Me and my photoshop

I can't stand to fly

ok, kraftig anfall av får ikke sove, så jeg tok yndlingssetningen i hver sang i spillelisten min, og satt de sammen til en heller deprimerende histore :P fritids, I know. Men ble interessant-ish. Mulig jeg bare syns det fordi jeg er trøtt.

Shake down, 1979. Cool kids, never have the time.

I can’t get a life if my heart’s not in it!

Nothing’s gonna change my world

Somewhere, beyond the sea, somewhere waiting for me.

Welcome in, welcome in, shame about the weather

Blinded by the light!

I’ve just seen a face I can’t forget the time or place where we just met, she’s just the girl for me, and I want all the world to see, we’ve met.

I wish I was special. You’re so fucking special

I’m not saying I’m trouble; the trouble’s that you knock me off my feet

So rich, so pretty, the best piece of ass in the whole damn city

She doesn’t own a dress, her hair is always a mess, you catch her stealing she won’t confess. She’s beautiful. She smokes a pack a day, wait that’s me, but anyway. She doesn’t care a thing about that, hey. She’s beautiful. Her confidence is tragic, intuition magic, she’s beautiful.

Won’t you kiss me, on that midnight street, sweep me off my feet, singing ain’t this life so sweet. This years love had better last, heaven knows it’s high time.

Kim’s the first girl I kissed. I was so nervous that I nearly missed.

Goddamn right it’s a beautiful day

Your wife is she in? Coz I don’t presume to know shit about you. Hey you, could you give it a rest? Just take me home come on and get me undressed.

I once had a girl, or should I say, she once had me 

I said are you gonna be my girl?

Oh, this is the start of something good, don’t you agree?

You’ve got, the most unbelievable blue eyes, I’ve ever seen.

Oh such a perfect day

Starts in my soul makes me lose all control

A friend with breasts and all the rest, a friend who’s dressed in leather

You say you have loved enough, now let me be the lover

Put your hands on my waistline, brush your skin up against mine.

I want to play the game, I want the friction

Coz it feels so good to be a lover, when my lips are kissing you all over

Pour some sugar on me, sticky sweet

We gotta make love just one last time in the shower. But something’s gotta go wrong, coz I’m feeling way too damn good

I say shit, goddamn! I’m a man I’m a man.

Today is the greatest, day I’ve ever known

I feel like a newborn

I’ve been keeping all the letters that I wrote to you. Each one a line or two, I’m fine baby, how are you?

Go on hitch a ride on the back of a butterfly, there’s no better way to fly, to get to me

You are the face of a faith I love

Lucky Strike smoking queen

Coz it’s you and me, and all of the people with nothing to prove, nothing to lose. I don’t know why, I can’t keep my eyes off of you.

In the end I wanna be standing at the beginning with you

From this moment on

You know I’d walk a thousand miles, if I could just see you, if I could just hold you, tonight. It’s always times like these when I think of you, and I wonder if you ever think of me

I’ve had the time of my life, and I owe it all to you.

But that’s just bullshit, people just ain’t no good.

When you get what you want, but not what you need.

But she’s an angel for sure, she just can’t stop telling lies.

I’ve been taking what you’re giving, now I’m thinking I’ve been living, the fantasy of your sweet smile

I’m not a perfect person

Doesn’t have a point of view, knows not where he’s going to.

Give me back my point of view, coz I just can’t think, for you.

I really want you to really want me, but I really don’t think that you can do that

But you were fucking that girl next door, what you do that for?

Cold hard bitch, just a kiss on the lips.

You’ll  be a bitch because you can. You try to hit me just to hurt me and you leave me feeling dirty. We’re going down. We’re going down. My dear, we’re slow dancing, in a burning room. 

The world is a vampire. Despite all my rage, I am still just a rat in a cage

I wanna take you for granted

Tell me did you miss me while you were looking for yourself out there?

I wish this night could last for ever, but it’s time to go

And I can sleep what side I want, it’s not the same, with you gone.

