernen. Nøytronets eksistens gjør at et atom med færre protoner kan ha større masse enn et atom med flere protoner.

Dagens periodesystem!:

Det er en egen organisasjon som bestemmer hvordan periodesystemet skal se ut i dag, nemlig IUPAC (haha Tupac), som står for International Union of Pure and Applied Chemistry. DAgens periodesystem har 112 grunnstoffer, og de 103 første har offesielle navn. De resterende krangles det om. Fra periodesystemet kan vi lese grunnstoffets navn, symbol, atomnummer, elektronfordeling og atommasse. De fargelagte feltene gir deg også en idè om atomets kjemiske egenskaper, og om de er ved 25 grader og 1 atmosfæres trykk (ved havoverflaten) er gass, væske eller fast stoff.

De 18 forskjellige gruppene kan også gi oss en del informasjon:

I gruppe nr. 18 og hovedgruppe 8 finner vi edelgassene. de er alle gasser ved romtemperatur, svært stabile, og har alle 8 valenselektroner (helium har 2). 8 valenselektroner gjør atomene all happy inside, like the sunset on the snow around a flickering fire in the winternight, og det er derfor de tar opp og gir fra seg elektroner og ioniserer seg selv. Blant edelgassene øker smelte- og kokepunkt nåt atomnummerene blir større, kokepunktene er lave, og det er liten forskjell mellom smelte- og kokepunkt.

I gruppe nr. 1 og hovedgruppe 1 finner vi alkalimetallene. Alle disse stoffene gir en alkalisk, eller basisk, løsning når de reagerer med vann. Alle er metaller med bare ett valenselektron, som de gjerne gir fra seg, og derfor har de lett for å reagere med andre stoffer. Ingen av alkalimetallene finnes fritt i naturen. Hydrogen er plassert oppå alkalimetallene, men er ikke med i denne gruppen. Plasseringen skyldes at hydrogen også har ett valenselektron. Smeltepunkt og kokepunkt synker når atomnummeret øker.

I gruppe 2 og hovedgruppe 2 finner vi jordalkalimetallene. De ligner mye på alkalimetallene, har to valenselektroner, og smeltepunktet avtar med økende atomnummer, mens kokepunktet er uregelmessig.

I gruppe 17 og hovedgruppe 7 finner vi halogenene. De er ikke-metaller. Halogen betyr saltdanner, og gruppen heter dette fordi de fire første stoffene reagerer lett med metaller og danner salter. Som salter finnes de overalt i naturen. Både smelte- og kokepunkt øker med økende atomnummer. Halogenene har 7 valenselektroner, og tar derfor gjerne til seg ett elektron. Halogenene alene er svært giftige.

Innskuddstoffene finnes mellom jordalkalimetallene og bor-gruppen. De fleste av dem har ett eller to elektroner i ytterste skall, og danner ioner. I 6. periode er det ett stort sprang, mellom grunnstoff nr. 57 og nr. 72. Grunnstoffene mellom kalles for lantanoidene. Det er et tilsvarende sprang i periode 7, og grunnstoffene mellom her kalles for actinoidene, fordi de kjemisk ligner grunnstoffet actinium.

Med et par unntak finner vi alle grunnstoffene frem til atomnummer 92 i naturen, enten i ren tilstand eller i herlig samliv med andre grunnstoffer. De resterende grunnstoffene er bare fremstilt kjemisk i laboratoriet, og er radioaktive (som vi også *sigh* skal komme tilbake til i kjernefysikken).

atommodeller

2008-11-19T09:08:00.000-08:00

Ved forsøk har man funnet ut at massen til et hydrogenatom (som har ett proton og ett elektron, altså det minste grunnstoffet) er 0,000 000 000 000 000 000 000 000 00167 kg. Ikke ekstremt stort altså. For å slippe alle nullene kan det skrives som 1,67 * 10^-27 kg.

Siden dette tallet bare er irriterende komplisert er det innført en egen enhet for atommasse: u (unified mass unit). Protonet og nøytronet har hver en masse på omtrent 1 u, og elektronets masse er omtrent 0,5 % av det igjen. For å holde styr på alt dette her har forskerne innført begrepene protontall, nøytrontall og nukleontall. Protontall og nøytrontall er selvforklarende, og nukleontall er tallet på nøytroner og protoner til sammen i atomets kjerne.

Ett grunnstoff (i eksempelet karbon) kan ha fvarierende antall nøytroner, og da forskjellig nukleontall og forskjellig masse, og disse variasjonene kalles isotoper. Noen isotoper finnes oftere i naturen enn andre, og det er gjennomsnittsmassen av alle isotopene vi finner i periodesystemet under atommasse. Visse isotoper har ustabile kjerner, og blir da radioaktive (kreftfremkallende greier, not pretty).

Elektronfordelingen til et atom forteller oss hvordan elektronene er ordnet rundt kjernen. Som med solen og planetene ferdes noen elektroner nærmere rundt kjernen enn andre (ulikt planetene finnes det ikke liv i den tredje banen. Tror vi. Det hadde vært disturbing).

I elektronskymodellen (ovenfor) tenker vi at atomkjernen er omgitt av en eller fler elektronskyer i bestemte avstander fra kjernen. Prikkene i skyen står ikke for ett elektron, men for sannsynligheten for at vi finner et elektron der (Prøv å ikke tenk for mye på det). I et nøytralt litiumatom, slik det på bildet over, er det bare tre elektroner, og to av elektronene finner vi i den innerste ringen av sky helt inne ved kjernen, og det siste i den store skyringen utenfor. denne elektronfordelingen (hvis du skal være proff: elektronkonfigurasjonen) bestemmer grunnstoffets kjemiske egenskaper.

Over er det et bilde av Litiumatomet når vi bruker skallmodellen. De grå prikkene er elektronene. Elektroner i forskjellige skall har forskjellig energi. Jo nærmere ett elektron er kjernen, jo større tiltrekningskraft er det mellom de to (love is in the air), og hvis et elektron som ligger i det innerste skallet vil ut til det utenfor, må vi tilføre energi (breaking up is hard to do). Dermed får elektronene mer og mer energi jo lenger de kommer fra kjernen. Det innerste skallet kalles for K-skallet, og det fortsetter utover med L-skallet, M-, N- osv.

I K-skallet finner vi to elektroner som begge har like stor energi (mormoner-forhold?), i L-skallet er det derimot to ulike energinivåer, i M- tre energinivåer osv. Det laveste energinivået i et skall har to elektroner (vanskelig å ha like nære forhold til mer enn to personer samtidig altså, ta lærdom). Det nest laveste kan inneholde 6 elektroner, det over der igjen 10, over der 14 osv. Elektronskyene på de ulike energinivåene har også ulik form.

Uansett. Elektronene i K skallet har lavere energi enn elektronene i L-skallet, og L-skallet har lavere energi enn M-skallet. I M-skallet blir ting litt mer komplisert. M-skallets 3. energinivå ligger så høyt at det ikke fylles før det laveste energinivået i N-skallet er fylt. Så grunnstoffet Kalsium vil altså få to elektroner i K-skallet, 8 i L-skallet, 8 i M-skallet og 2 i N-skallet. Elektronene i det ytterste skallet kalles for valenselektroner.

Periodesystemet og sånt

2008-11-19T08:03:00.000-08:00

Folk har lenge lurt på hva naturen er byggetr opp av. de smarte hverfall. resten tenkte mer på poteter og sånt. Som også forsåvidt er viktig. Mat er bra.

Anyway. I dag forklarer vi det vi observerer med at alt er bygget opp av atomer. Atomene er pittepittesmå. I punktumet etter denne setningen er det plass til flere millioner av dem. Which is awesome. Siden de er så små at de er vanskelige å observere med selv det sterkeste mikroskopet, må vi gjøre eksperimenter for å finne ut hvordan de er bygget opp, hvordan de henger sammen med hverandre, og for å påvise at de faktisk, you know, ER der.

Stoffer som er bygget opp av bare en sort atomer kaller vi for grunnstoffer. Med type atomer mener vi atomer som har alle har like mange protoner i kjernen. Vi kommer tilbake til protoner og kjerne og slikt.

D. I. Mendelejev publiserte i 1869 et fullstendig system der grunnstoffene var ordnet på grunnlag av antallet protoner i kjernen (atomnummer), og videre da atommassene (kommer tilbake til atommasser). Periodesystemet vi bruker i dag bygger på Mendelejevs system. Periodesystemet kan sammenlignes med bibelens ti bud. Bare mer relevant. Og ikke et produkt av en fyr på fleinsopp som vandret opp på et fjell. Vi går i hvert fall ut i fra det. Mendelejev kan selvfølgelig ha vært totally baked. Men det er ikke relevant (selv om det hadde vært litt kult).

Det at verden er bygget opp av små partikkler er ikke en ukjent eller spesielt ny teori. De greske naturfilosofene Demokrit og Leukippos mente at alle stoffer var bygget opp av evig eksisterende udelelige små deler. Ordet atom stammer fra deres teorier (atomos=udelelig). det ble selvfølgelig funnet ut senere at de tok feil, og atomene kunne deles opp i protoner, nøytroner og elektroner, som kaltes for elementærpartikler fordi man mente at de var de udelelige grunnleggende byggestenene i universet. Så delte man dem opp i kvarker og sluttet å kalle ting for udelelig, for å unngå awkwarde bortforklaringer i fremtiden.

Atomteorien i dag bygger mye på Demokrits teorier. Han mente at atomene ikke ligger tett inntil hverandre, men at det er tomrom rundt dem og de er i konstant bevegelse. I fast stoff mente han at atomene lå tettere sammen enn i væske, og tettere i væske enn i gass. Logisk mann dette her. Atomene beveger seg rundt omkring, og når de støter sammen (tenk radiobiler på tivoli, men med magneter på kanten) frastøter noen hverandre, mens andre atomer (radiobiler) hernger sammen og danner synlige gjenstander (store underholdende klynger med radiobiler som kan sammarbeide om å bringe alle de andre radiobilene under sin kontroll og WORLD DOMINATION IS IMMINENT!!! MOHAHHAHA!!!).

I begynnelsen gjorde man ikke eksperimenter for å bevise teoriene sine (den vitenskaplige metode: masse masse masse eksperimenter), man bare lagde underholdende og plausible teorier og prøvde å overbevise alle andre om at man hadde rett med slåente argumenter (styrte gjerne unna referanser til motstanderes mødre).

Aristoteles (som du sikkert har høsrt om hvis ikke du har bodd under en stein hele livet. En stein inni en pitteliten hule. Oppi et høyt fjell. På en liten øy i Stillehavet. Som aldri har hatt kontakt med omverdenen fordi det ikke vokser noe nyttig der.) var ikke enig med Demokrits teori, han hadde vanskelig for å akseptere ideen om et tomt rom. Han mente at verden var sammensatt av urstoffene vann, ild, jord og luft, og innførte også et nytt element; eteren, som han mente verdensrommet var oppbygget av. Her ser vi nytten av eksperimenter, siden Aristoteles her tok monumentalt feil, og eksperimenter i de tidlige stadiene hadde forhindret mye unødvendig leting etter verdensrom-eteren. Som ikke finnes. Fordi teorien er feil.

Under innflytelse av Aristoteles lære oppstod alkymien (de vises stein, lage gull og slikt), som er en rimelig bortkastet praksis, bortsett fra at den gav opphav til det vi i dag beregner som kjemi. Naturforskerne brøt med alkymien og kom tilbake til Demokrits idè om atomer, og de begynte å påvise grunnstoffer.

Jonh Dalton tok steget videre og begynte å bruke modeller for å forklare hvordan atomer så ut. Det at modellene hans ikke var så veldig avanserte (en sirkel. Men en bokstav inni. Men så er ikke hjulet så komplisert heller) var mindre viktig. En mye kulere modell enn Dalton sin:

Så oppdaget man elektronene og ting tok virkelig av (og også en del irritasjon med navnet atom, siden atomene nå definitivt ikke kunne defineres som udelelige lenger). Elektronene var negativt ladet, og de fant ut at atomene i seg selv var elektrisk nøytrale, og og at hele atomet hadde mye mye større masse enn elektronene.

Forskere var gjennom en del modeller (rosinbolle-modellen blant annet) før de fant frem til den kule greien på bildet ovenfor. Ernest Rutherford gjorde en del eksperimenter (de spesifikke eksperimentene gås nærmere innpå i kjernefysikken, som forhåpentligvis vil komme senere) og fant ut at:

1. Atomets masse og positive ladning er samlet i sentrum av atomet, altså i kjernen

2. Kjernen er veldig kompakt og liten

3. I god avstand fra denne kjernen (en hel del større enn på bildet. Tenk deg et punktum som kjernen. så tenker du et par fotballbaner fra punktumet, der er elektronene. Ish.) er det så mange negativt ladde elektroner at kjernens positive ladning nøytraliseres.

Den avbildede modellen kalles for Bohrs elektronskallmodell og tar inspirasjon fra planetenes ferd rundt solen. Elektronene går ikke i bestemte baner rundt kjernen slik som planetene however, men de befinner seg en bestemt avstand fra den at all times.

Senere oppdaget man at atomkjernene også inneholder nøytroner, som er elektrisk nøytrale partikler som gir atomene forskjellig masse. Et grunnstoff kan ha forskjellig antall nøytroner i kjernen, og alle de forskjellige variasjonene kalles for isotopene til grunnstoffet. Why only God knows. And possibly Newton.

Uansett. Elektronene som farer rundt kjernen (skikkelig skikkelig fort) betegnes med e-. De har altså èn negativ ladning, aKa elementærladningen. Protonets ladning kalles e+, siden den da er like stor som elektronets ladning bare positiv (tungen rett i munnen!).

I nøytrale atomer er det like mange elektroner som protoner, og de balanserer hverandre ut. Atomene kan imidlertidig gi fra seg eller ta opp elektroner, og vi får da positivt eller negativt ladde ioner av grunnstoffene.

KFK and other shit

2008-11-17T18:55:00.000-08:00

I 1930-årene fant Thomas Midgley (vitenskapens svar på George W Bush; velmenende, men desverre like inkompetent som beverballer som prevansjon) nye bruksområder for gasser tidligere brukt i blant annet brannslukkningsapparatetr, de kunne erstatte amoniakkgass i kjøle- og fryseanlegg (kjøleskap og frysebokser og slikt that is). Amoniakkgassen var både giftig og brennbar, så disse nye ufarlige KFK-gassene kom som en lettelse for husmødre lei av åfornye testamentet hver gang de skulle lage middag. Midgley demonstrerte gassens fabelaktighet ved å innhalere gassen å så blåse ut et stearinlys (muligheten for at han ikke innhalerte en ting og bare blåste ut lyset med... you know... pusten sin, er tilstede).

KFK står for klorfluorkarboner, og består (obviously) av grunnstoffene klor, fluor og karbon. De ble mye brukt i kjøleskap, spraybokser (hårspray) narkosemidler, løsemidler, og i fremstillingen av blant annet skumgummi. Husmødre med gigantisk hår, narkotikaproblemer og en fetish for skumgummi over hele verden frydet seg fillete.

Etter et par år, however, begynte Midgleys evne til å gjøre alt han tok på om til miljøkatastrofer å vise seg. I begynnelsesn av 1970-årene ble det foretatt forsøk på hva som skjedde med de stabile KFK-gassene når de ble sluppet ut i atmosfæren, noe Midgley overhode ikke hadde tenkt på. Fordi han var en idiot. En velmenende idiot, men fremdeles.

Ved hjelp av teoretiske og matematiske modeller gikk forskere (Sherwood Rowland og Mario Molina) gjennom alle tenkelige reaksjoner KFK-gassene kunne gjennomgå i atmosfæren. Fritidsproblemer? Kanskje, men de reddet verden (eller australske sauer som ble blinde, men po-tay-to po-ta-to.), the geeks shall inherit the earth!

Anyhow. Det at KFK-gassene er så stabile gjør at de kan overleve i lang lang tid uten å bli nedbrutt, og i sitt lange lange liv tar de til slutt seg en liten ferietur til stratosfæren, hvor de begynner å planlegge verdensødeleggelse. Som en hver ferierende pensjonist.

Når KFK-gassene kommer opp til stratosfæren blir nemlig den ultrafiolette strålingen fra solen sterk nok til å bryte av klor-atomet fra KFK-molekylet (alzheimers? Hm, kanskje på tide å gå bort fra pensjonist-metaforen), og kloratomet, en nå fri radikal, binder seg til ene oksygenatomet i ozon, og danner oksygengass og ClO. Det er ikke bra. Vi liker Ozon. Ozon forhindrer en del av solens strålinger til å komme ned her på jordoverflaten til oss, og uten ozonlaget blir sauer blinde i Australia og hopper utfor klipper, og sjansen for hudkreft øker. Blant annet.

Men ikke nok med at klor ødelegger Ozon. ClO ødelegger også ozon. De reagerer med hverandre, og klor går tilbake til å være et fritt radikal, klar til å radikalisere flere ozonmolekyler, og de resterende oksygenatomene har blitt gjenfødt som to oksygengassmolekyler. Slik kan et KFK-molekyl ødelegge ikke bare ett ozon-molekyl, men flere tusen. Fuck Thomas Midgley.

De gjorde en hel del ozonmålinger over Antarktis for å finne ut hvor landet lå (over Antarktis. Men var det nok ozon i dette landet?), og resultatene viste at ozonlaget var blitt sterkt uttynnet etterhvert, og hypotesen om at KFK-gassene begikk genocide på ozonmolekylene ble godtatt, og bruken av KFK-gasser forbudt.

Sidenote: En annen grunn til å mislike (les: skulle ønske han aldri ble født, eller i hvert fall kunne tatt opp maling eller fugletitting eller noe i stedet for vitenskap den inkompetente løken) Thomas Midgley er involvering i innføringen av tetraetylbly i bensin. Tetraetylbly gjorde at motoren ikke lagde bankelyder. Forbindelsen er også meget giftig og gjør at det oppstår blyforbindelser i eksosen. Blyforbindelser i eksosen gjør dette:
Det er en baby. En døende baby. Med blyforgiftning.