Lovers to friends, why do all good things come to an end?

No more second guessing anymore, this is where it ends. This will be the last time.

I want to see the world, alone, again.

Knowing as I do, what you really thing of me, what I really think of you 

When they open up she’s looking down at her feet. Dry your eyes mate, I know it’s hard to take but her mind has been made up, there’s plenty more fish in the sea.

Pace of the world I just wish I could stop it. Try to appear like I've got it together, I'm falling apart

But if I take my hearts advice, I should assume, it’s still unsteady, I am in repair. I’m not together, but I’m getting there.

It’s been a long December, but there’s reason to believe, maybe this year will be better than the last.

You’re riding high in April, shot down in May. But I know I’m gonna change that tune, when I’m back on top, back on top in June.

There’s a girl waiting for me down in Mexico. She got a bottle of tequila, a bottle of gin.

He drinks a whiskey drink, he drinks a vodka drink, he drinks a lager drink, he drinks a cider drink. He sings the songs that remind him of the good times, he sings the songs that remind him of the better times.

Sometimes you need a few drinks to fall in love

So Jimmy gets high tonight

Everybody’s got a drugdealer on speed dial

Gimme some love, I’ve taken shitload of drugs.

Mommy and daddy’s got the best cocaine, ritalin’s never gonna be the same.

I love the cocaine I love the cocaine.

I just curse the sun so I can howl at the moon

Like punching underwater, you never can get who you’re trying for.

Never made it as a wise man, couldn’t cut it as a poor man stealing. I’ve been up and down into the bottom of every bottle

Leave the bourbon on the shelf, and I’ll drink it by myself

I fought against the bottle, but I had to do it drunk.

He was the nazz, with godgiven ass. He took it all too far, but boy could he play guitar.

If I go crazy, then will you still call me superman?

Can you tell what was ever really special about me all this time?

Ohhh, you're a rock 'n' roll suicide. You're too old to lose it, too young to choose it

You get what you paid for, but I just had no, intention of living this way.

Seven years, have gone so fast. Wake me up, when September ends.

Had a talk with my old man, said help me understand, he said turn sixty-eight, you’ll renegotiate

Eg ser at du e trøtt, men eg kan ikkje gå alle skritta for deg.

My daddy told me so.

I tried counting sheep, but there’s one I always miss. You just gotta let it go

Yeah Romeo, you know I used to have a scene with him.

Gimme the beat boys, and free my soul, I wanna get lost in your rock and roll

Manjana manjana. Eller manana manana som vi sejer.

From the stage I can see that she can’t let go and she can’t relax

He smiles politely back at you, you stare politely right on through.

Got to be good looking 'cause he's so hard to see 

Kor e alle heltar hen? Stå opp igjen, Zorro kom tilbake. Heltene de bare dro, drømmen gikk i do og onkel Lauritz e på video

I see London, I see Sam’s town.

I woke up today in London, as the plane was touching down

Far away, far away from the memories, of the people who care if I live or die.

Those three wise men, they’ve got a semi, by the sea.

I’m more than a bird, I’m more than a plane, I’m more than some pretty face, beside a train

Lady stardust sang his songs, of darkness and dismay

I am ready, I am ready, I am ready I am, fine.

I have a friend he’s a pure bred killing machine, he said he’s waited his whole damn life for this. I knew him well when he was seventeen, now he’s a man, he’ll be dead by Christmas.

Eleanor Rigby, died in the church and was buried along with her name. Nobody came.

No no fear, I can see heaven from here.

St. Peter’s gonna be unfaithful, tell God he’s got a dirty angel

If heaven and hell decide, they both are satisfied, and illuminate the nos on their vacancy-signs

It's indie rock and roll for me

NEI...!!!

James Blunt, Leonard Cohen, John Mayer, Amy Winehouse, Neil Diamond, Panic at the disco, We are Scientists, Sinead O’Connor, Pete Doherty og Katie Melua på Glastonbury.

Iron&Wine, Travis, Babyshambles, Kaizers Orchestra, R.E.M., Sluts, The Killers, The Hives og We are Scientists på Frequency.

Bullet for my Valentine, Gnarls Barkley, Judas Priest, Radiohead, The Streets og Neil Young på Roskilde.

Foo Fighters, Queens of the Stoneage, Madrugada, Rufus Wainwright, Alanis Morisette og Mathias Tellez på Norwegian Wood.

HVORFOR HAR JEG HOVE-BILLETT?? HVORFOR???? Jeg tror seriøst ikke jeg kan snakke med meg lenger. Jeg mener... Cohen kommer til å DØ snart, han er GAMMEL! Og... og... Killers... Travis... Hives... Sluts... på samme festival... miiiii.... hvor ofte kommer DET til å skje?? Og James Blunt, Mayer og Cohen OG det er i England... Jeg bare... jeg...

AAAAAAAAAAAAAARGH….!!

*død*

Ingrid greier ut om Gud og Jesus og sånn

Jeg vet ikke så mye om Gud, annet at han befinner seg i kirken hver søndag. Det er desverre ikke lov for hunder å gå i kirken, selv om de er kristne. Gud er en velsignet mann, og jeg tror han har en slags moskè i himmelen. Han roper englene inn til gudsdyrkelse. Gud er veldig selvgod da, han ser på seg selv som mye greiere enn vanlige folk som bor på Lambeseter for eksempel. Det er sikkert fordi han er enebarn, det må være derfor han er så bortskjemt. Det er en del som ikke tror på Gud, de tror at apene skapte seg selv fordi jordkloden krasjet med en metafor.

Gud har en sønn som heter Jesus, men Gabriel hadde omgang med Maria sånn at Gud slapp. Jesus festet mens han hang på korset, han korsfestet seg i hjel. Helligdager har også noe med Gud og gjøre, han liker ikke at vi bråker hver dag. Men Gud er definitivt sjef over alt i himmelen Han bestemmer over englene og alle de som er døde, og over rakettene og flyene som flyr tvers gjennom stuen hans. Jesus og Gud var veldig rike, men Jesus bodde i en lavvo selv om.

I begynnelsen så skapte Gud masse kometkuler som han satte sammen til en stor jordkule. Så skapte han ting; mennesker og trær og bakker. Eller de første menneskene på jorden var faktisk aper. Senere gikk de over til mennesker fordi de var lei av å barbere av seg alt håret under armene. Men Gud glemte å skape klær, så menneskene var nakne. Men det er ikke alle som har kropp å være naken med, noen har himmellegemer i stedet.

Det er ikke alle som er fornøyd med kroppen Gud skapte til apene, og som vi arvet. Noen jenter får anoreksi, fordi de vil vise frem skjelettet sitt. Men uansett blir de ikke lykkelig, og da tar de lykkepiller. Lykkepiller er det motsatte av P-piller, lykkepiller tar man for å bli lykkelig, mens P-piller tar man for å ikke bli ulykkelig.

Det er ikke sikkert at dyr kommer til Gud. Det kan være at de har sin egen gud, kanskje kattene sin gud for eksempel heter Kattamaran. Og i kattehimmelen så har Gud pels. I menneskehimmelen har han bare skjegg.

Status Quo

Jeg vil ikke vil ikke vil ikke bli stor! Jeg vet at det kanskje er litt tidlig å bli klar over sin egen dødelighet når man er 18, men nå når jeg blir ferdig med videregående, skal flytte ut, skal gå inn i et nytt kapittel i livet mitt, går det plutselig opp for meg at jeg kommer til å eldes. Jeg kommer ikke til å være ung for alltid, jeg kommer til å få rynker, ansvar, huslån og helseproblemer. Og jeg har aldri egentlig forstått før nå at mine foreldre var på min alder engang. Og det betyr at en eller annen gang kommer jeg også til å være 50 + og tenke tilbake på ungdomstiden min. Og det gjør meg pissredd. Jeg vet ikke hvorfor, på et nivå er jeg redd for at jeg vil tenke tilbake og være skuffet. At jeg vil angre. Eller skamme meg. Eller at jeg vil tenke tilbake til ungdomstiden min og sørge over tapet av personen jeg var da. Jeg vil ikke miste den jeg er når jeg blir eldre, jeg vil ikke sitte om 30 år og lure på hva som skjedde med personligheten min.