Thomas Midgley --> Aged Slimy Moth?

Hand me down

2008-11-15T18:13:00.000-08:00

Lykke.

Lykke…

L Y K K E

Hm.

Hvorfor er det vanskeligere å ha alt du ønsker deg? Du får de tingene du trodde var det som skulle til for å gjøre deg lykkelig. Også ender du opp med å sitte hjemme alene, ingen alkohol to speak of, utestedene er stengt, og med et data-keyboard med en humørsyk f-tast.

Sex in the City filmen og sjokolademelk. Og Dave Matthews Band (som virkelig eier btw, hvis du er into den emo-eksistensielle shiten. Sånn som jeg tydligvis er for øyeblikket. *Sigh*).

Når alt er fantastisk blir du plutselig redd for å miste det. Du vil nesten kaste alt det gode på søppelhaugen, bare sånn at du vil slippe å miste det. Eller så mistror du livet ditt. Du vet av erfaring at du har det aldri bra. Ikke så bra. Så hvis du finner deg i en situasjon uten noen negative aspekter får du umiddelbare Truman-show vibber. For det skjer ikke. Det har ikke skjedd. Det er sånt som skjer andre folk.

Og jeg vet ikke alltid om jeg vil at det skal skje meg. Jeg vil ikke bli vant til å ha det så fint. Det er bare vanskelig å komme over. Og det kommer til å komme en tid når jeg må komme over det. The human contidion er ikke skapt for konstant ha-det-bra-het. Det ender. Alle tilstander ender. Og jeg vet ikke om det faktisk er bedre å ha hatt noe for så å miste det. Hvis du aldri har det vet du ikke hva du går glipp av.

Charlotte i Sex in the City filmen: ”I’m so happy I’m terrified”.

Å være en alkoholisert gammel dame med masse katter virker ikke så gale. Ikke i forhold til å være virkelig lykkelig, for så å miste det, å leve resten av livet bare i leting etter noe som kan gi deg den følelsen igjen.

hjemme kanskje?

2008-10-28T14:41:00.001-07:00

just you and me and the motherfuckin snakes

2008-10-11T10:29:00.001-07:00

Fysssssik

2008-10-08T11:50:00.001-07:00

Lys

Et spørsmål som folk som tenker for mye har spurt så lenge vi kan huske er ”hvordan kan vi se tingene rundt oss?”. Og de som virkelig overarbeider hjernene sine legger til ”hva er det ved disse tingene som gjør at de har forskjellige farger?”. Greit nok, det er ganske interessante spørsmål når de først er blitt stilt, men de første som begynte å dedikere tid til å finne ut av dette her kan seriøst ikke ha hatt så mye annet å gjøre på. Men de kom frem til læren om lys. Hvilket gav oss lysende musematter og selvlysende kroppsmaling. Som er kult.

Vi er alle avhengige av den informasjonen som kommer til oss gjennom lys for å komme gjennom hverdagen. Hvis ikke man er blind. (Da er man mer ”fuck you lys, jeg trenger deg ikke jeg har like, supersonic hørsel og shit. Daredevil-style. Oh yeah. Men kan noen vise meg hvor dopapiret er, jeg må bommelomme.)
Ved hjelp av lys får vi (de seende) kunnskap om fjerne stjerner og galakser, og om det virvaret av elektroner, protoner og nøytroner som danner atomer, det vil si mennesker, sjokolade, internett og det meste annet, faktisk alt annet, i historien. Og verdensrommet. Ever.

To oppdagelser ved overgangen til 1900-tallet fikk avgjørende betydning for kunnskapen vi i dag har om naturen: Målinger av lysfarten sannsynlighetsgjorde Einsteins relativitetsteori (vitenskapsmenns svar på sjokoladefontener og bikinikledde supermodeller. Som bader i sjokoladefontenen. Og vil ha selskap), og oppdagelsen av hvordan lys virker på fotoceller, satte forskerne på sporet av hva elektronene, protonene og nøytronene faktisk bedriver. Hvilket er kult. Visstnok.

Refleksjon. Absorpsjon. Transmisjon.
Når lys går gjennom luft og treffer noe annet (la oss si glass), kan det bli reflektert (speilbilde i et vindu?), absorbert (glasset blir varmt) eller transmittert (solen skinner, det er tidlig morgen, noen åpner gardinene. Helvete skjer. Lyst. Du våkner. Not cool.). Vanligvis er det en blanding av de tre. Det at glasset blir varmere når lyset skinner på det betyr at lys transporterer energi, og at energien i lyset blir til varme når det blir absorbert. Noe maurdrepende snørrunger har visst i årevis.

Hvitt papir og snø reflekterer mye av lysstrålingen, blankpolert sølv enda mer. Faktisk opp til 99% av lyset blir reflektert av polert sølv og aluminium. En svart genser reflekterer nesten ikke noe av lyset. Den absorberer det meste. Og blir forferdelig varmt. Svarte sommerkjoler skjer sjeldent.

Når lys faller vinkelrett inn på glasset, reflekteres omtrent 4% av lyset. Ikke mye altså. Det meste blir transmittert (lav morgensol = not cool), hvis ikke glassplaten er seriøst tykk. Når lyset kommer skrått inn på glasset blir mye mer lys reflektert. Derfor er det mulig å se mannen tre seter foran deg plukke seg i nesen på bussen, men hvis du ser på deg selv i vinduet er det nesten umulig å se deg selv plukke deg i nesen.

Refleksjonsloven
Allrighty! Skinn en lysstråle inn mot et speil (hvis du tilfeldigvis har en konserntrert lysstråle fra en laser og er en supervillain i the Powerpuff Girls, bruk den). Den strålen som kommer ut av laseren og treffer speilet kaller vi for innfallstrålen. Strålen som blir kastet tilbake fra speilet kaller vi for refleksjonsstrålen (duh). Tenk deg at du har en linje som står vinkelrett på speilet fra det punktet innfallstrålen treffer, denne linjen kaller vi innfallsloddet. Og tenk deg så at du har en flate som står vinkelrett på speilet og går igjennom refleksjonsstrålen og innfallstrålen. Denne kaller vi for innfallsplanet. Vinkelen mellom den innfallende strålen og innfallsloddet kaller vi for innfallsvinkelen (sjokk!), og vi bruker symbolet for den greske bokstaven alfa (som jeg ikke vet hvordan man får til på datamaskinen) og en liten i for å beskrive denne. På den andre siden blir vinkelen mellom den reflekterte strålen og innfallsloddet kalt for refleksjonsvinkelen, og markert med alfar.

Innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen er alltid like store, og begge ligger i innfallsplanet. Vi kaller refleksjonsloven for en naturlov (fordi vi har lyst). Skrevet matematisk blir det alfar=alfai. En utrolig mengde ord for å beskrive et utrolig enkelt fenomen egentlig. Men there you have it.

Speiling og diffus refleksjon
Refleksjon kommer i to varianter. Hvis du skal se deg selv eller neseplukkende busspassasjerer i en overflate må den være jevn og glatt. En matt overflate er ujevn, og ikke så fantastisk nyttig for din neseplukkende fetish. Forklaringen på dette er at hvis speilet er plant, altså jevnt, så er alle innfallsloddene paralelle. På en ujevn overflate vil innafllsloddene ha forskjellig retning fra punkt til punkt.

Når du ser på et objekt i et speil, så ser det ut som om strålene fra et punkt på objektet (la oss si en ølflaske. Mmm… øl…) kommer fra et punkt bak speilet. Denne innbilte plasseringen av ølet kalles det virtuelle (innbilt eller tenkt, som de fleste tenåringsgutters evne til å oppføre seg som sinnsfriske mennesker) bildet av ølet. Den innbilde plasseringen av ølet er like langt bak speilet som den egentlig plasseringen av ølet er foran speilet. Refleksjonslov ftw.

En ikke jevn overflate, som for eksempel papir (papir er full av porer, pittesmå, men gjør allikevel en stor foskjell), gir det vi kaller en diffus refleksjon. Det at refleksjonen er diffus gjør at vi kan se overflaten på papiret, i for eksempel helt glattpolert sølv ser vi bare refleksjonen av ting rundt flaten. Det at du kan se skitt på speil er fordi at skitten ligger oppå speilet og gjør at flaten da ikke blir helt jevn. Og/eller at du har tegnet på speilet med tusj.

BrytningOK! Nå kommer en ekstremt komplisert forklaring. I en ekstremt lang setning. Men forhåpentligvis maker den sense likevel. Når en lysstråle kommer fra luft og treffer grenseflaten mellom luft og glass. Er det bare en liten del av lysstrålen som blir reflektert

Kjemiens Verden

2008-10-01T09:02:00.000-07:00

Kjemiens verden er rimelig fancy. Kjemien er det som gjør oss (det vil si vitenskapsmenn uten sosialliv eller maskiner i en fabrikk) i stand til å hente ut stoffer i naturen og omforme dem til nye stoffer med andre egenskaper, eller bruke dem som energikilde. Uten kjemi hadde vi ikke hatt bensin til bilene våre, fuktighetskrem til de sprukne neglebåndene våre, arsenikk til de irriterende ektefellene våre (frem til1836 i alle fall. De har tester for arsenikk i våre dager. Nøyaktige og definitive tester. Så… ikke forgift ektefellen din.) osv.

Når du tenker olje og gass tenker du bensin og energikraftverk am I right? Vel, det er faktisk ikke bare energikilder men også råstoff for en hel masse produkter. Vi fremstiller fargestoffer, parfymer (et annet virkestoff i parfymer er nebbet til kjempeblekkspruten, men det trengte du sikkert ikke å vite), nylonstrømper, medisiner, plantevernmidler, masse masse plastikk, osv. Fra olje og gass. Takket være kjemi. Imponerende? Bergarter og mineraler klarer vi også å gjøre om til metaller, legeringer (en jevn blanding av to eller flere grunnstoffer. For eksempel brukte i bronsealderen den tidligere nevnte arsenikk i bronse for å gjøre den sterkere. Ikke slikk gamle bronsegjenstander.), glass osv. Til og med luften vi puster klarer vi å gjøre om til andre ting, for eksempel kunstgjødsel. Jada. Kunstgjødsel ut av tynne luften. Vi (kjemikere uten sosialliv) har skills.

Mange av disse stoffene vil du sikkert være enig har gitt oss høyere levestandard og bedre livskvalitet, men andre igjen truer vår eksistens. For eksempel atombomber, hydrogenbomber, Large Hadron Collider osv.

Samfunnet i dag står også over en del store utfordringer. Jordens befolkning (menneskene altså, de andre artene not so much) øker i stort tempo, naturen rundt oss blir ødelagt av blant annet sur nedbør, økt drivhuseffekt, redusert ozonlag, giftstoffer og utslipp (hvis du tenker på menneskeheten som en student, så er jorden en leilighet fylt av pizzabokser, sneiper, og muligens en død katt, vi har i hvert fall ikke sett Rasmus på en stund, og det er en merkelig lukt i hjørnet bak skapet). Både enkeltmennesket, bedrifter og regjeringer tar mange dårlig gjennomtenkte beslutninger som fører til metaforiske døde katter i naturen. Alle disse beslutningene stiller krav til nye og bedre løsninger for matproduksjon, alternative energikilder og hvordan vi kan skape en utvikling som tar bedre vare på naturen, aKa holder Rasmus i live og frisk.

Norge er et rikt land med høyt utdanningsnivå, og som et rikt land er vi også ansvarlig for prosentmessig en større del av sneipene og pizzaboksene enn land med mindre industrimuligheter. Vi har derfor et ansvar for å utvikle mer miljøvennelige og effektive metoder, selv om de er dyrere. Vårrengjøring for the win. Kjemifaget gir deg en litt mer informert innsikt i hva som faktisk er miljøvennelig, og hva som bare er PR-fluff.

Det at menneskene vil forstå den verden vi lever i har vært en av de tingene som har bidratt mest til samfunnsutviklingen oppigjennom tidene. Det at vi vil forstå hvorfor noe brenner, og hvor varmen kommer fra har gitt oss ovner, det at vi vil forstå hvorfor lynet lyser opp himmelen har vært med på å gi oss elektrisitet. Dagens kjemi virker fra utsiden som om det bare består i å analysere informasjon fra forsøk som er utført med avanserte måleinstrumenter, datamaskiner, briller, crazy hår og en hvit frakk. Det virker sånn fra innsiden også. Men alle måleinstrumentene i hele verden hadde vært poengløse om vi ikke var så fordømt nysgjerrige som art. Forskning foregår i dag både i industrien (godt betalte kjemikere uten sosialliv) og på universiteter (fattige kjemikere uten sosialliv som håper og en dag få godt betalt). Grupper av mennesker som vanligvis ville erklært hellig krig mot hverandre klarer å samarbeide overraskende bra når det gjelder å få svar på diverse vitenskapelige puslespill.

Historien om salbutamol
Astma; not cool. Under et astmaanfall vil bronkiene (luftkanalene) i lungene dine snurpe seg sammen og blokkerer luften på vei ut. Grunnen til at du ikke får nok oksygen er altså ikke at du ikke får luft inn i lungene dine, men at lungene allerede er fulle med oppbrukt luft som nekter å vacate the premesis.

En gruppe, sannsynligvis astmatiske, forskere i den farmasøytiske (folk som fremstiller medisiner) bedriften Glaxo (kjemikere er facinert av navn med x’er og z’er i seg. Dette var ikke de kule barna på ungdomskolen.) startet å jakte på en effektiv astmamedisin, altså en medisin som fikk bronkiene til å utvide seg igjen, i stedet for å behandle pasienten for depresjon som var vanlig på 1930 – 1950-tallet.

De astmatiske forskerne våre fant etter hvert ut at når et menneske blir redd setter kroppen i gang en hel del reaksjoner som skal forberede kroppen på fight or flight. Hjertet ditt begynner å slå raskere, du begynner å svette, og bronkiene dine utvider seg (samme symptomene når du er forelsket. Fight or flight). Disse reaksjonene skyldes at nervecellene I kroppen sender ut stoffet noradrenalin. De astmatiske forskerne arbeidet med å endre noradrenalin på en måte som ville få stoffet kun til å få bronkiene til å utvide seg, men la hjertet og svettekjertlene (her også verdigheten) dine være i fred.

Etter flere år utviklet de et stoff som i alle fall ikke fikk deg til å svette som en middelaldrene gymlærer, nemlig isoprenalin. Dette stoffet virker rimelig direkte på bronkiene, men kan også gi deg hjertebank. Etter å ha slått fast at astmatiske tenåringer som hele tiden tror de er forelsket er forferdelig irriterende, fortsatte forskerne i sin jakt på den komplette astmamedisin. De kom frem til et nytt stoff, nemlig salbutamol som virker utelukkende på bronkiene, som den dag i dag er en av de mest brukte astmamedisinene, og sannsynligvis gjorde forskerne usannsynlig velstående (the geeks shall inherit the earth).

positiv spin

2008-09-26T18:44:00.000-07:00

Har du tenkt over at siden det finnes bøffelmelk, for mennesker som ikke tåler kumelk, så er det mennesker som har som levebrød og melke dette her.

Ble ikke livet ditt akkurat veldig mye hyggeligere?

Let there be light! And planets and such.

2008-09-22T13:41:00.000-07:00

Vi går utifra at vårt solsystem oppstod for ca. 4,5 milliarder år siden. Solsystemet begynte livet som en foster-sky av hydrogen og støv. Denne skyen var restene av andre, eldre stjerner som alt hadde opplevd Guds vrede, og inneholdt alle grunnstoffene vi trengte for å faktisk, bli til. En ganske viktig sak (tenk over hvor heldig du er som faktisk er her. Først og fremst fantes alle grunnstoffene vi trengte i denne skyen, hvis bare ETT hadde manglet hadde vi vært kaputt, tyngdekraften på jorden, temperaturen, avstanden fra solen, hvis noe av det var bare litt annerledes ville ikke liv som vi kjenner det oppstått. Og for ikke å snakke om dine personlige forfedre. Alle sammen [millioner på milliarder helt ned i encellede organismer] overlevde og greide å suksessfullt å reprodusere [hurr hurr]. Hvis vi tenker sannsynlighetsregning er det at du finnes omtrent like sannsynlig som at du skulle spontant eksplodere, akkurat nå. Fremdeles her? Fine greier.).

Uansett. På grunn av tiltrekningen mellom partiklene fortettet skyen seg på midten, og skyen ble skiveformet og begynte å rotere rundt den sentrale massen. Omtrent som en frisbee med en kule i midten. I den sentrale massen ble det jælla mye trykk og jælla varmt, så varmt og trykkfullt at hydrogenkjerner (proton og nøytron-delen av hydrogenatomene) begynte å smelte sammen og danne heliumkjerner. Dette frigjorde enorme mengder energi som gjorde at temperaturen ble opprettholdt, og sammensmeltningen (fusjonen) kunne fortsette. Behold solens fødsel.

Skyen fortsatte å rotere rundt solen (tyngdekraften som gjorde at støvet ikke bare forsvant ut i det tomme rommet) og støvpartiklene kolliderte og festet seg med hverandre, ble til større klumper, som også kolliderte og festet seg, og vi endte til slutt opp med planeter (vår måne ble sannsynligvis dannet ved at en meteor krasjet i jorden da den var bare en smårolling og slo løs en bit som falt inn i en rotasjonsbane rundt den. Finurlige greier tyngdekraften)

Fordi plantene kan utnytte solen til fotosyntese er solen grunnlaget for alt livet på jorden (og også fordi ellers hadde vi bare vært en isklump uten anker, en meteor i rommet, hvis vi i det hele tatt hadde blitt dannet uten solens tyngdekraft). Solen har brennstoff til å lyse i 5 milliarder år til, men i den siste tiden kommer solen sannsynligvis ikke til å være slik vi kjenenr den i dag, enten en rød kjempe eller en hvit dverg, enten vokst og slukt jorden eller krympet og ute av stand til å varme planeten til liv-bærende temperaturer). Livet på jorden er resultatet av lang utvikling, og kan også ha en lang utvikling foran seg hvis ikke vi greier å (metaforisk) bæsje i stykker hele sulamitten. Så hvis du møter på noe som virker mistenkelig romvesen-aktig, spør først, skyt etterpå, det kan være etterkommere av hunden din, på besøk fra fremtiden.