Det rare med det er at jeg er også redd som pokker for alle de positive tingene som kan skje meg når jeg blir eldre. Jeg er livredd for å få en jobb jeg liker, jeg er bortimot vettskremt for å møte noen jeg kan forelske meg i, noen jeg kan ha en fremtid med. Jeg er redd for å ha noe å miste. Jeg er ikke forelsket i eksen min lenger, men samtidig vil jeg ikke ha følelser for noen andre, jeg er redd det finnes nye måter å såre meg på, eller nye måter jeg kan såre andre på, som jeg enda ikke har oppdaget. Jeg tenker innimellom at kanskje det bare er lettest å være alene hele livet, å leve på minnene av da det var to. Også kan jeg heller konsentrere meg om meg selv og det jeg ønsker og drømmer om, uten å måtte bry meg, lengte og savne noen andre. Problemet med det er at mine ønsker og drømmer også gir meg lyst til å gripe fast i tiden og aldri slippe, å bare bli akkurat her for alltid. Status Quo. Ikke at jeg er spesielt lykkelig akkurat nå, men det er kjent og det er trygt, jeg er fremdeles ung, og jeg er fremdeles meg selv til en viss grad. Til en viss grad er i hvert fall bedre enn ingenting. Men for alltid er et veldig langt og ensomt stykke tid. Akkurat nå føles ikke ensomhet så ensomt. Det føles riktig, og det føles bra=)

Hele verden kan jo bare brenne.

Go away then

Hva er frihet? Det blir sagt at frihet skal gjøre deg lykkelig. At hvis du føler deg fanget i livet ditt, så må det være noe som mangler. Men hva er egentlig så galt med å føle seg fanget? Er det å være fanget om du vet at noen trenger deg, noen stoler på deg, noen ville vært ensom uten deg? Du kan være fanget av mange ting, en jobb som gjør deg miserabel, et forhold som går på skakke, venner som er mer flått enn de er venner, familie som forventer hele verden av deg. Hvis du bare tenker på deg selv, hvis du bare kan gjøre det du selv ønsker, uten å tenke på konsekvensene for andre, er det frihet?

De som er redd for forpliktelser ser gjerne på frihet som muligheten til å kunne ha et semi-seriøst forhold, og å aldri måtte snakke om fremtiden, fremtiden enten sammen eller alene. Og hvis de er heldige finner de noen som er like redd for å binde seg som de er selv, også kan de leve sammen i et stillestående punkt uten å måtte gå frem eller bakover. Men er det frihet da? Blir du ikke fanget i det stillestående punktet om du ikke kan gå fremover?

Så har du økonomisk frihet. Å ikke måtte tenke på penger, å kunne dra på impulstur til Timbuktu om tanken faller deg inn. Men det er lett å bli fanget om du har så mye frihet. For hva skal drive deg fremover til å oppnå ting, oppnå drømmer, om du aldri trenger å arbeide for noe? Det eneste du har igjen da er de tingene man ikke kan kjøpe for penger. Kjærlighet og respekt, vennskap og glede.

Og hvis du har alt sammen, økonomisk frihet, noe som dytter deg mot drømmen din, kjærlighet og venner, da må du vel være fri. Ikke sant? Men problemet er at livet lar deg sjelden ha det perfekt i lengre tid. Det skjer noe. Du tar livet for gitt, og de du er glad i føler seg oversett og forsvinner, pengene dine kan forsvinne, og livet ditt kan falle sammen. For når du har alt, når du er "fri", så har du så mye å miste at du igjen blir fanget. Fanget av frykten for å miste det som du trodde du trengte for å bli fri.