Like etter jorden ble dannet i denne tivoli-bumper-biler situasjonen, så var sammensetningen av atmosfæren annerledes enn i dag. I dag består den av 21% oksygengass O2, 78% nitrogengass N2, 0,03 karbondioksid CO2 (virker lite, men bare en liten økning av denne her gjør at temperaturen vil stige drastisk. Og så vil vi få en ny istid. Forvirret? Polene vil smelte, stoppe golfstrømmen som varmer opp den nordlige delen av Europa, og vi vil fryse over her oppe. Not cool.), og små mengder edelgasser. I den opprinnelige atmosfæren fantes det ikke oksygen. Like at all. Oksygen kom faktisk ETTER liv på jorden, ved at plantene ved fotosyntese skilte den ut som avfallstoff. Yeah. Vi puster plantene sin metaforiske bæsj.

Vi er ikke helt sikker på hvordan den opprinnelige atmosfæren var sammensatt, men den bestod sannsynligvis av nitrogengass med små mengder karbondioksid og vanndamp. Vitenskapsmenn småkrangler konstant om en rekke andre stoffer de også mener kan ha vært tilstede, og hvorvidt disse var viktige for livets eksistens. Men you know, whatever.

Solen bombarderte den unge jorden med ultrafiolett lys (det som gjør deg brun/solbrent/rynkete), jorden var varm (tenk lava. Masse lava) og radioaktive grunnstoffer frigjorde energi til atmosfæren (du vet, sånne som kan gi deg kreft, men som her heller gikk ut i atmosfæren og skapte… you know.. liv), der det dessuten skjede elektriske utladninger i enorme tordenvær. Sååå vi har radioaktivitet, og lyn… Frankenstein noen? Under slike forhold kan organiske molekyler (det vi består av) bli bygget opp av uorganiske molekyler (det vi ikke består av so much). Dette har faktisk blitt gjort i labriatorier (Frankenstein på globalt plan), men uten millioner av år og et par andre detaljer, kan vi ikke skape liv sånn helt enda.

Organiske forbindelser ble altså dannet og løst i vann når jorden var en pittepitte liten nyfødt baby av en planet. I dag mener mange at livet (as we know it) oppstod i en slik suppe av organiske molekyler. Men vi vet ikke. Hele greien med fikenblader og slange og 7 dager kan fremdeles være rett.

*grøss*

Pasteur

2008-09-21T08:28:00.000-07:00

Biologi er naturvitenskap (duh)
Selv om det kanskje virker åpenlyst etter å ha poengtert at biologi er læren om levende ting, så vil jeg altså poengtere at biologi er en del av naturvitenskapen. De andre delene er forholdsvis fysikk og kjemi, og biologi bygger på mange av de samme lovene. Hele poenget med naturvitenskap er å forsøke og forklare hvorfor ting er som de er, og også hva ting faktisk er. For å finne utav alle disse her finurlige tingene om life the universe and everything bruker de fleste (de vi hører på i alle fall) vitenskapsmenn den naturvitenskskaplige arbeidsmetoden.

En av de største grunnene for at folk i det hele tatt forsker på disse biologiske tingsene er for å kunne bedre forstå, og da også helbrede, sykdom og slikt (overpopulasjon ditt overpopulasjon datt. Matmangel på globalt plan er da ikke så farlig er det?). Og siden de da helbreder sykdommene som holder populasjonen av mennesker i sjakk må de finne måter å lage mer mat for å sørge for at alle de som ved naturlig utvalg ville vært døde, kan få mat, overleve, reprodusere, og lage flere svakelige eksemplarer. Det er en grunn for dødelige arvelige sykdommer her folkens.

Når naturvitenskap blir brukt til praktiske ting (femstille bensin, røntgen maskiner, effektivisere matproduksjon osv.) kalles det teknologi. Det vil si at all teknologi egentlig er naturfag. In your face hvis du hatet faget på ungdomskolen og nå er bilmekaniker, IN YOUR FACE! *kremt*

Noen andre eksempler på teknologi er kunnskap og forståelse om radiobølger (VG-liste topp 20 for the win), oppfinnelsen av antibiotika er ikke teknologi, men masseproduksjonen av den for å behandle sykdommer betegnes som det. Forvirrende? Forhåpentligvis ikke.

Bioteknologi er bruk av levende organismer (remember, ikke virus, ikke steiner, men ting med celler og slikt), eller deler av levende organismer i praktisk og industriell sammenheng. (Prøv å la vær å se for deg zombie/robocop-liknende vesener som løper rundt og driver jordbruk her.) Bioteknologien, nærmere molekylærbiologi (forklarer det begrepet nærmere på et senere tidspunkt. Tenk Molekyler. Og biologi.), har ført til store nyvinninger innenfor matvare og legemiddelindustrien blant annet.

Den naturvitenskapelige arbeidmetoden
Tilbake til vitenskapsmennenes ti bud (ikke plassert i praktiske punkter, det som var bra nok for gud var visst ikke bra nok for vitenskapsmennene, men viktig uansett). Biologier (kjemikere og fysikere og, men vi snakker ikke så mye om dem nå, de tror allerede de er demi-guder) gjør hele tiden observasjoner, og lager hypoteser ut i fra disse. En hypotese er en idè, som ofte er totalt ute å kjøre, som biologene så utfører en rekke forsøk for å prøve å bevise. Eller motbevise, alt ettersom hvor masochistiske de er.

Men uansett, forsøkene er viktige, og må beskrives så nøyaktig at andre biologer kan gjøre forsøke om igjen, for å kontrollere at den opprinnelige forskeren ikke har drite på draget og at månen faktisk ikke er en ost likevel. Derfor er det viktig at forskerne tar nøyaktige notater hele veien av nøyaktig hva det er de foretar seg (jeg slapp en saltklump i vannet er ikke holdbart, du må si hva slags salt, hvor mye salt, hvor mye vann, temperaturen på vannet osv.).

En hypotese blir aldri bekreftet i den forstand, men den kan bli ekstremt sannsynlig etter en stund. Da kaller vi den en teori. Hele greien med tyngdekraft for eksempel er bare en teori. For alt vi faktisk vet er det masse pittesmå alver som har som jobb å holde oss fast til jorden sånn at vi ikke flyr vår vei. Men Newton sin tyngdekraft er litt mer sannsynlig altså. Et litt mer biologisk eksempel er Darwins tutviklingsteori (du vet, den med at vi var aper og fisker og sånt på et tidspunkt før vi ble mennesker).

Et eksempel på et forsøk gjort for å forkaste en teori er det utført av Louis Pasteur, en franskmann som levde på 1800-tallet. Han beviste (eller gjorde det veldig lite sannsynlig, på samme nivå som tyngdekraft-alvene) at liv ikke kan oppstå spontant. Mikroskopet var oppfunnet da han gjorde forsøket, og folk visste om mikroorganismer og var for lengst blitt facinert over livet i en vanndråpe. Det folk lurte på var hvor dette livet kom fra. Pasteur fylte en rekke glasskolber med buljong (jepp, han helte suppe på glassflasker), som han visste mikroorganismer gjerne ville gjøre til sitt hjem. Åpningene på kolbene ble formet til en ”svanehals”, før han kokte kolbene, for å drepe de organismene som muligens allerede fantes der. Formen på svanehalsen gjorde at ingen partikler kunne komme inn i kolben utenfra. På et par av kolbene kuttet han av halsen (voldelig fyr dette her), for å ha kontrollkolber, og etter kort tid var det en hel masse liv som svømte rundt i suppen i disse kolbene. Kolbene som fremdeles hadde halsene sine hadde på den andre siden ikke noe tegn til liv selv etter flere måneder, når kontrollkolbene sannsynligvis var oversvømt av mikroorganismer og muggsopp.

Pasteur var en stor vitenskapsmann (fyren fylte suppe på glassflasker!), og bidro mye til den raske fremgangen i biologi, biokjemi og medisin i forrige århundre. Overpopulasjonen kan altså med litt fantasi skyldes på denne fyren.
Det var han som først forstod at aktiviteten til mikroorganismer foråsaket endringer i miljøet rundt dem, for eksempel når melkesyrebakterier omdanner sukker til melkesyre slik at miljøet blir surt. Han oppfant altså yoghurt. Han var også med på å vise at bestemte bakterier førte til bestemte sykdommer, og han utviklet en vaksine mot hundegalskap eller rabies (vi skulle hatt ham nå da kuene tar over galskap-sykdommene. Hva er mer skremmende, en gal hund eller en gal ku?).

Hva er biologi?

2008-09-20T07:15:00.000-07:00

Biologi er Gutta på Tur sin religion. Det er læren om naturen, og deres religiøse ”nirvana” (so to speak), består i at når du forstår hvordan naturen henger sammen på en komplisert og forvirrende nok måte (for alle andre altså, du vet selvfølgelig nøyaktig hva du vet), så vil dette gi en større naturopplevelse. Så hvis du vet hvordan en plantecelle ser ut vil du sette større pris på brødet ditt. Det at plantene har noe som heter plantefoster gjør ikke det hele litt verre i det hele tatt. Neida.

Men basicly handler biologien om samspillet mellom alt levende i naturen. Og et par ikke levende greier bare på gøy. Sånn som virus. Virus er som maskinene i Matrix, er ikke jævlige etter et bevisst valg, men bare, vel… fordi.

Biologien har også gitt menneskene nye og finurlige måter å forpeste naturen på, samtidig som vi gjør livene våre litt enklere og komfortable. For å ikke måtte (eksempelvis og ekstremt overdrevet) spise et eple et insekt har småtygget på har vi altså forurenset (pesticider), drept arter og generelt bæsjet (figurativt, fysisk bæsj er faktisk bare bra for planeten, Til en viss grad. Å drukne alt liv i bæsj hadde sikkert vært mulig om en eller annen sinnssyk bæsjkastende ape plutselig ble allmektig. Keep your gard up.) på jorden.

Det har også oppstått etiske problemer som følge av all vår fantastiske nye kunnskap. Forskning på ubefruktede egg (men vi har ikke noe imot å spise høners ubefruktede egg), genmanipulering blablabla…

Uansett, ved å vite litt om biologi kan vi forholde oss til de etiske problemene, forurensningen på en litt mer fornuftig måte, i stedet for ”Gud sier det er galt/rett/reservert for Jesus”. Og hvis du blir ute av stand til å spise noe noen sinne igjen, eller begynner å manisk forsøke å vaske bort bakteriene på huden din før du til slutt står der som et ribbet vrak av et menneske, så er det bare en risk du blir nødt til å ta.

Levende organismer har mange fellestrekk
Det er jo helt klart en forskjell mellom levende og ikke levende ting her i verden. Du er levende, datamaskinen din er ikke det. Håper jeg. Det du gjør best i å ikke tenke på er at atomene som du er oppbygget av, ikke er levende på noen som helst måte. Altså hvis du plukker deg selv fra hverandre atom for atom vil du ende opp med en haug stoffer somikke er, og aldri har vært, levende, men som til sammen var deg. Som er levende. Eller ER du… dum dum dum dum….

Biologien skal i hvert fall prøve å forholde seg til de tingene i naturen som vi klassifiserer som levende (hvis du ser bort i fra atom-tingen, som virkelig bare er veldig deprimerende og selvmordsfremmende).

Man har forsøkt å lage en definisjon, eller i alle fall et par fellestrekk blant levende organismer. Observe:

Alle organismer er bygget opp av celler. Det kan være èn celle, to celler, i ditt tilfelle masse masse masssssse celler. Alle cellene er bygget opp av makromolekyler (tingester som får cellen til å gjøre forskjellige oppgaver, i stedet for å sitte der som en liten klump med atomer og bare dø), og alle celler har også DNA.

Alle organismer er en del av et næringsnett (hare spise salat, rev spise hare, ulv også spise hare, fugl spise salat, rev spise fugl, elg spise salat, ingenting egentlig spise elg, kanskje menneske i nød, osv…). Alle organismer er også direkte eller indirekte avhengige av hverandre for å skaffe byggematerialer og energi til egen vekst og formering. Hvis ikke du spiser, så får du ikke energi til sånne praktiske ting som hjerneaktivitet og et slående hjerte og slikt, og du dør. Når du er død kan du ikke formere deg. Og formering trenger også en del energi, både i møtet mellom sæd og eggcelle (hurr hurr), oppveksten til det nye individet.

Alle organismer har stoffskifte. Ikke shopping-gale-mikro-homser i magen, men det at de tar opp energirike forbindelser og bryter dem ned til byggesteiner og energi, igjen for å vokse og formere seg. (Do we see a pattern? Meaning of life? Get really really big and have lotsa babies aKa sex?)

Alle organismer kvitter seg med avfallsstoffer. Ja. Bæsj og tiss er eksempler.

Alle organismer er avhengig av et konstant miljø i og omkring cellene sine. Hvis du finner ut at du vil drikke saltsyre, forsyrrer du da miljøet rundt cellene, de blir irritert, selvmordsaksjonerer og tar deg med seg.

Alle organismer viser irritabilitet (du er allergisk mot peanøtter, gnir deg med peanøttolje, huden din blir irritert; smertefull påminnelse om at du er dum) og reagerer på forskjellig vis på indre og ytre påvirkninger (peanøttolje ytre, mutasjon i DNA-et; kreft, indre)

Alle organismer har evnen til vekst, utvikling og formering (hvis de ikke drikker saltsyre, får nok mat og kan bryte ned energirike forbindelser til sex-fuel)

Alle organismer har evnen til tilpasning (du var en gang en ape, nå er du ikke det mer); arvelige variasjoner når det gjelder form, funksjon og adferd gjør dem i stand til å tilpasse seg forandringer i miljøet (så ytre påvirkning var ikke så farlig likevel nei).

Diskusjon om religion

2008-09-11T17:15:00.001-07:00

2008-08-30T19:19:00.001-07:00

2008-08-29T15:46:00.000-07:00

Draumen om fred

2008-08-24T16:27:00.000-07:00

Det er ikkje noko poeng i å draume. Ikkje no. Det er for seint til det, ho innser det. Det er for seint å tenkje på eit liv utan einsemd, eit liv slik det var før. Dystre tankar om tomme rom og gamle songar fyller hodet hennar. Og det er dette som er korta dei har fått. Ikkje noko å gjere noko med no. Kaffen kokar, ho skjenkar seg ein kopp og ser ut av vindauget. Fingrar med røykpakka som ligg på bordet. Ein halv pakke Marlbro light er alt ho har igjen. Ho byrjar å lage ordspel inni hodet for å fylle opp dei tomme romma. Kaffe, laffe, latte, katte, kasse, kiste, miste… Ho kastar kaffekoppen i hjørnet med kjøleskapet og ser på korleis porselenet knuser, først ein sprekk, så ein til, som eit spindelvev som breier seg utover før det fell fra kvarandre i små skår. Den brune kaffen som renner ut gjennom sprekkane og farar fram som ein foss når koppen går i oppløysing. Det er nett som om ho ser det i sakte film, og ho bli sittende lenge etterpå bare sjå på den mørke flekken på golvet. Og porselenskårane som ligg her og der, dei har samme farge som skjelettbeina du ser på museum, dei gamle beina, dei som har vore der ein stund, dei ingen tørker støv av meir.

Ho kviler andletet i hendene og lukker auga. Eit pust inn, eit pust ut, ro deg ner jente. Etter ei stund reiser ho seg og rydder opp restene etter kaffekoppen og tørker opp den brune flekken. Det er framleis ei svak farge igjen på flisene. Hvis han var her ville han kjøpt nye fliser. Eller kanskje noko som kunne bleika flekken bort. Han likte ting reint. Men han er ikkje her. Så ho sitt seg ner igjen på bordet foran vindauget og ser ut. Og ho ser og ser til verden blir innpakka i ein slags tjukk tåke og ho ikkje trenger å sjå meir. Så ho lukker auga. Men det er der framleis på innsida. Ein blå himmel, myke store skyer, ein kaffekopp og ein grav.

Dusjen er varm og beroligande. Øyrene fylles av lyden av vann som treffer ho, ho trenger ikkje høyre noko anna. Bare lyden av vann. Be the rock. Det var ein gong ho ville ledd av seg sjølv for å tenkje som ein tibetansk munk på magic mushrooms, men no får det bare ein kald ro til å spreie seg gjennom kroppen hennar. Vær steinen. For ein stein kan ikkje føle, ein stein kan ikkje vere einsam, for ein stein er alltid aleine. Etter at ho er ferdig å tørke seg står ho naken foran speilet og ser på kroppen sin. Det store arret som begynner på magen og går ned til midt på venstre lår. Stort og raudt. Dei gamle gule blåmerkene på halsen, som eit grufullt halsband som lenker ho til han. Ho kler på seg og går ut på altanen. Tenner seg ein sigarett. Ho røyker ferdig, pakker bagen sin, eit par sko og ein t-skjorte, eit glass jordbærsyltetøy, lighteren og sigarettene, og forlater leiligheten.

Dei ville komme og leite etter ho. Dei visste kor ho var no, ho måtte jo ringje når det skjedde. Og ho kunne ikkje la dei finne ho, ho kunne ikkje dra tilbake. Men kor langt kjem du eigentleg med en halv pakke Marlbro light og eit glass jordbærsyltetøy?

Det var ikkje trygt å gå ute. Ho måtte skynde seg. Det var folk som skaut deg om du blei for lenge på det som var regnet for nokon sitt område. Og ho hadde ingen planar om å bli skoten. På veien går ho forbi flere grupper. Ho passer seg for å ikkje se direkte på dei, og tviholder på bagen. På eit folketomt hjørne stoppar ho og tar opp sigarettene og putter dei i lomma. Ein halv pakke Marlbro light.