Det finnes ikke frihet uten ensomhet, men hvis du er ensom kan du heller ikke være fri. Du kan ikke være fri og sitte alene på toppen av et fjell, leve som en eremitt, spise det du jakter selv, og aldri måtte forholde deg til andre mennesker. Du vil da bli fanget av all ingentingen som finnes rundt deg, fanget av alt det du ikke har, men som kunne gjort livet så mye bedre. Så frihet er en illusjon, som det kanskje kan være fint å jakte på en stund, men som til slutt ikke betyr mer enn du legger i det. Noen er fri når de sitter på en strand og tenker på ingenting, mens andre føler friheten nå de tenker på det de elsker å gjøre, og menneskene de elsker å gjøre det med.

Ensomhet er ikke så ille. Når du trenger å være alene, er ensomhet ikke ensomhet i det hele tatt, men en følelse av uendelige muligheter. Du kan gjøre det du vil, dra dit du vil, for det er ingenting som binder deg, ingen som holder deg tilbake fra å jakte på drømmene dine. Frihet finnes ikke, men noen ganger er illusjonen nok for å være lykkelig.

flap you wings and try to fly away

Russetiden er over, skoleåret nesten over, snart er det ikke flere faste holdepunkter mer. Jeg drar min vei, vekk fra alle og alt, og inn i noe helt nytt, noe uten grenser for hva som kan skje. Jeg skal drive med noe jeg virkelig liker, noe jeg syns er spennende, og jeg gleder meg faktisk til å gå på skolen til høsten. Og det skremmer meg littegranne. Det føles som om jeg kan fly. Noe som gir meg lettere høydeskrekk. Alt er veldig åpent, jeg har faktisk ingenting som binder meg lenger. Jeg har gode venner, men de skal alle i militæret og folkehøyskole eller andre ting, jeg har familien min, men det skal mer enn et par hundre mil for å miste kontakten med dem. Før hadde det gjort meg litt deprimert tror jeg. Å ikke ha noen som trenger meg der, hele tiden. Men jeg vet ikke, føles som om jeg kan gjøre hva jeg vil nå, jeg kan tenke på meg selv, og på hva jeg har lyst å gjøre med livet mitt. Og det er så utrolig deilig å føle at jeg er på vei til å finne det ut =)

Time and time again

Jeg smilte… fordi jeg tenkte på deg. Eller ikke på deg, men på det vi hadde. En liten stund. En liten stund så var du min verden. Min sol og mine stjerner, min regnbue og mine drømmer. Og det endte. Og det var forferdelig trist. Og når jeg ser på bilder fra den tiden, for en måned, to måneder siden… så vet jeg hvorfor jeg smiler på bildene. På grunn av deg. Jeg tenker på at du vil holde rundt meg. Og på at du vil smile til meg med de øynene som du har. Og det var derfor jeg smilte. Da. For to måneder siden. Jeg er ikke over deg. Men jeg vet. At jeg trenger deg ikke. Jeg kan leve uten deg. Jeg vil ikke leve uten deg, men jeg kan. Og jeg kan leve med deg som ikke mer enn en venn. Fordi at det er ferdig, og det er trist. Jeg gråter innimellom. Men det er over. Og jeg ville ikke byttet denne erfaringen mot noe =) for du var verdt det, en liten stund.