Ho kjem fram, hiver bagen i et hjørne og setter seg ned midt på golvet. Klumpen i halsen veks seg større og ho tenkjer på alle tingene dei snakka om før, alle planane dei la. Dei skulle komme seg vekk, han skulle skjule ho, dei skulle få seg jobbar, og ho skulle gå på skulen. Sammen så skulle dei bygge et liv, og dei skulle aldri finne ho, dei skulle aldri få såre ho meir. Det skulle vere dei to mot verden. Han sa at ho så ut som Norma Jean før ho blei Marilyn Monroe. Han sa mykje rart. Det går i trappen, ho holder pusten og blir heilt, heilt stille. Skrittene stopper, ho reiser seg roleg og stiller seg bak døra. Døra går opp, nokon går inn i rommet, stopper litt og går bort i hjørnet. Ho høyrer dei løfte opp bagen. Glidelåsen åpnes. Skrittene går ut av rommet og ut på trappeavsatsen. Personen forsvinn. Ho står framleis heilt stille. Ho er kald, men ikkje ein fysisk kulde. Ho er redd.

Mellom dei grå husa, forbi gruppene som snur seg og ser etter ho, ho løper og løper, ser seg ikkje tilbake. Kor skal ho gå? Kva skal ho gjere? Dei fant ho. Han lovte at dei aldri ville finne ho igjen. Dei ville sende ho tilbake der. Dei visste ikkje, og dei ville ikkje vite. Det var ikkje ein heim, det var ein slagmark. Og ho var den sivile som gjekk på ein mine. Blodflekker på lakenet, blåmerker ho skjulte, men aldri ble bedt om å forklare uansett. Unntatt han, han hadde spurt ho, nesten sint, kva det var som gjekk føre seg. Men no var han borte, eit offer for den andre krigen, den verkelege krigen. Mellom dei som egentlig var så like, den som foregikk på gatehjørner i eit lite område i ein stor by kor ho var aleine, kor ho var ein fremmed.

Ho har løpt tre kvartalar no. Men ho veit ikkje kor ho er. Alt er ukjend. Bygningane er framleis grå og dekket av grafitti, men det er ingen folk her meir. Ho byrjer å skjelve. Kvifor er det ingen folk her? Ho kjenner ho er sulten. Ho har ikkje spist på to dager, ho har ingen penger. Kvifor er det ingen folk? Det er bare å gå videre. Gå fort, ikkje sjå på nokon, ikkje sjå på nokon, sjå rett fram, hold hodet høyt. Pust rolig. These boots are made for walkin’. Ho syng til seg sjølv, men lavt. Ho prøver å sjå sterk ut, men ho tror ikkje nokon vil la seg lure. Ein avmagra liten jente, uten noko med seg, bare klærne ho har på seg og ein halv pakke Marlbro light i lommen. Men ho prøver likevel. Kva anna kan ho gjere?

Ho vil ikkje tenkje direkte på det. Vil ikkje si det rett ut, ikkje engong til seg sjølv. Men det var det han prøvde å få ho til å gjere. Det er eineste måten du kan få fred sa han. Ho blei misbrukt. Ho møtte han, og han fikk ho til å snakke. Den fyrste som nokon gong verka som om han brydde seg nok til å fortelle ho når ho var dum. Og ho fortalte han alt. Og dei rømte saman. Ho hadde rømt før, men då hadde dei funne ho og sendt ho tilbake. Men no var dei to, og han var myndig, dei hadde en sjanse. Trodde ho. Men sjølv om dei kom bort så var det meir ondskap i den verden dei rømde til. Gatekrigar, gjengar, storbyen sine mareritt. Og han vart fanget. Dei trengde å leve sa han. Og dette var ein måte. Det ville ikkje vere for alltid. Men til slutt så kom dei for å hente han. Ho prøvde å stoppe dei. Og etterpå lå ho der i ein blodpøl, og han lå der i sin eigen blodpøl, og han sa farvel. Ho ringde politiet, men så måtte ho rømme. Ho kunne ikkje dra tilbake. Og ho kunne ikkje dra på sjukehus. Og no visste dei kor ho var. Og dei kom for å hente ho. Freden ho hadde i ein kort stund er knust no, knust og borte. Og alt ho har igjen etter han er ein halv pakke Marlbro light.

Ho fortsetter å gå mens ho tenkjer. Det er kveld, og fortsatt ingen folk. Ho finner seg ein døråpning i eit forlatt hus og leggjer seg ned. Det er kaldt, men det er ingenting å gjere noko med. I feel like a newborn, my skin is dead, my skin is theirs.

I ein mørk gate i eit mørkt kvartal i ein stor by ligger det ei lita jente. Ho synger seg sjøl i søvn. Ho er ingen, ho er aleine med ein halv pakke Marlbro light.

EG THAT'S WHO

2008-08-22T05:55:00.001-07:00

Hvem har mad skills?

What's up pussycat

2008-08-18T00:19:00.001-07:00

Matte. Og annengradslikne eller og lineær likne, det er det som er spørsmålet.

The Time of My Life

2008-08-15T17:46:00.000-07:00

Trekker på gaten. Iført Doris Day-kjole og tynn svart cardigan. Det er 14 grader ute. Det er lite folk ute, gjør jobben min vanskeligere. Fullmåne, så freakene er ute og vandrer. Starter en samtale med en australsk gatemusikant. Han spiller Wonderwall og Hallelujah. Vi liker ham. Jeg jobber mellom 23.00 og 02.00. Det går tregt i kveld.

Alle dissemå jeg kvitte meg med. Gi til fulle folk, som er over 24, ikke for trashy, og ser ut som de vil bruke masse masse penger på drikke. Og det er død-kveld. Det vil si veldig få folk og gi kort til. Jeg må papir-hore meg selv. Gir 15 kort til hver person som vil ha, og snakker unødvendig lenge med fulle menn som vil ha meg med på barer. Det kan være underholdende. Jeg fikk tre roser. Gatemusikanten kalte en mann for "wanker". En mann plukket meg opp og snudde meg opp ned.

Jeg elsker jobben min =)

Time means nothing

2008-08-15T07:47:00.000-07:00

This door is always open, This door is always open wide.

Stockard Channing

2008-08-12T17:33:00.000-07:00

Jeg elsker denne damen. Hun har så mye x-faktor at det svir i hornhinnene. Som Rizzo i Grease, tøff, naughty, hawt og følsom. For ikke å snakke om stilen. Pencil-skjørt og sjokkrosa jakke... gimme!!! Også er hun ikke like syltynn som Olivia Newton John heller, men fremdeles med den pittelille midjen og bein fra her til evigheten. Ah,misunnelsen. Også er hun ikke klassisk pen heller, faktisk ikke i det hele tatt, hun er bare... too cool for school... Bortsett fra at hun (in real life) har gått på Harvard og også hatt en rimelig akseptabel skuespillerkarriere (jeg vet det er en apostrof der, jeg gidder ikke, det er natt).

Og fremdeles nå når hun er... godt oppi årene i mangel av nøyaktig årstall, så er hun fremdeles hawt! På den bein i nesen, jeg vet jeg er sexy og mektig og mer kvinne enn du kan klare - måten. Ah, jeg vil være sånn når jeg er på hennes alder. Alle sier Helen Mirren eldes så elegant. Joda, men jeg vil heller eldes skarp i kantene og overflommende av x-faktor.

Og det at hun som 32-åring spilte 18-åring i Grease er også totalt awesome.

sing

2008-08-08T13:18:00.000-07:00

Hvorfor lever jeg ikke i gamle dager? Da menn gikk i high-waistede bukser og bukseseler, de steppet og sang og brukte pomade i håret. Damene gikk i pene kjoler og søte små hatter, og one night stands var ikke snakk om engang, damer var repektert!

Jeg vil bryte ut i sang, ha krøller som ligger perfekt over ene øret, og en midje på størrelse med låret mitt. Jeg vil ha en mann som vil danse og synge med meg, og som bruker uhørt tid og krefter på å woo-e meg. Jeg vil ha Frank Sinatra og Bing Crosby, jeg vil ha middagen på bordet klokken 5, gå med forkle og høye heler til hverdags.

http://bookfaircompany.com/ourfavorites/images/takemeouttotheballgame.jpg

Friends come and go, but enemies accumulate

2008-08-06T03:05:00.000-07:00

Jeg vil ikke høre på livshistorien, jeg er absolutt uinteressert i sykdommen til bestemoren din, grunnen til at du slo opp med kjæresten, hvorfor du hater skolen, hvorfor du elsker skolen. Hvis jeg jobber for deg kan jeg sette opp en hyggelig mine. Jeg kan nikke og smile og spørre de riktige spørsmålene på de riktige stedene. Men egentlig, så bryr jeg meg mer om min mormors undertøy, for det får jeg betalt for å vaske. Ja, jeg er økonomiorientert, penger er gud, og enda bedre, alle tingene penger skaffer. Der har du Bowie, skaperen av gud, djevelen og Skittles (med stor S). Men selv om jeg er glad i the allmighty krone og jobber veldig hardt for å finne på måter jeg slipper å jobbe hardt for å få tak i dem, så trenger jeg ikke mer enn en hule, en sovepose og en kake med no godt i for å være lykkelig.

Jeg liker å klatre i trær, å gå tur, og jeg har absolutt ingen innsikt inn i min egen psyke. For alt jeg vet, er jeg en schizofren med psykoser og sosiale defekter. Men på grunn av min fantastiske uvitenhet lever jeg lykkelig og danser rundt i solskinnet…vent… Bergen… regnet, mens jeg synger Why does it always rain on me. Noen vil kanskje kalle dette en annen type mental forstyrrelse, men if it makes you happy, who cares if it’s... slightly disturbing.

I løpet av mine 18, snart 19 år på denne klumpen med, la oss innse det, hovedsakelig magma, har jeg greidd å finne mennesker som ikke syns dansingen og syngingen er et tegn på en latent sinnssykdom, men som heller joiner meg og legger til et par trommer og en didgery-doo. Det gjør meg glad.

Jeg elsker å gå rundt i byen om natten kledd i bisarre klær, jeg har for eksempel en meget suksessfull tur på byen under beltet kledd i en heller ineffektivt dekkende politiuniform fra kondomeriet. Og en blond parykk. Jeg må innrømme dette er en historie jeg elsker og fortelle, og derfor sannsynligvis forteller alt for mye, men POKKER HELLER, jeg kom inn gratis på Metro. Andre antrekk inkluderer et par tights og en vest som tilhørte min far, ingenting annet enn en stor ullgenser, og sist men ikke minst, et strutteskjørt, body og tupert hår. Noen vil kanskje kalle meg oppmerksomhetskrevende, og jeg ser ikke noe poeng i å være uenig i dette. Det er mest sannsynlig sant, og jeg godtar min egen oppmerksomhetssyke. Hvis min underbevissthet vil ha oppmerksomhet, så skal den faen meg få det.

Jeg tåler ikke koffein og er en hardbarka kaffeavhengig, med et daglig inntak på ca. 5 kopper espresso og en iskaffe. Dette kan bli rimelig upraktisk til tider. Barn er skumle vesener, aldri prøv å omgå dem uten et par sinnspåvirkende stoffer innabords. Gamle mennesker er kjedelige, unntatt min mormor som spiller World of Warcraft. Jenter er skumle, hvis ikke du blir tvunget til å bli kjent med dem, gutter er mye lettere å snakke med.

Jeg blir lett full, ikke fordi jeg tåler lite, men fordi jeg alltid har dårlig tid. Og fordi mennesker rundt meg har en tendens til å synes jeg er søt og uskyldig, så de vil se hvor full de kan få meg. Jeg er ikke søt og uskyldig. Jeg fikk beskjed i 2. klasse om at jeg måtte være snillere med lærerne, fordi de var redde for meg.

Jeg spiser lite og trener mye, fordi jeg liker trening og fordi maten jeg liker alltid er utsolgt eller så har pappa spist den siste. Jeg er innimellom en håpløs romantiker og optimist som liker å se det beste i folk, men som oftest er jeg kynisk og egentlig ganske uinteressert i hjertebokser med sjokolade og kosedyr som sier de er glad i deg. Mesteparten av tiden ser jeg bare det positive i folk fordi da vil det aldri komme tilbake og bite me on the ass. Lat som du liker folk, og de liker ofte deg. Så kan du gjøre narr av dem når du ligger i sengen om kvelden og Ziggy Stardust har spilt ferdig, men du fremdeles ikke sover.

All I do is kiss you, through the bars of a rhyme

2008-08-05T04:18:00.000-07:00

Flytte inn, rydde på plass, kjøpe dopapir og tannpasta, brød og smør. Rydde ting på plass, vaske opp, hente posten og avisen. Gud så mye stress! Og det er litt ensomt. Å gå å legge seg alene i en stor stor seng med overflod av dyner og puter, og alltid bare bruke det øverste fatet i bunken. Det er fint å ikke måtte bekymre seg om noen andre sine ting, og å ha fullstendig kontroll over hvor ting er og hvordan de ser ut, men likevel...

Hadde vært koselig å ha noen på overnattingsbesøk en gang imellom. Noen og lage frokost til og som kunne overtales til å gå ut med søppel.

Jeg er i konstant fare for å få meg en kjæreste kun fordi det føles som riktig tidspunkt, og ikke fordi det er en person jeg har lyst for alt i verden og være sammen med. Men heldigvis har jeg mine følelsmessige sperrer som hindrer meg i å komme i noen som helst fysisk kontakt med noen jeg ikke i det minste har potensiale til å få følelser for.

Og de dukker bare opp en gang i skuddåret.

Jeg vil ha et forhold ikke for forholdets skyld, men fordi det er en person som får meg til å smile. Det er ensomt og rart å bo alene innimellom, men det er alikevel deilig å føle meg hel, jeg trenger ingen andre.

Jeg har bare lyst på.

mata technicolour

2008-08-04T04:35:00.001-07:00

Italia in technicolour

2008-08-03T04:45:00.000-07:00

Hill deg O skitne tallerken!

2008-08-01T15:28:00.000-07:00

Min mor påstår ofte at jeg ikke er helt komfortabel uten en skitten tallerken eller to i min nærmeste omkrets. Jeg må nesten innrømme at hun har et poeng. Det er ett eller annet svært hjemmekoslig med litt rot. Klær som ligger strødd på gulvet, sminke og dicerse papirbiter plassert på strategiske steder rundt meg. Det er hva jeg kaller et bebodd hjem!

Man kan ikke leve i et hus som er nærmest klinisk rent. Hvor er gleder, overrasjeksen, i et slikt hjem, når du ikke kan oppleve å finne en gammel yndlingsgenser langt bak i skohyllen? Du går glipp av de små øyeblikkene da du sovner i en liten klump på gulvet etter å ha lett febrilsk i to timer etter rene sokker. Det finnes ikke en mer avslappet søvn enn det.

Dessverre er det ytterst få voksne mennesker som er enig med meg i dette. Hver gang min far er inne på rommet mitt for eksempel, begynner han automatisk å plukke klær opp fra gulvet. Han tenker ikke over det engang. Jeg husker en traumatisk dag for et par år siden da jeg kom hjem til et rom hvor det ikke lå så mye som en tråd på gulvet!

Jeg måtte jobbe i flere timer for å få det tilbake til det organiserte kaoset som er blitt mitt kjennemerke. Pappa tittet inn etter min heroiske anstrengelse og fant meg sovende oppå en svær kleshaug. Han listet seg og hentet kamera, tok et bilde som nå henger innrammet på kontoret hans, og har ikke ryddet rommet mitt siden.

En ting jeg har lurt på er dette med hybelkaniner. Da jeg først hørte ordet, så jeg for meg søte små ulldotter som hoppet rundt og spiste støvsugere. Jeg, målbevisst som jeg var i syvårsalderen, gikk straks igang med å prøve å gro frem noen av disse morderiske ulldottene. Skuffelsen var stor da alt som skjedde var at jeg utviklet en ganske alvorlig støvallergi. Av den grunn burde jeg kanskje støvsuge oftere? Nei, det var derfor Gud skapte Zyrtec. Eller kanskje det var Norsk Medisin Depot. Uansett.

Som ungdommer flest skyr jeg husarbeid som pesten. Jeg hadde èn oppgave hjemme: vanne blomster. Kort sagt er de pleste plantene rimelig dehydrert. En gang i tiden var jeg ansvarlig for å vaske klær også, men etter at jeg fant en mannlig tanga (jeg bodde på tidspunktet alene med min far), har jeg nektet.

Et genialt triks for å slippe unna husarbeidet, er å gjøre det, men å gjøre det så forferdelig at neste gang gjør foreldrene det heller selv. Det hjelper å knuse en tallerken eller to. Gjør det uansett hvilken oppgave du gjør. Vaske bad; knus tallerken, støvsuge; knus tallerken, henge opp klær; knus tallerken. Jeg garanterer at det er en stund til du må gjøre det igjen.

Jeg har hele mitt liv bare møtt èn person under 40 som faktisk liker husarbeid, og gjør det frivillig og uoppfordret. Da jeg inviterte henne til å se på film, begynte hun å ta oppvasken min! Det gav meg naturligvis rimelig dårlig samvittighet, der stod hun og vasket de skitne grytene jeg hadde oversett i en uke, og jeg følte meg tvunget til å hjelpe til.

Det er ikke gøy å vaske matrester ut av en stor jerngryte som ikke passer i vasken.

Jeg begynte nesten å lure på om gryten og matrestene hadde utviklet et dypt og meningsfullt symbiotisk forhold der de stod i vasken min. Det endte med at jeg stod og så stygt på gryten mens min husmor-esque venninne fikk den ren.

Heldigvis (?) hater de andre tenåringene jeg kjenner husarbeid som om det var matrosdressen mor tvang på dem da de var små. Det er alltid en unnskyldning som ikke er blitt brukt, en tallerken som ikke er blitt knust, det er alltid en vei utenom husarbeidet! Alt du trenger er god fantasi og litt evner som skuespiller.

Hvis du står fast er det alltid den berømte "jeg tar det i morgen" replikken. Men pass deg! Denne har en levetid på maks en uke før foreldrene finner ut at i morgen faktisk er i dag.

En ting du også bør huske på er at de mest tolerante voksne kan bli litt småsur når det er mel i pianoet. Viktig poeng det.

Enda en positiv ting med så å si aldri gjøre husarbeid er at når man faktisk rydder rommet, blir foreldre og kjente gledelig overrasket og forbausende gavmilde. Perfekt tidspunkt til å be om nye sko.

Og nå er jeg flyttet ut og må bo alene. Lære meg å vaske. Frie luftveier lenge leve! Rapport følger.

Ung

2008-07-24T12:02:00.000-07:00

Ungdommer er under press fra alle kanter. Vi er under press fra media om å være tynne, pene, sexy osv. I mellomtiden er vi også under press fra foreldre om å være snille, ryddige og fornøyd med oss selv. Jeg vet ikke hvordan det er med andre, men jeg synes at det er veldig vanskelig å være fornøyd med meg selv når det føles som noen presser meg til det! Jeg kan ikke forstå HVORFOR reklame påvirker oss så mye. Jeg gjør ofte narr av dem, men alikevel begynner jeg å sammenligne meg selv med dem.

I Norge er det forbudt å ha samleie med noen under 16 år. Forbausende nok viste en undersøkelse at bare 18 % av de som i dag er mellom 15 og 24 år hadde sitt første samleie før de fylte 16. Inntrykket i hvert fall jeg får når jeg ser på verden i dag, er at det knapt finnes mennesker som er jomfru ved fylte 20 år. Gjennomsnittet på den seksuelle debutalderen i Norge ligger på 17,2 år.

Gjennomsnittet for verden ligger på 17,4.

Forskjellen det gjøres på gutter og jenter virker enorm når det gjelder sex. Hvis gutter har sex med mange jenter blir han sett på nærmest som en helt, men når en jente gjør det samme er hun en hore. Mange jenter som debuterer unge har egentlig ikke lyst til å ha sex i det hele tatt! Noen gjør det for ikke å miste kjæresten, andre bare for å virke voksnere enn det man er, og for å bli "kul". Siden jeg er en jente kan jeg ikke si så mye om hvordan gutter tenker på saken, men det virker ikke akkurat som om de har så utrolig mye imot sex, in any shape size or form. Gutter flest er løse, point of fact, sitat; "du vet gutter, hvis du tar på oss på et spesielt sted, så har vi ikke så mye kontroll".

Mange ungdommer føler seg også presset av alle de perfekte kjendisene og modellene vi finner i diverse blader. For ikke å snakke om på tv og i filmer. Vi blir oversvømt av perfekte kjendiser overalt. I mange jenteblader finner du overskrifter som "sexy trender", "pornofilm", "sexy hår", "er jeg bra nok? sikkert ikke" og "plutselig singel, hvordan overlever du?". Og dette er blader som 14-15-åringer sitter og sluker. Man legger ikke merke til det når man ikke følger med, men overskrifter som "hvordan ha et uforglemmelig one night stand" får deg virkelig til å sperre øynene opp når du leter etter eksempler på vannvittige overskrifter. Er det positivt å ha one night stands? Er det liksom kult? Hva skjedde med moral, og selvrespekt? Greit nok for dem som liker det, men jeg tror ikke jeg hadde likt sex med noen der det ikke var følelser involvert.

Presset fra foreldre og andre autoritetsfigurer er også definitivt til stede. Vi skal ha gode karakterer, være snille og greie, ikke drikke oss sanseløse og ikke røyke... Alle disse tingene er forsåvidt smart, men når vi får beskjed om at "dette bør du ikke gjøre" og "dette bør du gjøre" er det lett å bare ville gi faen og gjøre det motsatte. På pur f. Dette er ikke særlig smart i og for seg, men kan være sinnsykt tilfredstillende i øyeblikket. Når du får karakterboken; not so much.

Alt i alt syns jeg det er et under at ikke alle tenåringer går berserk med noe stort, tungt og skarpt. Vi vil ha sex, men ikke egentlig og uansett så bør vi ikke, vi skal være sexy og kule, og snille og greie. Vi blir dradd i så mange forskjellige retninger at vi holder på å revne på midten, overraskende vi ikke er schizofrene egentlig. På toppen av det er tenåringer, spesielt i ungdomskoletiden, omtrent like følelsesmessig stabile som et middels snøflak!

Tenårene er der du finner deg selv, finner utav hva livet egentlig går utpå, og hvilke svar som er rett, og også da du driter i hva som er rett og gjør hva pokker du vil. Tenårene er følelsesladde, fulle av de største gledene og dypeste sorgene. Og du innser det aldri når du er der, at det er nå det skjer. Du bare lengter fremover til du blir stor, til du kan gjøre alt du har lyst til.

Tenåringer er de dummeste vesnene på denne jord.

The Kindness of Strangers

2008-07-22T14:55:00.000-07:00

Hva er viktig for deg? Hva er det du bryr deg om, hvorfor lever du livet ditt? Og hva er det som driver deg til å leve slik som du gjør? Tenker du over alle de tingene du underbevisst velger å ikke gjøre? Alle de tingene... Alle de mulighetene... De mulighetene du ikke tar. Hva vil gjøre deg lykkelig? Hva vil gi deg en mening? Hvem trenger du i livet ditt? Og hvem er egentlig bare ballast. Hvilke forpliktelser har du, og hvordan endte du opp med dem?

Hvem er du?

Ingrid pakker i bokser

2008-07-02T15:49:00.000-07:00

Du lever. Du leter etter en mening med livet. Du vil ha en jobb som utfordrer deg, en familie som elsker deg. Ikke sant? Det er jo det alle skal ha. En jobb og en familie. Hus og bil og hytte på landet. The American Dream, bare med troll og fjøsnisser. Men hvorfor må vi alltid ha mål? Mål og drømmer og planer om hva vi må gjøre nå, slik at vi kan bli lykkelige senere. Hva skjedde med å leve i øyeblikket, carpe diem, og å bare ta livet som det kommer? Hvorfor må man lide seg gjennom skole og utdanning man hater, bare fordi man tror at man kanskje vil like jobben som kommer utav det? Hvis man hater utdanningen, vil man klare å like jobben da?

Og kjærlighet. Nå dette neste året drar de fleste enten i militæret eller på folkehøyskole. Så folk tenker at, nei, de kan ikke få seg kjæreste nå. de kan ikke forelske seg, for da vil det bare gjøre vondt når man er nødt til å dra om et par måneder. Vel, er det bedre å leve avskjermet fra folk rundt seg og å ikke bli såret, eller å bare dra så mye glede utav det som overhode mulig, også heller takle sorgene når de kom? Hva skjedde med it's better to have loved and lost than never to have loved at all? Hvor er det egentlig blitt av alle disse gamle klisjeene som handlet om å nyte livet, ikke bare leve det. Hvorfor er det så få som sier når noe går galt at, vel, sånn er livet.

Mennesker nå stresser så mye med fremtiden, med å tenke over konsekvenser, at de helt glemmer at livet ditt, det går. Det er det som skjer akkurat nå. Livet ditt er ikke noe som kommer senere, det er ikke noe du fremdeles har litt tid å forberede deg på. Livet ditt begynte med en gang, det begynner ikke når du får deg jobb eller stifter familie. Også drikker folk seg fulle, de doper seg, de gjør egentlig rimelig mange dumme ting for å prøve å rømme unna virkeligheten på. Rømme unna tidspresset, rømme unna kjedsomhet, rømme unna fremtiden. Ikke at det er noe galt i å ta seg en øl, eller for den saks skyld (hvis du bor i Amsterdam ellerno) en joint, men det bør ikke være nødvendig å måtte bli påvirket av noe for å kunne finne et øyeblikk med tilstedeværelse i nået.

Stopp og lukt på rosene for Christ sake, de lukter faktisk ganske behagelig.

Ikke det at man bør forvente å bare kose seg hele livet og å aldri måtte tenke på å ta ansvar eller å måtte arbeide. Men man bør ha det gøy underveis. Og ikke sløs bort livet heller, tenk at du skal bli femti en dag, og du skal se tilbake på livet ditt, og se på de tingene du har oppnådd. Hvorfor ikke ta en impulstur til Ungarn hvis du har penger til det? Hvorfor ikke elske så hardt du kan akkurat nå fordi det er akkurat nå det er der. Det er nå det skjer.

Slutt å forberede deg og carpe den forbanna rosen.

Fork

2008-06-18T08:57:00.000-07:00

Det er så på høy tid å flytte ut. Jeg går rundt og er i forbausende godt humør, danser rundt i stuen i undertøyet til høy høy høøøøy Manfred Mann osv, så kommer jeg på at pappa ba meg bake en kake til kjæresten hans bursdag fordi han ikke kan bake… Så jeg må på butikken å kjøpe ingredienser, og hjem å lage kake. Humøret dør, jeg får lyst på mat. Jeg spiser. Humøret blir zombie og dør igjen. Pappa kommer hjem og maser over at det er rotete. Jeg fortrenger en impuls til å stikke en gaffel i øyet på meg selv. Jeg rydder litt. Han sier at når kjæresten hans kommer får jeg ikke lov å se på tv, for hun liker ikke tv-lyd. Jeg fortrenger en impuls til å stikke en gaffel i øyet på meg selv og rotere den rundt et par ganger. Jeg forteller at jeg må ut en tur i 8-tiden. Han blir sur og syns jeg er egoistisk som ikke skal være der på kjærestens bursdag. Fuck det, jeg skulle egentlig jobbe i hele dag likevel og ikke være her i det hele tatt. Jeg sier at sorry, jeg må en tur ut, vi snakker en halvtime, dere overlever. Han maser om at han har flyttet ting for min skyld. Som han ikke har gjort. Han fortalte meg at han, kjæresten og kjærestens datter kom til å spise kake og drikke champagne når jeg kom hjem fra jobb i halv 9 tiden. Han maser om at rommet mitt er rotete. Da vi flyttet inn her fikk jeg det minste rommet med minst skapplass (vi snakker èn kommode og et halvt skap). Jeg. Fikk det minste skapet. Er det logikk i det? Så i og med at jeg har tatt med garderoben fra mamma ned hit for sommeren, ligger det en giganthaug med klær på gulvet, og kommoden og skapet holder på å sprenges. Jeg bakte en fuckings kake.

Me and my photoshop

2008-06-16T15:11:00.001-07:00

I can't stand to fly

2008-06-13T19:59:00.000-07:00

ok, kraftig anfall av får ikke sove, så jeg tok yndlingssetningen i hver sang i spillelisten min, og satt de sammen til en heller deprimerende histore :P fritids, I know. Men ble interessant-ish. Mulig jeg bare syns det fordi jeg er trøtt.

Shake down, 1979. Cool kids, never have the time.

I can’t get a life if my heart’s not in it!

Nothing’s gonna change my world

Somewhere, beyond the sea, somewhere waiting for me.

Welcome in, welcome in, shame about the weather

Blinded by the light!

I’ve just seen a face I can’t forget the time or place where we just met, she’s just the girl for me, and I want all the world to see, we’ve met.

I wish I was special. You’re so fucking special

I’m not saying I’m trouble; the trouble’s that you knock me off my feet

So rich, so pretty, the best piece of ass in the whole damn city

She doesn’t own a dress, her hair is always a mess, you catch her stealing she won’t confess. She’s beautiful. She smokes a pack a day, wait that’s me, but anyway. She doesn’t care a thing about that, hey. She’s beautiful. Her confidence is tragic, intuition magic, she’s beautiful.

Won’t you kiss me, on that midnight street, sweep me off my feet, singing ain’t this life so sweet. This years love had better last, heaven knows it’s high time.

Kim’s the first girl I kissed. I was so nervous that I nearly missed.

Goddamn right it’s a beautiful day

Your wife is she in? Coz I don’t presume to know shit about you. Hey you, could you give it a rest? Just take me home come on and get me undressed.

I once had a girl, or should I say, she once had me

I said are you gonna be my girl_?

Oh, this is the start of something good, don’t you agree?

You’ve got, the most unbelievable blue eyes, I’ve ever seen.

Oh such a perfect day

Starts in my soul makes me lose all control

A friend with breasts and all the rest, a friend who’s dressed in leather

You say you have loved enough, now let me be the lover

Put your hands on my waistline, brush your skin up against mine.

I want to play the game, I want the friction

Coz it feels so good to be a lover, when my lips are kissing you all over

Pour some sugar on me, sticky sweet

We gotta make love just one last time in the shower. But something’s gotta go wrong, coz I’m feeling way too damn good

I say shit, goddamn! I’m a man I’m a man.

Today is the greatest, day I’ve ever known

I feel like a newborn

I’ve been keeping all the letters that I wrote to you. Each one a line or two, I’m fine baby, how are you?

Go on hitch a ride on the back of a butterfly, there’s no better way to fly, to get to me

You are the face of a faith I love

Lucky Strike smoking queen

Coz it’s you and me, and all of the people with nothing to prove, nothing to lose. I don’t know why, I can’t keep my eyes off of you.

In the end I wanna be standing at the beginning with you

From this moment on

You know I’d walk a thousand miles, if I could just see you, if I could just hold you, tonight. It’s always times like these when I think of you, and I wonder if you ever think of me

I’ve had the time of my life, and I owe it all to you.

But that’s just bullshit, people just ain’t no good.

When you get what you want, but not what you need.

But she’s an angel for sure, she just can’t stop telling lies.

I’ve been taking what you’re giving, now I’m thinking I’ve been living, the fantasy of your sweet smile

I’m not a perfect person

Doesn’t have a point of view, knows not where he’s going to.

Give me back my point of view, coz I just can’t think, for you.

I really want you to really want me, but I really don’t think that you can do that

But you were fucking that girl next door, what you do that for?

Cold hard bitch, just a kiss on the lips.

You’ll  be a bitch because you can. You try to hit me just to hurt me and you leave me feeling dirty. We’re going down. We’re going down. My dear, we’re slow dancing, in a burning room.

The world is a vampire. Despite all my rage, I am still just a rat in a cage

I wanna take you for granted

Tell me did you miss me while you were looking for yourself out there?

I wish this night could last for ever, but it’s time to go

And I can sleep what side I want, it’s not the same, with you gone.

Lovers to friends, why do all good things come to an end?

No more second guessing anymore, this is where it ends. This will be the last time.

I want to see the world, alone, again.

Knowing as I do, what you really thing of me, what I really think of you

When they open up she’s looking down at her feet. Dry your eyes mate, I know it’s hard to take but her mind has been made up, there’s plenty more fish in the sea.

Pace of the world I just wish I could stop it. Try to appear like I've got it together, I'm falling apart

But if I take my hearts advice, I should assume, it’s still unsteady, I am in repair. I’m not together, but I’m getting there.

It’s been a long December, but there’s reason to believe, maybe this year will be better than the last.

You’re riding high in April, shot down in May. But I know I’m gonna change that tune, when I’m back on top, back on top in June.

There’s a girl waiting for me down in Mexico. She got a bottle of tequila, a bottle of gin.

He drinks a whiskey drink, he drinks a vodka drink, he drinks a lager drink, he drinks a cider drink. He sings the songs that remind him of the good times, he sings the songs that remind him of the better times.

Sometimes you need a few drinks to fall in love

So Jimmy gets high tonight

Everybody’s got a drugdealer on speed dial

Gimme some love, I’ve taken shitload of drugs.

Mommy and daddy’s got the best cocaine, ritalin’s never gonna be the same.

I love the cocaine I love the cocaine.

I just curse the sun so I can howl at the moon

Like punching underwater, you never can get who you’re trying for.

Never made it as a wise man, couldn’t cut it as a poor man stealing. I’ve been up and down into the bottom of every bottle

Leave the bourbon on the shelf, and I’ll drink it by myself

I fought against the bottle, but I had to do it drunk.

He was the nazz, with godgiven ass. He took it all too far, but boy could he play guitar.

If I go crazy, then will you still call me superman?

Can you tell what was ever really special about me all this time?

Ohhh, you're a rock 'n' roll suicide. You're too old to lose it, too young to choose it

You get what you paid for, but I just had no, intention of living this way.

Seven years, have gone so fast. Wake me up, when September ends.

Had a talk with my old man, said help me understand, he said turn sixty-eight, you’ll renegotiate

Eg ser at du e trøtt, men eg kan ikkje gå alle skritta for deg.

My daddy told me so.

I tried counting sheep, but there’s one I always miss. You just gotta let it go

Yeah Romeo, you know I used to have a scene with him.

Gimme the beat boys, and free my soul, I wanna get lost in your rock and roll

Manjana manjana. Eller manana manana som vi sejer.

From the stage I can see that she can’t let go and she can’t relax

He smiles politely back at you, you stare politely right on through.

Got to be good looking 'cause he's so hard to see

Kor e alle heltar hen? Stå opp igjen, Zorro kom tilbake. Heltene de bare dro, drømmen gikk i do og onkel Lauritz e på video

I see London, I see Sam’s town.

I woke up today in London, as the plane was touching down

Far away, far away from the memories, of the people who care if I live or die.

Those three wise men, they’ve got a semi, by the sea.

I’m more than a bird, I’m more than a plane, I’m more than some pretty face, beside a train

Lady stardust sang his songs, of darkness and dismay

I am ready, I am ready, I am ready I am, fine.

I have a friend he’s a pure bred killing machine, he said he’s waited his whole damn life for this. I knew him well when he was seventeen, now he’s a man, he’ll be dead by Christmas.

Eleanor Rigby, died in the church and was buried along with her name. Nobody came.

No no fear, I can see heaven from here.

St. Peter’s gonna be unfaithful, tell God he’s got a dirty angel

If heaven and hell decide, they both are satisfied, and illuminate the nos on their vacancy-signs

It's indie rock and roll for me

NEI...!!!

2008-06-11T15:52:00.000-07:00

James Blunt, Leonard Cohen, John Mayer, Amy Winehouse, Neil Diamond, Panic at the disco, We are Scientists, Sinead O’Connor, Pete Doherty og Katie Melua på Glastonbury.

Iron&Wine, Travis, Babyshambles, Kaizers Orchestra, R.E.M., Sluts, The Killers, The Hives og We are Scientists på Frequency.

Bullet for my Valentine, Gnarls Barkley, Judas Priest, Radiohead, The Streets og Neil Young på Roskilde.