Annie

Alt jeg vil gjøre er å ringe deg. Fortelle deg hvor mye jeg savner deg og hvor glad jeg er i deg. Eller hvor mye jeg savner og hvor glad jeg er i den personen jeg skulle ønske du kunne være, du kunne være for meg. Den som ikke drakk hver uke, den som ikke jobbet hver dag, fordi at når du har det travelt, trenger du ikke tenke, og når du er full kan du ikke tenke. Men jeg savner den delen av deg og. Den jeg skulle ønske du ikke hadde. Jeg savner lyden av stemmen din. Bare å høre deg le, se deg smile, måten øynene dine åpner seg stort og med et smil i krokene når du ser på meg. Eller da du så på meg. Jeg savner å ha deg å snakke med. Om mine problemer, om dine problemer, om alt og om ingenting. Vi snakket om fremtiden, og jeg var så stolt av deg. Jeg tror ikke jeg sa det noen gang. Hvor stolt jeg er og hvor glad jeg er fordi du har funnet utav det. Du vet. Og du vet at du kan. Jeg savner at du passer på meg, og at du får meg til å gjøre de tingene jeg burde gjøre, selv om jeg ikke har lyst. Jeg savner måten du holder hånden min på, klemmer den hardt, som om jeg kommer til å forsvinne hvis du ikke holder så hardt du kan. Jeg savner selvfølgelig også måten du kysser meg på. Holder meg inntil deg og alt annet mister all betydning. Vi forsvant i hverandre og du holdt meg akkurat slik jeg vil bli holdt. Men mest av alt savner jeg å snakke med deg om viktige ting. Snakke med deg om store ting, fordi det får dem til å føles mindre når jeg deler dem med deg.

FFS

Det er sånne uker som dette her som får meg til å ville tro på Gud. Det har gått 8 dager, give or take et par timer, og masse tårer, turer og deprimerende kvelder siden The End. Og jeg er selve definisjonen på brent barn, og ilden er en hydrogenbombe på nervene mine. Søndagen var tortur, det lille som var igjen av den, mandagen var verre, og full av S Club 7 sanger og disney. Mildt sagt tragisk. Og da innimellom all denne trøstespisingen og guilt-treningen, snakket jeg med Big Spender, med sine 20-something år, sitt helikopter, og sin vakre, oh so vakre, leilighet i oslo, som jeg ikke har snakket med på flere måneder, og han annonserte at han kommer til Bergen i Mai. And I was laik... oooh...kai.... såh da skal jeg liksom møte han. (DO NOT WANT REBOUND PANIKK I MITT HODE, IKKE KLAR!) Også begynner jeg å snakke med en fyr på face, som kjenenr en jeg jobber med og blablabla, og han spør om vi skal finne på noe en dag. And I was laik... oooh...kai.... såh da skal jeg liksom møte han. (PANIC ROOM PANIC ROOM) Og SÅ! I dag kommer en annen venn av meg og vil hooke meg opp med kompisen sin, som er forholdsvis kul og kos å snakke med. And I was laik.... oooh...ka...HELL NO GIVE ME SOME FUCKING TIME!! Det er IKKE gått lang nok tid, jeg er så EVIG ikke her enda... såh da skal jeg liksom henge med dem... jeg suger på dette her.... det finnes en gud og han har en sarkastisk og ekstremt irriterende sans for humor. Jah... det har gått 8 dager, jeg har tre dater, russetiden starter snart, dvs muligheter for tilfeldig roting med gyldig grunn, og alt jeg vil er å krølle meg sammen på sofaen og se titanic og sutre... Men det fungerte ikke forrige gang gjorde det jente, nei det gjorde ikke det, det bare gjorde det verre, get back on horse while he's still standing.

giddy up?

Som en eneboer

Det føles bedre å være sint enn å være lei seg. Når du er sint kan du skrike og banne og slenge drit, slå i puter og føle deg righteous. Når du er trist er du bare trist. Og alt du egentlig kan gjøre er å gråte, men det er ikke alltid det hjelper. Når du er trist må du jobbe med å bli glad igjen, jobbe med å komme deg forbi det triste, med å se det positive i ting igjen. Når du er sint kan du rulle deg i det negative som om det var søle, og du en usannsynlig skittelskende liten hund.