Foo Fighters, Queens of the Stoneage, Madrugada, Rufus Wainwright, Alanis Morisette og Mathias Tellez på Norwegian Wood.

HVORFOR HAR JEG HOVE-BILLETT?? HVORFOR???? Jeg tror seriøst ikke jeg kan snakke med meg lenger. Jeg mener... Cohen kommer til å DØ snart, han er GAMMEL! Og... og... Killers... Travis... Hives... Sluts... på samme festival... miiiii.... hvor ofte kommer DET til å skje?? Og James Blunt, Mayer og Cohen OG det er i England... Jeg bare... jeg...

AAAAAAAAAAAAAARGH….!!

*død*

Ingrid greier ut om Gud og Jesus og sånn

2008-06-10T23:47:00.000-07:00

Jeg vet ikke så mye om Gud, annet at han befinner seg i kirken hver søndag. Det er desverre ikke lov for hunder å gå i kirken, selv om de er kristne. Gud er en velsignet mann, og jeg tror han har en slags moskè i himmelen. Han roper englene inn til gudsdyrkelse. Gud er veldig selvgod da, han ser på seg selv som mye greiere enn vanlige folk som bor på Lambeseter for eksempel. Det er sikkert fordi han er enebarn, det må være derfor han er så bortskjemt. Det er en del som ikke tror på Gud, de tror at apene skapte seg selv fordi jordkloden krasjet med en metafor.

Gud har en sønn som heter Jesus, men Gabriel hadde omgang med Maria sånn at Gud slapp. Jesus festet mens han hang på korset, han korsfestet seg i hjel. Helligdager har også noe med Gud og gjøre, han liker ikke at vi bråker hver dag. Men Gud er definitivt sjef over alt i himmelen Han bestemmer over englene og alle de som er døde, og over rakettene og flyene som flyr tvers gjennom stuen hans. Jesus og Gud var veldig rike, men Jesus bodde i en lavvo selv om.

I begynnelsen så skapte Gud masse kometkuler som han satte sammen til en stor jordkule. Så skapte han ting; mennesker og trær og bakker. Eller de første menneskene på jorden var faktisk aper. Senere gikk de over til mennesker fordi de var lei av å barbere av seg alt håret under armene. Men Gud glemte å skape klær, så menneskene var nakne. Men det er ikke alle som har kropp å være naken med, noen har himmellegemer i stedet.

Det er ikke alle som er fornøyd med kroppen Gud skapte til apene, og som vi arvet. Noen jenter får anoreksi, fordi de vil vise frem skjelettet sitt. Men uansett blir de ikke lykkelig, og da tar de lykkepiller. Lykkepiller er det motsatte av P-piller, lykkepiller tar man for å bli lykkelig, mens P-piller tar man for å ikke bli ulykkelig.

Det er ikke sikkert at dyr kommer til Gud. Det kan være at de har sin egen gud, kanskje kattene sin gud for eksempel heter Kattamaran. Og i kattehimmelen så har Gud pels. I menneskehimmelen har han bare skjegg.

Status Quo

2008-06-09T03:00:00.000-07:00

Jeg vil ikke vil ikke vil ikke bli stor! Jeg vet at det kanskje er litt tidlig å bli klar over sin egen dødelighet når man er 18, men nå når jeg blir ferdig med videregående, skal flytte ut, skal gå inn i et nytt kapittel i livet mitt, går det plutselig opp for meg at jeg kommer til å eldes. Jeg kommer ikke til å være ung for alltid, jeg kommer til å få rynker, ansvar, huslån og helseproblemer. Og jeg har aldri egentlig forstått før nå at mine foreldre var på min alder engang. Og det betyr at en eller annen gang kommer jeg også til å være 50 + og tenke tilbake på ungdomstiden min. Og det gjør meg pissredd. Jeg vet ikke hvorfor, på et nivå er jeg redd for at jeg vil tenke tilbake og være skuffet. At jeg vil angre. Eller skamme meg. Eller at jeg vil tenke tilbake til ungdomstiden min og sørge over tapet av personen jeg var da. Jeg vil ikke miste den jeg er når jeg blir eldre, jeg vil ikke sitte om 30 år og lure på hva som skjedde med personligheten min.

Det rare med det er at jeg er også redd som pokker for alle de positive tingene som kan skje meg når jeg blir eldre. Jeg er livredd for å få en jobb jeg liker, jeg er bortimot vettskremt for å møte noen jeg kan forelske meg i, noen jeg kan ha en fremtid med. Jeg er redd for å ha noe å miste. Jeg er ikke forelsket i eksen min lenger, men samtidig vil jeg ikke ha følelser for noen andre, jeg er redd det finnes nye måter å såre meg på, eller nye måter jeg kan såre andre på, som jeg enda ikke har oppdaget. Jeg tenker innimellom at kanskje det bare er lettest å være alene hele livet, å leve på minnene av da det var to. Også kan jeg heller konsentrere meg om meg selv og det jeg ønsker og drømmer om, uten å måtte bry meg, lengte og savne noen andre. Problemet med det er at mine ønsker og drømmer også gir meg lyst til å gripe fast i tiden og aldri slippe, å bare bli akkurat her for alltid. Status Quo. Ikke at jeg er spesielt lykkelig akkurat nå, men det er kjent og det er trygt, jeg er fremdeles ung, og jeg er fremdeles meg selv til en viss grad. Til en viss grad er i hvert fall bedre enn ingenting. Men for alltid er et veldig langt og ensomt stykke tid. Akkurat nå føles ikke ensomhet så ensomt. Det føles riktig, og det føles bra=)

2008-05-26T12:56:00.000-07:00

Hele verden kan jo bare brenne.

Go away then

2008-05-21T11:32:00.001-07:00

Hva er frihet? Det blir sagt at frihet skal gjøre deg lykkelig. At hvis du føler deg fanget i livet ditt, så må det være noe som mangler. Men hva er egentlig så galt med å føle seg fanget? Er det å være fanget om du vet at noen trenger deg, noen stoler på deg, noen ville vært ensom uten deg? Du kan være fanget av mange ting, en jobb som gjør deg miserabel, et forhold som går på skakke, venner som er mer flått enn de er venner, familie som forventer hele verden av deg. Hvis du bare tenker på deg selv, hvis du bare kan gjøre det du selv ønsker, uten å tenke på konsekvensene for andre, er det frihet?

De som er redd for forpliktelser ser gjerne på frihet som muligheten til å kunne ha et semi-seriøst forhold, og å aldri måtte snakke om fremtiden, fremtiden enten sammen eller alene. Og hvis de er heldige finner de noen som er like redd for å binde seg som de er selv, også kan de leve sammen i et stillestående punkt uten å måtte gå frem eller bakover. Men er det frihet da? Blir du ikke fanget i det stillestående punktet om du ikke kan gå fremover?

Så har du økonomisk frihet. Å ikke måtte tenke på penger, å kunne dra på impulstur til Timbuktu om tanken faller deg inn. Men det er lett å bli fanget om du har så mye frihet. For hva skal drive deg fremover til å oppnå ting, oppnå drømmer, om du aldri trenger å arbeide for noe? Det eneste du har igjen da er de tingene man ikke kan kjøpe for penger. Kjærlighet og respekt, vennskap og glede.

Og hvis du har alt sammen, økonomisk frihet, noe som dytter deg mot drømmen din, kjærlighet og venner, da må du vel være fri. Ikke sant? Men problemet er at livet lar deg sjelden ha det perfekt i lengre tid. Det skjer noe. Du tar livet for gitt, og de du er glad i føler seg oversett og forsvinner, pengene dine kan forsvinne, og livet ditt kan falle sammen. For når du har alt, når du er "fri", så har du så mye å miste at du igjen blir fanget. Fanget av frykten for å miste det som du trodde du trengte for å bli fri.

Det finnes ikke frihet uten ensomhet, men hvis du er ensom kan du heller ikke være fri. Du kan ikke være fri og sitte alene på toppen av et fjell, leve som en eremitt, spise det du jakter selv, og aldri måtte forholde deg til andre mennesker. Du vil da bli fanget av all ingentingen som finnes rundt deg, fanget av alt det du ikke har, men som kunne gjort livet så mye bedre. Så frihet er en illusjon, som det kanskje kan være fint å jakte på en stund, men som til slutt ikke betyr mer enn du legger i det. Noen er fri når de sitter på en strand og tenker på ingenting, mens andre føler friheten nå de tenker på det de elsker å gjøre, og menneskene de elsker å gjøre det med.

Ensomhet er ikke så ille. Når du trenger å være alene, er ensomhet ikke ensomhet i det hele tatt, men en følelse av uendelige muligheter. Du kan gjøre det du vil, dra dit du vil, for det er ingenting som binder deg, ingen som holder deg tilbake fra å jakte på drømmene dine. Frihet finnes ikke, men noen ganger er illusjonen nok for å være lykkelig.

flap you wings and try to fly away

2008-05-20T06:18:00.000-07:00

Russetiden er over, skoleåret nesten over, snart er det ikke flere faste holdepunkter mer. Jeg drar min vei, vekk fra alle og alt, og inn i noe helt nytt, noe uten grenser for hva som kan skje. Jeg skal drive med noe jeg virkelig liker, noe jeg syns er spennende, og jeg gleder meg faktisk til å gå på skolen til høsten. Og det skremmer meg littegranne. Det føles som om jeg kan fly. Noe som gir meg lettere høydeskrekk. Alt er veldig åpent, jeg har faktisk ingenting som binder meg lenger. Jeg har gode venner, men de skal alle i militæret og folkehøyskole eller andre ting, jeg har familien min, men det skal mer enn et par hundre mil for å miste kontakten med dem. Før hadde det gjort meg litt deprimert tror jeg. Å ikke ha noen som trenger meg der, hele tiden. Men jeg vet ikke, føles som om jeg kan gjøre hva jeg vil nå, jeg kan tenke på meg selv, og på hva jeg har lyst å gjøre med livet mitt. Og det er så utrolig deilig å føle at jeg er på vei til å finne det ut =)

Time and time again

2008-05-13T19:26:00.001-07:00

Jeg smilte… fordi jeg tenkte på deg. Eller ikke på deg, men på det vi hadde. En liten stund. En liten stund så var du min verden. Min sol og mine stjerner, min regnbue og mine drømmer. Og det endte. Og det var forferdelig trist. Og når jeg ser på bilder fra den tiden, for en måned, to måneder siden… så vet jeg hvorfor jeg smiler på bildene. På grunn av deg. Jeg tenker på at du vil holde rundt meg. Og på at du vil smile til meg med de øynene som du har. Og det var derfor jeg smilte. Da. For to måneder siden. Jeg er ikke over deg. Men jeg vet. At jeg trenger deg ikke. Jeg kan leve uten deg. Jeg vil ikke leve uten deg, men jeg kan. Og jeg kan leve med deg som ikke mer enn en venn. Fordi at det er ferdig, og det er trist. Jeg gråter innimellom. Men det er over. Og jeg ville ikke byttet denne erfaringen mot noe =) for du var verdt det, en liten stund.

Annie

2008-04-28T03:08:00.000-07:00

Alt jeg vil gjøre er å ringe deg. Fortelle deg hvor mye jeg savner deg og hvor glad jeg er i deg. Eller hvor mye jeg savner og hvor glad jeg er i den personen jeg skulle ønske du kunne være, du kunne være for meg. Den som ikke drakk hver uke, den som ikke jobbet hver dag, fordi at når du har det travelt, trenger du ikke tenke, og når du er full kan du ikke tenke. Men jeg savner den delen av deg og. Den jeg skulle ønske du ikke hadde. Jeg savner lyden av stemmen din. Bare å høre deg le, se deg smile, måten øynene dine åpner seg stort og med et smil i krokene når du ser på meg. Eller da du så på meg. Jeg savner å ha deg å snakke med. Om mine problemer, om dine problemer, om alt og om ingenting. Vi snakket om fremtiden, og jeg var så stolt av deg. Jeg tror ikke jeg sa det noen gang. Hvor stolt jeg er og hvor glad jeg er fordi du har funnet utav det. Du vet. Og du vet at du kan. Jeg savner at du passer på meg, og at du får meg til å gjøre de tingene jeg burde gjøre, selv om jeg ikke har lyst. Jeg savner måten du holder hånden min på, klemmer den hardt, som om jeg kommer til å forsvinne hvis du ikke holder så hardt du kan. Jeg savner selvfølgelig også måten du kysser meg på. Holder meg inntil deg og alt annet mister all betydning. Vi forsvant i hverandre og du holdt meg akkurat slik jeg vil bli holdt. Men mest av alt savner jeg å snakke med deg om viktige ting. Snakke med deg om store ting, fordi det får dem til å føles mindre når jeg deler dem med deg.

FFS

2008-04-21T12:10:00.001-07:00

Det er sånne uker som dette her som får meg til å ville tro på Gud. Det har gått 8 dager, give or take et par timer, og masse tårer, turer og deprimerende kvelder siden The End. Og jeg er selve definisjonen på brent barn, og ilden er en hydrogenbombe på nervene mine. Søndagen var tortur, det lille som var igjen av den, mandagen var verre, og full av S Club 7 sanger og disney. Mildt sagt tragisk. Og da innimellom all denne trøstespisingen og guilt-treningen, snakket jeg med Big Spender, med sine 20-something år, sitt helikopter, og sin vakre, oh so vakre, leilighet i oslo, som jeg ikke har snakket med på flere måneder, og han annonserte at han kommer til Bergen i Mai. And I was laik... oooh...kai.... såh da skal jeg liksom møte han. (DO NOT WANT REBOUND PANIKK I MITT HODE, IKKE KLAR!) Også begynner jeg å snakke med en fyr på face, som kjenenr en jeg jobber med og blablabla, og han spør om vi skal finne på noe en dag. And I was laik... oooh...kai.... såh da skal jeg liksom møte han. (PANIC ROOM PANIC ROOM) Og SÅ! I dag kommer en annen venn av meg og vil hooke meg opp med kompisen sin, som er forholdsvis kul og kos å snakke med. And I was laik.... oooh...ka...HELL NO GIVE ME SOME FUCKING TIME!! Det er IKKE gått lang nok tid, jeg er så EVIG ikke her enda... såh da skal jeg liksom henge med dem... jeg suger på dette her.... det finnes en gud og han har en sarkastisk og ekstremt irriterende sans for humor. Jah... det har gått 8 dager, jeg har tre dater, russetiden starter snart, dvs muligheter for tilfeldig roting med gyldig grunn, og alt jeg vil er å krølle meg sammen på sofaen og se titanic og sutre... Men det fungerte ikke forrige gang gjorde det jente, nei det gjorde ikke det, det bare gjorde det verre, get back on horse while he's still standing.

giddy up?

Som en eneboer

2008-04-13T22:42:00.000-07:00

Det føles bedre å være sint enn å være lei seg. Når du er sint kan du skrike og banne og slenge drit, slå i puter og føle deg righteous. Når du er trist er du bare trist. Og alt du egentlig kan gjøre er å gråte, men det er ikke alltid det hjelper. Når du er trist må du jobbe med å bli glad igjen, jobbe med å komme deg forbi det triste, med å se det positive i ting igjen. Når du er sint kan du rulle deg i det negative som om det var søle, og du en usannsynlig skittelskende liten hund.

Jeg husker første gangen. Da var jeg sinna. Jeg var så sinna at jeg begynte å le, og hoppet ut i søledammen, og ble der også. Jeg var falt ned av hesten, og hesten min var komatøs, jeg så ikke noe håp for å komme meg opp der igjen. Denne gangen lengter jeg nesten tilbake til det. Jeg vet at det er større sjanse for å komme seg videre når du ikke går rundt og drømmer om hevn eller lignende, men hva om jeg ikke vil komme meg videre? Hva om jeg vil bli her for alltid, aldri måtte forholde meg til noen andre, noen jeg ikke kjenner, og ikke forstår. Men det holder ikke det heller. Jeg kan ikke bli her, det gjør for vondt. Kanskje bare komme et lite stykke videre. Slik at jeg får puste igjen, men at det fremdeles er det samme. Kanskje det går an. Kanskje jeg kan prøve. En del av meg håper fremdeles. Og jeg tør ikke drepe den delen. Hva om den aldri håper igjen da?

Fuckings hestemishandler

2008-04-11T13:33:00.000-07:00

Jeg er sint.

Barbie is a slut

2008-04-11T03:15:00.000-07:00

Soundtrack: You and me – Lifehouse

Så nå er jeg tilbake fra Italia. Ikke mer reising på en stund, og jeg ligger på stuegulvet med dynene og laptopen min mens jeg ser ut vinduet. Der ute er det masse store trær og gravsteiner. Og solen skinner litt sånn innimellom. Skal ut og ta meg en løpetur snart, eller en tur på fjellet. Jeg pleide å klatre opp på fjellet med Surferboy på denne tiden i for to år siden. I fjor på denne tiden drakk jeg. Og i år vet jeg ikke hva jeg gjør lenger. Tiden går så fort og alt forandrer seg, venner fader inn og ut, jeg har vært alene lenge nå, alt står stille. Jeg må begynne å ta sjanser, ikkesant? Hoppe i det, uansett hva ”det” viser seg å være. Jeg er redd. Hvis man viser verden hvem man er og hva man føler, så kan de rive hjertet ut av brystet på deg og leke voodoo-dukke med det. Men hvis du ikke slipper folk innpå deg så… er det dumt? Du blir ensom tror jeg. Og tom og falsk. Så etter løpeturen, dusjen, og fremover ukene, månedene og dagene i livet mitt, kanskje jeg finner utav hvilke sjanser jeg burde ta. Mr. Dude kommer bort i kveld. Gjør meg nervøs. Og glad. Og motløs. Livet er mye vanskeligere enn barbiedukker, jeg forventet aldri dette her. Hvorfor er det ingen som advarer oss? Kanskje de bare lusker gjennom livene sine uten ordentlig kontakt med de rundt seg. Kanskje de er litt døde inni. Kanskje deres liv er som barbiedukker. Jeg vil heller gråte på en fjelltopp enn å aldri ta sjansene på et fly. Den setningen er logisk inni hodet mitt. Men nå tar jeg med meg Froggy(ipod) og løper.

Sting like a Butterfly

2008-03-31T10:03:00.000-07:00

Dette året er jo bare alt for travelt. Min CO2 kvote er også meget meget stygg blitt… hittil i år har jeg vært 2 ganger i London, 1 tur til Jordan hvor vi også kjørte rundt hele landet (som er på størrelse med Hordaland, men still) en uke, på osdag flyr jeg til Italia, så skal jeg fly til Stavanger og Kongeparken i mai, sommerferien blir Hove, Berlin, Amsterdam og Finse… Hvis Al Gore var død hadde han vridd seg i graven sin, siden han ikke er det tror jeg at jeg kanskje bør holde en lav profil når det kommer til tidligere amerikanske presidentkandidater… Note to self: cancel tea-party med John Kerry.

I tilegg til min nyfunnene reisesyke (unnskyldning: dette er siste året jeg faktisk kommer til å ha penger til å reise I det hele tatt før jeg er 60, pensjonert og fet), har skolen også begynt å spise uforskammet mye av fritiden min. Jeg er faktisk nødt til å begynne å legge av tid til skole-relatert stress, hvilket bare gjør meg… ja… stresset. Og når jeg stresser får jeg kviser. Altså negativ ting dette her. Og fra før har vi de tre jobbene, med arbeidsdager, etter skoletid selvfølgelig, 6 dager i uken, venner som forlanger oppmerksomhet, og et nytt tilskudd, mr. Dude, som legger beslag på all den resterende Ingrid-tiden, som ellers kunne blitt brukt på ting som å meditere i en hule eller vaske en trillebår i havet med et fiskegarn. Tiden min blir for så vidt brukt på hovedsakelig fornøyelige måter eller i alle fall intelligente måter, men det kommer et punkt hvor man må tenke over om det kanskje er på tide å reprioritere, kanskje kutte ut et par ting… Hvordan jeg skal få tid til å dekorere den nye leiligheten i sommer er et mysterium.

På den andre siden bør jeg kanskje nevne at jeg er disgustingly happy med livet mitt for tiden, og at 4 timers søvn om natten faktisk er nok når du har ordentlig, svart cubansk kaffe som pappaen din har kjøpt til deg=)

Ode til min mobil Hinsides

2008-03-06T15:16:00.000-08:00

*gråter* telefonen min er død... min fantastiske Sony Ericsson med sitt fantastiske kamera som jeg faktisk endelig hadde begynt å forstå. Og det lille dyret mitt lastet bilder rett opp til nettet. Ikkeno styr med kabler eller bluetooth for å få bildene på nettet, ikke noe behon for digitalkamera. Åh, dyret jeg er så lei meg, unnskyld for at jeg mistet deg i gulvet, unnskyld for at jeg bet på deg, unnskyld for at jeg hoppet på deg den gangen... Kom tilbake til meg, jeg savner deg... I ditt sted er nå en snobbete liten nokia med dillusions of grandeur, som gjør alt den kan for å være bitchy og fucke opp livet mitt. Det tok meg to uker å finne menyen. MENYEN!!TO UKER!! Jeg er fortapt uten deg... Ingen flere selvtatte bilder å legge ut, hvis ikke jeg stikker av med speilrefleksen... og det er stort og skal absolutt ikke med på konserter. Så ingen konsertbilder med deg min vakre skapning, min elskling, min fortapte Sony... Jeg har forsøkt å sportsteipe deg, jeg har ladet deg i utallige dager, jeg har gjort alt jeg kunne tenke på... Innimellom serjeg tilogmed et livstegn,du lyser opp et par sekunder før det lille livet igjen slukkes, og du sovner plutselig og sjokkerende inn... Jeg er fortapt uten deg dyret, vi har opplevd så mye sammen, wolfmother, roskilde, finse, muse, london, og livet generelt de siste 10 månedene... Jeg vil tenke på deg mens jeg er på flere reiser og har flere kodak-moments, og jeg håper du har det bra der du er<3

Skuddårsmusikken

2008-03-01T02:06:00.000-08:00

Eimen av svette, blandet med øl, en svak eim av spy og etterhvert også den søtlige ubehaglige lukten av billig champagne... Press på alle sider, skrikende mennesker, du får en albue i fjeset, folk river i klærne dine, og du skriker med... hånden som du holder foran magen blir brutalt dyttet inn i solar plexus og du mister pusten, du kjemper et sekund for å få nok plass til å flytte hånden, før du tar et nytt pust og skriker igjen. Du kan ikke bevege deg, og du føler deg overveldet av fuktig, oppbrukt luft, ene hånden er utstrakt fremover, oppover, og du står på tærne mens du strekker deg så lang du er. Lukten av champagnen overdøver alt annet, og det brenner i øyet da det søtlige regnet faller på ansiktet ditt.

Lykken truer med å overdøve hjerteslagene dine, smilet deler nærmest ansiktet i to, og du synger med, eller skriker med, så høyt du kan. Ingenting annet eksisterer, du er her, nå, og de spiller Resistansen. Noen biter deg i armen, du dytter dem bort, og fortsetter å hoppe, å synge.. Når det er over står du der sammen med de 3500 andre, sminke rennende nedover ansiktet og skriker etter mer, mer Kaizers, mer musikk, mer, alltid mer.. Det verker i hele kroppen din, øynene svir, du er sulten og tørst, og du skulle ønske du kunne fått dette øyeblikket til å vare for alltid... eller i hvert fall til neste helg og Children of Bodom i London;)

Kaizers Orchestra i Arenum i Bergen 29.02.08 <3

kuer, kuer overalt

2008-02-29T03:35:00.000-08:00

Skole, utdanning, fremtiden… militæret skal de reise til og. De drar til Frankriket og Italia for å lære språk, og de drar på folkehøyskole på Østlandet for å lære livet. De skal jobbe og de skal feste og de skal leve livet sitt, før den dagen de planlegger å bestemme seg for å bli voksen. Da skal de ha mann og barn, de skal ha hus og jobb, og de skal mimre om tiden før, tiden da de levde. De skal ha planer alle sammen, selv om planen er å gjøre ingenting. Ingen av dem vet hvorfor de planlegger, hvorfor fremtiden er det den er, og viktigere enn fortiden. De vil planlegge for fremtiden mens de lengter etter fortiden, og prøver å leve i det som er nå, alt på en gang. De vil sannsynligvis stoppe opp å tenke over det på et tidspunkt, hva som dytter dem fremover, hva det er som får dem til å vokse, og å vokse opp. De vil tenke over om de egentlig er helt alene i verden, og de vil tenke på om de egentlig er lykkelige, og de vil få lyst til å stoppe opp. Gripe tak i tiden og stoppe alt. Slik at de får tid til å tenke over nåtiden, nå mens det skjer. Sånn at de får tid til å finne ut hvem de er, hva de vil, og hvorfor tiden gjør dem gamle. Men så vil de slutte å tenke, og de vil fortsette fremover. For noe vil distrahere dem, livet vil dukke opp og ta oppmerksomheten bort fra det som ikke er livet. Det som er tanker. Og de stoppet egentlig aldri helt opp. Livet deres vil alltid gå i en rett linje ubrutt linje, frem til det tidspunktet linjen slutter. Og de vil se i mange retninger på en gang, men de vil aldri se seg selv. De skal dra bort og leve, også en gang lenger nedover linjen, skal de slutte med det. Ikke leve lenger. Bare være. Og da er de endelig blitt voksen.

De er rare disse unge menneskene.

Fields of Sugar

2008-02-24T23:54:00.000-08:00

Verden vil være vanskelig. Hvis ikke livene våre er kompliserte, fulle av hjørner, alt for mange smale stier og muligheter som alle ender i å spise is rett fra boksen, så hadde verden følt seg liten og ubetydelig, med en ufullstendig tilværelse. Verden takler ikke at noen finner ro og lykke uten videre. Det skal ikke være sånn, mennesker skal ikke være lykkelig lange perioder av gangen, de skal slite, de skal gråte, de skal lide, og de skal spise is rett fra boksen.

Håpløshet og likegyldighet. Det er der de fleste ender opp. Hvorfor må det være sånn? Etter man har levd en stund så forsvinner poenget littegrann. Alt blir bare rutiner og vaner, og hvis du stopper opp i hverdagen og faktisk tenker over det alt sammen, så er det så alt for lett og bare kaste inn det metaforiske håndkleet og gi opp. Mennesker gjør veldig mye for å slippe unna hverdagen. Vi doper oss, drikker, utvikler psykoser, men det farligste vi gjør er at vi bare kutter av tilgangen til våre egne følelser, vi blir kalde skall som ikke tar oss nær av ting, men som heller ikke ser noe poeng i å hjelpe andre, vi er jo så små og har så lite, hvilken forskjell kan vi gjøre? Og når alle tenker sånn, vel da er vi rimelig godt fucket.

Men så har vi jo pessimistenes syn på verden, fucket er vi uansett. Vi er bare små fluer på en stor kukake, vi har ikke noen sjanse til å bli lykkelig, det er ikke noe poeng i å prøve i det hele tatt. Men la oss ikke forsvinne i de tankebanene, da blir vi bare deprimert. La oss si at vi har en sjanse, en liten mulighet for tilfredsstillelse. La oss late som om det går an å finne en tilværelse som er egentlig ganske gledesfylt fra dag til dag. Hva trenger man for en sånn tilværelse? Folk har så mange forskjellige meninger om akkurat det at det er vanskelig å vite hva du skal mene. Noen vil ha en interessant jobb og økonomisk trygghet, noen vil ha kjærlighet og familie, noen vil bare ha muligheten til å gjøre ingenting, og noen vil ha muligheten til å gjøre alt. Hva skal man egentlig legge vekt på? Tingen er at du kan være lykkelig, men når du er lykkelig er det alltid en fare for at hjernen begynner å kjede seg, og du begynner å lure på meningen med livet, bare for å ha noe å tenke på. Og en ting jeg har funnet ut er at det er absolutt umulig å være lykkelig når man tenker på meningen med livet. Du blir bare overbevist om at det er noe i livet ditt som mangler, og du har sannsynligvis rett. Det er alltid noe som mangler, det kommer alltid til å være noe som mangler. Catch 22. Hvis du ikke er klar over at noe mangler, er du lykkelig, men når du blir lykkelig begynner du eventuelt å tenke, og du finner ut at noe mangler.

Jeg kunne tenke meg å utvikle en hyggelig liten psykose. Kanskje en egen liten verden i mitt eget hode, noe å rømme til hvor du er regissør, direktør, skuespiller og produsent. Ingenting er uforventet, alt er spennende, og hvor du vet alt vil ordne seg til slutt. Men verden er ikke laget sånn at det finnes sånne psykoser. Tilbake til å spise is fra boksen og høre på Eva Cassidy.

Nowhere-land

2008-02-02T11:27:00.000-08:00

I dag var jeg og tok en yogatime langt langt langt pokker i voll ute på Sotra, vi var så langt borte at diskman' min sluttet å fungere og de skrev "skole" med u. Det var som om stedet selv utsåndet en slags protest mot tekniske nyvinninger og gjorde at absolutt alt sluttet å fungere. Busser og bilder kolliderte, brøytebiler stod som monumenter over håpløsheten begravet i en halv meter snø, og det var ikke et menneske å se, bortsett fra en gammel mann som gikk av bussen med meg. Han var høy og grå, med briller og en lang frakk, og jeg er rimelig sikker på at han var kongen over dette langtvekk-landet. Han gikk sånn høflig og stillferdig gjennom snøen foran meg, og det var som om snøen delte seg for ham. Eller opphørte å eksistere øyebikket før han satt ned foten, for så å komme tilbake med et passende fotspor etter han var gått forbi.

Etter timen satt jeg på busstoppet for meg selv og ventet på bussen som aldri kom i mine fantastiske høye boots. Vinteren er virkelig en fantastisk årstid når du er langt, langt ute på landet, med en gammel diskman med en gammel cd med Beatles.

Ingrid & Sindre & Cily & Xavi: Night of the Spoon

2008-01-08T13:28:00.000-08:00

4 stykker i en dobbeltesng, etter en DEL øl, hva gjør vi? jo vi lager egendefinerte tekster på sangen I will Survive, mens hele gjengen ligger og spooner og blir bare alt for varm. Anyway, jeg fant igjen teksten, og den var bare alt for genial, så vi blogger den=)

And now I'm back
I'm in a cave
and there's this freaky guy in the corner and I think his name is Dave

How the hell did I get here?
Oh my god, is that a bear?
I need to drown myself in alcoho l I can tell the end is near!

And now I run,
I run away
The bear is coming after me but I don't wanna die today

Hey, corner guy come help me
throw a bottle at his head
no wait don't throw the Guinness throw the sweedish beer instead!

Også må jeg nesten når jeg snakker om denne sangen, nevne Cake sin fantastiske versjon som jeg har fått helt dilla på (å herregud, dilla er et forferdelig ord), den er av et helt annet kaliber og en helt annen type enn orginalsangen selvfølgelig (den er litt Oldies), egentlig litt sånn du fårestiller deg folk synger på nach etter de har røykt noe mistenkelig.... I likes it, I likes it alot <3

http://www.youtube.com/watch?v=10C68Gzd5GM <-- se der

LiLo

2008-01-07T14:00:00.000-08:00

Jeg har fått en helt ny respekt for Lindsey Lohan. Jeg, som mange andre, har til tider sukket over at den søte rødhåringen i normal kjolestørrelse plutselig ble blond og skjelettaktig, festet med Paris Hilton (I mean, seriously!), og ellers oppførte seg som en liten mediatøs.

Men faktum er, hvis jeg hadde blitt verdenstjerne i en alder av 17 eller hva det nå var hun var, så hadde jeg selvfølgelig utnyttet min nyfunnene makt og økonomiske frihet på akkurat (vel nesten akkurat) samme måte som hun har gjort. Når du er 17 og datidens party-dronning (selv om hun sier "that's hot" alt alt alt for mye i et tonefall som bare får henne til å høres ut som hun har IQ lik en middels dorull, Paris kan feste) vil henge med deg, så henger du med henne. Og når du får sjansen til å prøve ting som du kanskje helst burde holdt deg unna, du har råd til å gjøre hva du vil med hårfargen din for du kan farge og putte inn extentions så mye du bare orker (her snakker vi økonomisk frihet på sitt ypperste), vel, så lar du deg ikke be to ganger. Du er bare ung en gang, alt må prøves minst to ganger og liknende klisjeer... Hvis jeg hadde hatt sjansen hadde jeg danset på bordene, posert i hudfarget bikini og gitt en lang faen i hva verden mente om det. (Hadde prøvd å styre unna å gå uten undertøy og å krasje bilen min while intoxicated da, ikke det smarteste) MEN! Kudos til LiLo, you're a dirty little girl after my own heart ;)

confessions of a teenage alcohol-consumer

2007-12-22T20:16:00.000-08:00

To dager med byturer… Jeg er sliten… En ting man oppdager etter å tilbringe mye tid på byn i Bergen er hvordan alle de miserable, falske og forferdelig motløse menneskene bruker alkoholen og det faktum at de sannsynligvis ikke treffer folkene rundt seg igjen, som en unnskyldning på å forsøke seg på de mest idiotiske ting. Og jeg er en av dem, jeg vet alt om dette. Når ble det logisk for en 60 år gammel mann å prøve å klå på bakdelen til en 18åring? Og hvorfor i alle dager tror kompiser det er greit å prøve å kysse deg, når de VET at det bare gjør deg ukomfortabel? Jenter danser som horer, gutter behandler dem som horer, menn går på unge jenter, kvinner danser folkedans til live-gitarmusikk… Alt i alt er hele by-konseptet fullstendig nedbrytende for kulturen, selvrespekten, hjernecellene, og ender bare opp med hodepine som et lokomotiv med pms og fylleangst med hull i husken.

Og det at du ikke møter folkene igjen… det er totalt mislykket. Bergen er LITEN! Uansett hvor du går i denne byen møter du enten på noen du kjenner, noen du kjente en gang, eller noen du blir kjent med i fremtiden som tilfeldigvis husker dine utskeielser på dansegulvet med en stol. Og det er FLAUT! Ingen liker å innrømme at de ikke er perfekt, og ingen er så lite perfekt som en full person. Ingenting så usexy som en full jente.

Jeg tror jeg savner de gamle stundene med fester med kanskje 5 stykker på, dansing på møbler, og turer ut i naturen, lett brisen tilstand. Nå er det bare grøftefulle folk hvor enn du snur deg, og jeg må late vekselvis som om en kompis er broren og typen min, fordi hvis du har to bein, ingen penis og en puls, er du tydeligvis fair game for alle de fulle idiotene med tvangsforestillinger av at hans alkoholbefengte kjærlighet er AKKURAT det du trenger.

For ikke snakke om alle de dumme tingene jeg kan finne på å gjøre selv, telefoner burde blitt beslaglagt på begynnelsen av ute-kvelder, datamaskiner de-formatert, og Gud forby du møter en gammel ex. Spesielt hvis ex’n er edru. Du våkner neste morgen med en sterk trang til å begrave deg selv i dyner og aldri aldri komme opp, også leser du utboksen din og det synker inn, Oh. My. God. Og du innser at du aldri kan se diverse mennesker i øynene igjen. Med diverse mennesker mener jeg ex nr. 1, ex nr. 2, ex nr. 3, danskebåtmennesker, samt de ansatte på de forskjellige utestedene. When God made alcohol, he was going "mwahahhhaaaha!".

Straight Edge FTW!

Jeg er et forbruker-menneske=)

2007-12-19T09:08:00.000-08:00

DA var jeg ferdig med julepresanger! Evig lykke... Jeg var i byn i en og en halv time og kjøpte 16 julepresanger! =) Det er Power Shopping baby.

Må si det ble litt tungt etterhvert da. skjelver fremdeles litt i armene. Også var det sitte på gulvet i stuen i en time og pakke inn den norske forbrukerkulturen i masse pent gull og rødt og blått papir med bånd på=)

Bruk og kast eier, og kjøp og gi vekk er enda bedre<3

Se så flink jeg er!