Jeg husker første gangen. Da var jeg sinna. Jeg var så sinna at jeg begynte å le, og hoppet ut i søledammen, og ble der også. Jeg var falt ned av hesten, og hesten min var komatøs, jeg så ikke noe håp for å komme meg opp der igjen. Denne gangen lengter jeg nesten tilbake til det. Jeg vet at det er større sjanse for å komme seg videre når du ikke går rundt og drømmer om hevn eller lignende, men hva om jeg ikke vil komme meg videre? Hva om jeg vil bli her for alltid, aldri måtte forholde meg til noen andre, noen jeg ikke kjenner, og ikke forstår. Men det holder ikke det heller. Jeg kan ikke bli her, det gjør for vondt. Kanskje bare komme et lite stykke videre. Slik at jeg får puste igjen, men at det fremdeles er det samme. Kanskje det går an. Kanskje jeg kan prøve. En del av meg håper fremdeles. Og jeg tør ikke drepe den delen. Hva om den aldri håper igjen da?

Fuckings hestemishandler

Jeg er sint.

Barbie is a slut

Soundtrack: You and me – Lifehouse

 Så nå er jeg tilbake fra Italia. Ikke mer reising på en stund, og jeg ligger på stuegulvet med dynene og laptopen min mens jeg ser ut vinduet. Der ute er det masse store trær og gravsteiner. Og solen skinner litt sånn innimellom. Skal ut og ta meg en løpetur snart, eller en tur på fjellet. Jeg pleide å klatre opp på fjellet med Surferboy på denne tiden i for to år siden. I fjor på denne tiden drakk jeg. Og i år vet jeg ikke hva jeg gjør lenger. Tiden går så fort og alt forandrer seg, venner fader inn og ut, jeg har vært alene lenge nå, alt står stille. Jeg må begynne å ta sjanser, ikkesant? Hoppe i det, uansett hva ”det” viser seg å være. Jeg er redd. Hvis man viser verden hvem man er og hva man føler, så kan de rive hjertet ut av brystet på deg og leke voodoo-dukke med det. Men hvis du ikke slipper folk innpå deg så… er det dumt? Du blir ensom tror jeg. Og tom og falsk. Så etter løpeturen, dusjen, og fremover ukene, månedene og dagene i livet mitt, kanskje jeg finner utav hvilke sjanser jeg burde ta. Mr. Dude kommer bort i kveld. Gjør meg nervøs. Og glad. Og motløs. Livet er mye vanskeligere enn barbiedukker, jeg forventet aldri dette her. Hvorfor er det ingen som advarer oss? Kanskje de bare lusker gjennom livene sine uten ordentlig kontakt med de rundt seg. Kanskje de er litt døde inni. Kanskje deres liv er som barbiedukker. Jeg vil heller gråte på en fjelltopp enn å aldri ta sjansene på et fly. Den setningen er logisk inni hodet mitt. Men nå tar jeg med meg Froggy(ipod) og løper. 

Sting like a Butterfly

Dette året er jo bare alt for travelt. Min CO2 kvote er også meget meget stygg blitt… hittil i år har jeg vært 2 ganger i London, 1 tur til Jordan hvor vi også kjørte rundt hele landet (som er på størrelse med Hordaland, men still) en uke, på osdag flyr jeg til Italia, så skal jeg fly til Stavanger og Kongeparken i mai, sommerferien blir Hove, Berlin, Amsterdam og Finse… Hvis Al Gore var død hadde han vridd seg i graven sin, siden han ikke er det tror jeg at jeg kanskje bør holde en lav profil når det kommer til tidligere amerikanske presidentkandidater… Note to self: cancel tea-party med John Kerry.

I tilegg til min nyfunnene reisesyke (unnskyldning: dette er siste året jeg faktisk kommer til å ha penger til å reise I det hele tatt før jeg er 60, pensjonert og fet), har skolen også begynt å spise uforskammet mye av fritiden min. Jeg er faktisk nødt til å begynne å legge av tid til skole-relatert stress, hvilket bare gjør meg… ja… stresset. Og når jeg stresser får jeg kviser. Altså negativ ting dette her. Og fra før har vi de tre jobbene, med arbeidsdager, etter skoletid selvfølgelig, 6 dager i uken, venner som forlanger oppmerksomhet, og et nytt tilskudd, mr. Dude, som legger beslag på all den resterende Ingrid-tiden, som ellers kunne blitt brukt på ting som å meditere i en hule eller vaske en trillebår i havet med et fiskegarn. Tiden min blir for så vidt brukt på hovedsakelig fornøyelige måter eller i alle fall intelligente måter, men det kommer et punkt hvor man må tenke over om det kanskje er på tide å reprioritere, kanskje kutte ut et par ting… Hvordan jeg skal få tid til å dekorere den nye leiligheten i sommer er et mysterium.