PRESANGER<3

2007-12-17T13:54:00.000-08:00

Hvorfor skulle jeg absolutt blogge etter å ha drukket masse Erdinger? Det var jo ikke logisk... da man skal danse på bord, ikke sitte foran data... Menmen, var en fin bursdag, jeg er stoooor nå=) og se hva jeg fikk!

Lue og skjerf, utrolig deilig nå når det er brr brr ute.... Og jeg absolutt bestemmer meg for å vandre rundt og kjøpe julepresanger i brr brr...

elsk på lue... føler meg så bohem

Erdinger <3

2007-12-15T10:57:00.000-08:00

Dette har vært en fin bursdag =)

jeg er glad =)

You are my sunshine...

2007-12-13T09:15:00.000-08:00

Så solen skinner. Nå er det liksom vår. Hva er det egentlig med folk og det hele, ”Nei, det er jo så fint vær, smil litt!”? Hvorfor er det, at med en gang vi ser solen, så forventer alle at hele verden skal være i godt humør? At hele verden skal smile, og løpe gjennom blomsterenger mens de synger ”tralala”? Ok, for å være rettferdig forventer sikkert ”alle” at hele verden skal være lykkelig. Jeg er jo en del av alle. Forhåpentligvis. Og det må jo finnes flere mennesker der ute som ikke setter sol og ekstase i sammenheng.

Greit det er sikkert koseligere når det er lyst, himmelen er blå, og det ikke regner. Men det er et eller annet som gjør, at når du først er deprimert, så er det mye verre å være deprimert når det er sol enn når det regner. Her kommer vi tilbake til hele den ”sol = tralala” teorien. Vi er blitt flasket opp til å tenke at fint vær muntrer oss opp, og når du da er deprimert under blå himmel, så tenker du ”Å nei, nå må jeg være virkelig lei meg, når ikke engang solen kan få frem et smil”. Og du er sikkert ikke betydelig mer deprimert enn du var i går når det regnet. Jeg vedder på klar himmel og lange dager er grunnen til en god del selvmord og selvmordsforsøk oppigjennom tidene. Jaja, ingen har noen gang påstått at verden er et lett sted å leve. Ingen har engang påstått at det er et særlig godt sted å leve. Eller hvis de har det så har de sannsynligvis vært enten høy, full, eller ekstremt tåpelige eller rike mennesker. Eller alle sammen. Når jeg tenker meg om er nok det det mest sannsynlige.

Men uansett, det er ikke et godt sted, det er bare et sted. Og uheldigvis for de fleste mennesker kommer ikke verden med en brukerhåndbok. Ingenting som forteller oss hvilke knapper vi bør trykke på, hvilke ledninger som skal kobles sammen eller noe som helst om hva som skjer hvis du plugger ting sammen uten å ha avinstallert halve livet ditt først. Alt vi har når vi er tenåringer er våre foreldres, besteforelders og søskens erfaringer og råd. Og hvis de er ærlig med seg selv, så vet de at deres brukerhåndbokfrie liv ikke har vært de mest suksessfulle i verden, at de fremdeles desperat trenger veiledning eller i hvert fall en 24 timers kontakttelefon, og på sin side ikke har så mye ekstremt verdifullt å komme med til oss stakkars uvitende ungdommer.

”No man is an island” sa John Donne i sin Meditation XVII. Vel, kanskje ikke, men broene vi bygger fra oss selv og ut til verden er ikke stabile strukturerte ting. De er som oftest hengebroer bygget av sukkerspinn, og greit nok, sukkerspinn er nam, men til slutt kan vi ende opp med å spise opp broene før de har fått en sjanse til å solidifisere seg til noe mer permanent. Som sjokolade eller salt lakris. Og når det kommer til saken, så går vi gjennom livet alene. Et menneske er for seg selv inne i sitt eget sinn, uansett hvor mye du elsker, trenger eller tenker likt som en annen person, så er du til syvende og sist alene. Jeg sier ikke at alle bør sitte hjemme i en støvete liten leilighet fylt med katter, vi har følgesvenner gjennom livet, mennesker som gjør tilværelsen mindre ensom for oss, og som vi også er partnere for. Og broene kan bli sterke nok til å holde oppe en hel hær og et par tre elefanter. Men broer kan alltids brytes ned, det er alltid en sjanse for at menneskene du er glad i kommer til å forsvinne.

Så den eneste du kan vite at du kommer til å ha for alltid, den ene personen som aldri kommer til å forlate deg, verken frivillig eller under tvang, er deg selv. Og det de fleste mennesker aldri lærer å gjøre er å stole på seg selv, å greie seg alene, de er konstant avhengig av noen som står ved deres side, holder dem oppe, og forteller dem at de må være glad, det er jo så fint vær. Ja, det kan hende det er fint vær, og det kan hende du har ting å være glad for. Men hvis du aldri klarer å stå på dine egne to ben, å være glad når du er alene og det regner, som kommer det alltid til å komme en dag når personen som holder deg oppe, glipper taket, eller du glipper taket på dem.

Så bygg broer, men bare sørg for at du ikke synker hvis sukkerspinnet regner vekk en dag når solen ikke skinner.

Palestina-geit

2007-12-13T08:57:00.000-08:00

Hvordan er man unik når alle er unik på akkurat samme måte som deg? Det er plutselig blitt in å være forskjellig, å kle seg annerledes, å tenke annerledes, og være… spesiell. Eneste problemet er at alle vil være forskjellig på samme måte. Palestina-skjerf. Fuck autoritetene. Converse-sko. Ta livet på sikt, ingen planer. Menneskene som hadde tilfeldig sex og spirituelle og sjelelige problemer var rebellene for tjue år siden. Ti år siden. Fem år siden. Nå er det så mange som går på antidepressive midler, røyker hasj for å ”rømme fra alt” (eller bare for å være kul, samme tingen), at det er blitt fullstendig hverdagskost. Du kan ikke gå inn på en videregående skole nå til dags uten å dulte borti en torturert sjel, som sikkert løp rundt i rosa Bikbok-klær før de ”oppdaget sin indre dybde”. Jada, guttene og. Herregud, guttene som absolutt skulle gå i pastellfarger for et par år siden, der har du moten fra helvete. Men uansett. Det er ingen respekt i å tørre å være annerledes lenger. Fordi alle er annerledes. På AKKURAT SAMME MÅTE! Og de få som skiller seg ut, og faktisk tør å være annerledes, vel… deres type annerledes er på langt nær så kul som James Dean-typen med motorsykkel og røff utside og men-egentlig-vil-jeg-bare-bli-forstått-innside. De som skiller seg ut nå er de få som ikke tror på sex før ekteskapet. De som sitter inne og gjør lekser og jobber hardt for å nå målene sine. De som fremdeles går med rosa Bikbok-gensere på videregående og syns det er såååååå kult! Men disse gjør vi narr av. Eller kanskje ikke de som gjør masse lekser, de syns vi mer synd på fordi de ikke har venner og ”ikke noe liv”. Men tingen er at de har et liv. Tror jeg. Det er bare ikke identisk til vårt liv. Sånn som Ludvig Holberg skrev om geitebukken som raket skjegget sitt. De er geitebukkene. Og det kommer sikkert en dag hvor resten av verden plutselig bestemmer seg for å innse hvor sinnssykt kult det er å rake skjegget sitt, og så er det frem med barberhøvel hele gjengen. Det vil si skolebøkene og de rosa genserne.

Tingen med klærne. Jeg husker for to år siden var det nesten umulig å få tak i Palestina-skjerf. Nå får du kjøpt det på Lene-V. Lene-V! Det er helt sinnssvakt. Og du får kjøpt dem i rosa. Ingenting imot fargen rosa, men Palestina-skjerf skal pokker meg være røde eller svarte. Og vent litt, joda, alt imot rosa, jeg liker ikke rosa, rosa skal bare finnes i kinnene etter en eller annen fysisk anstrengelse. Samme med Converse-skoene, de fillete buksene, de unike t-skjortene kjøpt på en obskur konsert med et fullstendig tåkete band ingen har hørt om. Alle har det. Jeg kjenner en gutt som klager over at han vil ha klær som ingen andre har, men likevel insisterer han på å kjøpe alle klærne sine på Carlings. Logikk hvor? Han er en skjeggete liten geit.

Du må ikke være den første eller den siste til å holde ved en trend. Da ser du liksom bare idiotisk ut for alle andre. Men hvis alle tenkte sånn hadde vi fremdeles vandret rundt i skinnfiller. Ok, vi hadde sikkert funnet en måte å lage syntetiske, mer funksjonelle skinnfiller (100 % vanntett, GoretexTM-effekt, strykefri og maskinvennlig, kun 899,- kr!), men ingen hadde gått med tights og tunika, belter i midjen, enorme gensere til den lille sorte eller noe av det andre moteverdenen i dag sverger til. Kjedelig? Kanskje. Mindre komplisert i hvert fall. Og det med at du ikke skal være den siste, det slår litt feil i og med at etter 90-tallet har trendene typisk for en hel del andre tiår bare begynt å gå igjen og igjen… Greit nok, det var ikke nødvendigvis slik på Holbergs tid, og det er godt mulig det var logisk da han skrev det. Men i dagens samfunn blir du en trendsetter hvis du begynner å dra opp noe typisk for en annen tid. Det rare er at også her har du begrensninger. Du har gode trender, og så har du onde trender. Hvem kom opp med det utrykket, onde trender? Er trenden moralsk sett feil eller gal? Skadelig? Lidende eller merket av sinne? Er trenden den naturkraften som gir opphav til synd? Trodde ikke det nei. Men uansett. Gode trender, onde trender. La oss se på skulderputer. Dette har blitt karakterisert som den ondeste trenden som noen gang har blitt til i en mentalt forstyrret designers hode. Hvis denne trenden var en person ville den slått deg og tatt sjokoladen sin for så å spise den foran ditt gråtende og forslåtte ansikt. Skulderputer vil aldri komme tilbake. Håper jeg. Dypt og inderlig. Men for eksempel brede belter for å markere midjen, fra samme tiår, er det nye puddelhåret. Det vil si veldig populært.

Og nå vil jeg ta for meg musikken folk hører på i vår fantastiske unike tid. Hvis vi ser bort ifra techno og konsentrer oss om rock, pop og hiphop. Alle artistene virker som om de synger for det meste om hvor kule de er. Hvor mye bedre enn deg de er. Hvor lite de bryr seg om hva du syns. Hvordan de bryter vekk fra strømmen. Alle er sterke individer med bein i nesen, og først og fremst så er de unike. Band som Kaizers Orchestra, Muse, The Killers, Arctic Monkeys og Maroon 5 er suksessfulle og populære fordi du kan med en gang høre hvem som spiller. Det er bare de som høres sånn ut. Selv har jeg utrolig stor respekt for disse folkene egentlig. Men jeg syns det blir så idiotisk når man hører på dem FORDI de høres unike ut. Bare derfor. Gud forby, men hvis man liker techno (som for meg høres likt ut alt sammen), så bør man for all del høre på techno. Glattbarbert lykke.

Jeg tror tegnesereiefiguren Nemi er litt skyld i alle jentene med nærmest identisk personlighet du finner nå til dags. De elsker sjokolade, drikker som en mann, kan ikke rydde, har tilfeldig sex, får angst av forhold, men kan fremdeles finne sitt indre barn og nyte og bygge en snømann på tre centimeter når det har falt to millimeter snø. Jeg må innrømme at jeg har et par av disse karaktertrekkene selv, men det var ikke meningen jeg lover! Man blir påvirket av dem man ser opp til går jeg ut fra, og Nemi er veldig lett å se opp til. Hun er en morsom, sexy, sterk, søt jente. Hun er den første geitebukken. Men hvem er da den siste skjeggete mannen? Er det kvinnen som vil være hjemme og lage en god sunn middag til mann og barn? Hun som aldri ville bannet i pent selskap, og som aldri kunne tenke seg å innrømme at hun vil ha sex, og hun vil ha det nå. Det er vel en slags respekt for henne også, men de færreste jenter har lyst å vokse opp å bli henne. Fordi de fleste jenter vil vise at de kan også være menn. Noe som ikke er logisk i det hele tatt. Siden de ikke er menn. De har ikke y-kromosom. Det er ikke der, jeg lover deg, folk har sjekket.

Noe av det minst forståelige her i verden er hvorfor vi mennesker hele tiden prøver å passe inn og bli godtatt, samtidig som vi vil skille oss ut og bli husket. Vi vil være geitebukken i byen, men også i skogen. Samtidig. Noe som er umulig siden en geitebukk ikke kan være to steder samtidig. Det hadde jo bare vært totalt virkelighetsfjernt. Men vi kommer til å fortsette å prøve å astral prosjektere oss selv. Og siden jeg er så utrolig unik og kul og geit-esque, skal jeg skrive dette med lilla. Med et bilde av en geitebukk. Hvem sa at visuelle virkemidler var døde.

Black Dog Fight

2007-11-29T09:21:00.000-08:00

Mennesker er idioter. Det overasker meg alltid hvordan folk kan være sjokkerende usensitive og overfølsomme på samme tid, hvordan de kan lese ting inn i en situasjon som du må ha telikinesiske evner for å forstå, samtidig som de ikke ofrer en tanke på en annen situasjon som kommer til å eksplodere foran øynene på dem om tre sekunder og sende maskararester og saltvann blandet med eyeliner mot ansiktet deres med en slik kraft at de er heldig om de har nese etterpå.

Nei, ingen vil egentlig tenke på et problem dersom nevnte problem ikke har en direkte innflytelse på dem og deres liv, de fleste mennesker er egoistiske beyond belief, myself included, selv om de later for omverdenen som om de..bryr seg... oh så mye.... Og når man fortsetter på denne innesluttede fokuseringen på egne problemer og egen smerte (even though det ikke ofte er så mye faktisk smerte å snakke om), så er det alt for lett å falle ned i det svarte lille hullet fyllt med depresjon og med hus i veggene som er fyllt med farger og lys, og hvor du kan kose deg en liten stund, men du må ut av husene og tilbake til hullet ditt til slutt...

Winston Churchill kalte depresjon for en svart hund. En stor svart hund som fulgte etter deg hvor enn du gikk, trampet på drømmene dine, spiste opp stoltheten din, tisset på selvrespekten og bjeffet så høyt at du ikke hørte dine egne følelser. Og det som er rart at selv om den svarte hunden din kan være så utrolig klar og lett å se for deg selv, så er det utrolig vanskelig for andre å legge merke til den... Den gjemmer seg bak rutinene og begraver seg i hverdagen, og til slutt er du så vant til å leve med den at for andre ser det ikke ut som du har mer enn en kaktus og kanskje et par tre gullfisk.

Men så er vi tilbake til start, andre mennesker VIL egentlig ikke se at du har det vondt. For hvis de er klar over at du har det vondt, må de gjøre noe med deg, snakke med deg om det, ett eller annet, ellers så føler de seg ikke som omtenksomme, snille, skulder-du-kan-gråte-på, generellt gode mennesker lenger. Men, sier du, de er jo ikke interessert i å høre på problemene mine? De har ikke mer lyst til å klappe hunden min enn de har til å stikke seg på kaktusen min eller mate gullfiskene når jeg er på ferie. Dette er sant, det kan forekomme at personen du prøver å dele ditt hjerte med begynner å vise tegn på kjedsomhet og begynne sakte men sikkert å skyve fokuset over på noe de selv kan bedre relatere til, slik at de føler det handler LITT om dem alikevel. Hva lærer vi av dette? Hvis du har mistet bestemoren din, ikke snakk om det med noen som har blitt voldtatt. Det er ikke så lenge siden det var et hundeslagsmål her i landet som endte i døden for et menneske. Og svarte hunder kan være voldelige.

Hellu....

2007-11-28T17:10:00.000-08:00

Steike.... Jeg oppretter blogg... dette er laik... blowing my mind.... Jah, jeg har for øyeblikket, elelr nå i det siste hatt et problem med å få sove om natten, så dette her er altså et av mine tiltak for å ha noe å gjøre på sånn at jeg ikke klorer av meg fjeset og begynner å tygge på tapeten. For det ville ikke vært et pent syn. Jeg har ikke tapet. Meget u-pent syn.

Uansett, jeg bør sikkert presentere meg eller beskrive meg selv eller noe sånt. Jeg er 17 i skrivende stund, blir 18 om tre uker, hunkjønn, bergenser, bok-leser, tv-titter, brunette/rødhåret kommer an på når du treffer meg, yoga-instruktør, post-terminal-arbeider, skole-elev, a little bit sexy, a little bit rock 'n' roll... Jeg kaller blogg-tingen for mitt liv i en boble fordi jeg har en verdensoppfatning som kanskje ikke alltid stemmer helt, jeg er blant annet overbevist om at folk bare kødder med meg, de har ikke følelser og tanker, it's all an act I tell you! Uansett, disse tingene jeg mener og håper og tror (kake er sunt, å klore på det hjelper, hvis det ikke lukter er det ikke skittent) er alle sammen sanne inni min lille boble. Jeg kan komme med et usannsynlig utsagn (det skal snø i dag!) og når noen påpeker at det er 4 grader ute og hvis det snør snør det ikke, det sludder, kommer jeg mest sannsynlig til å bryte ut med " shhhhhh, boble!!". Eller "Hore". Jeg sier hore ganske mye. Men aldri til jenter. Til jenter går det mer i tøs, nisse, løk, og hvis jeg er virkelig virkelig forbanna, "jente".

Jeg tror ikke at noen kommer til å lese denne bloggen. Jeg leser ikke andres blogger, ergo, ingen kommer til å lese denne. Men sånn i tilfelle noen kommer inn her og leser det jeg skriver, foruten å bli ekstremt overasket (ok, løgn, jeg forventer ingenting, blir aldri overasket), håper jeg at du, kjære skybert, syns det er interessant og ikke slutter og lese etter andre avsnittet. Og skybert darling, hvis du ser skrivefeil, kommenter dem. Girl har norsk-eksamen i år. Needs gramatikk to be bra.