På den andre siden bør jeg kanskje nevne at jeg er disgustingly happy med livet mitt for tiden, og at 4 timers søvn om natten faktisk er nok når du har ordentlig, svart cubansk kaffe som pappaen din har kjøpt til deg=)

Ode til min mobil Hinsides

*gråter* telefonen min er død... min fantastiske Sony Ericsson med sitt fantastiske kamera som jeg faktisk endelig hadde begynt å forstå. Og det lille dyret mitt lastet bilder rett opp til nettet. Ikkeno styr med kabler eller bluetooth for å få bildene på nettet, ikke noe behon for digitalkamera. Åh, dyret jeg er så lei meg, unnskyld for at jeg mistet deg i gulvet, unnskyld for at jeg bet på deg, unnskyld for at jeg hoppet på deg den gangen... Kom tilbake til meg, jeg savner deg... I ditt sted er nå en snobbete liten nokia med dillusions of grandeur, som gjør alt den kan for å være bitchy og fucke opp livet mitt. Det tok meg to uker å finne menyen. MENYEN!!TO UKER!! Jeg er fortapt uten deg... Ingen flere selvtatte bilder å legge ut, hvis ikke jeg stikker av med speilrefleksen... og det er stort og skal absolutt ikke med på konserter. Så ingen konsertbilder med deg min vakre skapning, min elskling, min fortapte Sony... Jeg har forsøkt å sportsteipe deg, jeg har ladet deg i utallige dager, jeg har gjort alt jeg kunne tenke på... Innimellom serjeg tilogmed et livstegn,du lyser opp et par sekunder før det lille livet igjen slukkes, og du sovner plutselig og sjokkerende inn... Jeg er fortapt uten deg dyret, vi har opplevd så mye sammen, wolfmother, roskilde, finse, muse, london, og livet generelt de siste 10 månedene... Jeg vil tenke på deg mens jeg er på flere reiser og har flere kodak-moments, og jeg håper du har det bra der du er<3

Skuddårsmusikken

Eimen av svette, blandet med øl, en svak eim av spy og etterhvert også den søtlige ubehaglige lukten av billig champagne... Press på alle sider, skrikende mennesker, du får en albue i fjeset, folk river i klærne dine, og du skriker med... hånden som du holder foran magen blir brutalt dyttet inn i solar plexus og du mister pusten, du kjemper et sekund for å få nok plass til å flytte hånden, før du tar et nytt pust og skriker igjen. Du kan ikke bevege deg, og du føler deg overveldet av fuktig, oppbrukt luft, ene hånden er utstrakt fremover, oppover, og du står på tærne mens du strekker deg så lang du er. Lukten av champagnen overdøver alt annet, og det brenner i øyet da det søtlige regnet faller på ansiktet ditt.

Lykken truer med å overdøve hjerteslagene dine, smilet deler nærmest ansiktet i to, og du synger med, eller skriker med, så høyt du kan. Ingenting annet eksisterer, du er her, nå, og de spiller Resistansen. Noen biter deg i armen, du dytter dem bort, og fortsetter å hoppe, å synge.. Når det er over står du der sammen med de 3500 andre, sminke rennende nedover ansiktet og skriker etter mer, mer Kaizers, mer musikk, mer, alltid mer.. Det verker i hele kroppen din, øynene svir, du er sulten og tørst, og du skulle ønske du kunne fått dette øyeblikket til å vare for alltid... eller i hvert fall til neste helg og Children of Bodom i London;)

Kaizers Orchestra i Arenum i Bergen 29.02.08 <3