28.10.2008
08.10.2008
Fysssssik
Lys
Et spørsmål som folk som tenker for mye har spurt så lenge vi kan huske er ”hvordan kan vi se tingene rundt oss?”. Og de som virkelig overarbeider hjernene sine legger til ”hva er det ved disse tingene som gjør at de har forskjellige farger?”. Greit nok, det er ganske interessante spørsmål når de først er blitt stilt, men de første som begynte å dedikere tid til å finne ut av dette her kan seriøst ikke ha hatt så mye annet å gjøre på. Men de kom frem til læren om lys. Hvilket gav oss lysende musematter og selvlysende kroppsmaling. Som er kult.
Vi er alle avhengige av den informasjonen som kommer til oss gjennom lys for å komme gjennom hverdagen. Hvis ikke man er blind. (Da er man mer ”fuck you lys, jeg trenger deg ikke jeg har like, supersonic hørsel og shit. Daredevil-style. Oh yeah. Men kan noen vise meg hvor dopapiret er, jeg må bommelomme.)
Ved hjelp av lys får vi (de seende) kunnskap om fjerne stjerner og galakser, og om det virvaret av elektroner, protoner og nøytroner som danner atomer, det vil si mennesker, sjokolade, internett og det meste annet, faktisk alt annet, i historien. Og verdensrommet. Ever.
To oppdagelser ved overgangen til 1900-tallet fikk avgjørende betydning for kunnskapen vi i dag har om naturen: Målinger av lysfarten sannsynlighetsgjorde Einsteins relativitetsteori (vitenskapsmenns svar på sjokoladefontener og bikinikledde supermodeller. Som bader i sjokoladefontenen. Og vil ha selskap), og oppdagelsen av hvordan lys virker på fotoceller, satte forskerne på sporet av hva elektronene, protonene og nøytronene faktisk bedriver. Hvilket er kult. Visstnok.
Refleksjon. Absorpsjon. Transmisjon.
Når lys går gjennom luft og treffer noe annet (la oss si glass), kan det bli reflektert (speilbilde i et vindu?), absorbert (glasset blir varmt) eller transmittert (solen skinner, det er tidlig morgen, noen åpner gardinene. Helvete skjer. Lyst. Du våkner. Not cool.). Vanligvis er det en blanding av de tre. Det at glasset blir varmere når lyset skinner på det betyr at lys transporterer energi, og at energien i lyset blir til varme når det blir absorbert. Noe maurdrepende snørrunger har visst i årevis.
Hvitt papir og snø reflekterer mye av lysstrålingen, blankpolert sølv enda mer. Faktisk opp til 99% av lyset blir reflektert av polert sølv og aluminium. En svart genser reflekterer nesten ikke noe av lyset. Den absorberer det meste. Og blir forferdelig varmt. Svarte sommerkjoler skjer sjeldent.
Når lys faller vinkelrett inn på glasset, reflekteres omtrent 4% av lyset. Ikke mye altså. Det meste blir transmittert (lav morgensol = not cool), hvis ikke glassplaten er seriøst tykk. Når lyset kommer skrått inn på glasset blir mye mer lys reflektert. Derfor er det mulig å se mannen tre seter foran deg plukke seg i nesen på bussen, men hvis du ser på deg selv i vinduet er det nesten umulig å se deg selv plukke deg i nesen.
Refleksjonsloven
Allrighty! Skinn en lysstråle inn mot et speil (hvis du tilfeldigvis har en konserntrert lysstråle fra en laser og er en supervillain i the Powerpuff Girls, bruk den). Den strålen som kommer ut av laseren og treffer speilet kaller vi for innfallstrålen. Strålen som blir kastet tilbake fra speilet kaller vi for refleksjonsstrålen (duh). Tenk deg at du har en linje som står vinkelrett på speilet fra det punktet innfallstrålen treffer, denne linjen kaller vi innfallsloddet. Og tenk deg så at du har en flate som står vinkelrett på speilet og går igjennom refleksjonsstrålen og innfallstrålen. Denne kaller vi for innfallsplanet. Vinkelen mellom den innfallende strålen og innfallsloddet kaller vi for innfallsvinkelen (sjokk!), og vi bruker symbolet for den greske bokstaven alfa (som jeg ikke vet hvordan man får til på datamaskinen) og en liten i for å beskrive denne. På den andre siden blir vinkelen mellom den reflekterte strålen og innfallsloddet kalt for refleksjonsvinkelen, og markert med alfar.
Innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen er alltid like store, og begge ligger i innfallsplanet. Vi kaller refleksjonsloven for en naturlov (fordi vi har lyst). Skrevet matematisk blir det alfar=alfai. En utrolig mengde ord for å beskrive et utrolig enkelt fenomen egentlig. Men there you have it.
Speiling og diffus refleksjon
Refleksjon kommer i to varianter. Hvis du skal se deg selv eller neseplukkende busspassasjerer i en overflate må den være jevn og glatt. En matt overflate er ujevn, og ikke så fantastisk nyttig for din neseplukkende fetish. Forklaringen på dette er at hvis speilet er plant, altså jevnt, så er alle innfallsloddene paralelle. På en ujevn overflate vil innafllsloddene ha forskjellig retning fra punkt til punkt.
Når du ser på et objekt i et speil, så ser det ut som om strålene fra et punkt på objektet (la oss si en ølflaske. Mmm… øl…) kommer fra et punkt bak speilet. Denne innbilte plasseringen av ølet kalles det virtuelle (innbilt eller tenkt, som de fleste tenåringsgutters evne til å oppføre seg som sinnsfriske mennesker) bildet av ølet. Den innbilde plasseringen av ølet er like langt bak speilet som den egentlig plasseringen av ølet er foran speilet. Refleksjonslov ftw.
En ikke jevn overflate, som for eksempel papir (papir er full av porer, pittesmå, men gjør allikevel en stor foskjell), gir det vi kaller en diffus refleksjon. Det at refleksjonen er diffus gjør at vi kan se overflaten på papiret, i for eksempel helt glattpolert sølv ser vi bare refleksjonen av ting rundt flaten. Det at du kan se skitt på speil er fordi at skitten ligger oppå speilet og gjør at flaten da ikke blir helt jevn. Og/eller at du har tegnet på speilet med tusj.
BrytningOK! Nå kommer en ekstremt komplisert forklaring. I en ekstremt lang setning. Men forhåpentligvis maker den sense likevel. Når en lysstråle kommer fra luft og treffer grenseflaten mellom luft og glass. Er det bare en liten del av lysstrålen som blir reflektert
Et spørsmål som folk som tenker for mye har spurt så lenge vi kan huske er ”hvordan kan vi se tingene rundt oss?”. Og de som virkelig overarbeider hjernene sine legger til ”hva er det ved disse tingene som gjør at de har forskjellige farger?”. Greit nok, det er ganske interessante spørsmål når de først er blitt stilt, men de første som begynte å dedikere tid til å finne ut av dette her kan seriøst ikke ha hatt så mye annet å gjøre på. Men de kom frem til læren om lys. Hvilket gav oss lysende musematter og selvlysende kroppsmaling. Som er kult.
Vi er alle avhengige av den informasjonen som kommer til oss gjennom lys for å komme gjennom hverdagen. Hvis ikke man er blind. (Da er man mer ”fuck you lys, jeg trenger deg ikke jeg har like, supersonic hørsel og shit. Daredevil-style. Oh yeah. Men kan noen vise meg hvor dopapiret er, jeg må bommelomme.)
Ved hjelp av lys får vi (de seende) kunnskap om fjerne stjerner og galakser, og om det virvaret av elektroner, protoner og nøytroner som danner atomer, det vil si mennesker, sjokolade, internett og det meste annet, faktisk alt annet, i historien. Og verdensrommet. Ever.
To oppdagelser ved overgangen til 1900-tallet fikk avgjørende betydning for kunnskapen vi i dag har om naturen: Målinger av lysfarten sannsynlighetsgjorde Einsteins relativitetsteori (vitenskapsmenns svar på sjokoladefontener og bikinikledde supermodeller. Som bader i sjokoladefontenen. Og vil ha selskap), og oppdagelsen av hvordan lys virker på fotoceller, satte forskerne på sporet av hva elektronene, protonene og nøytronene faktisk bedriver. Hvilket er kult. Visstnok.
Refleksjon. Absorpsjon. Transmisjon.
Når lys går gjennom luft og treffer noe annet (la oss si glass), kan det bli reflektert (speilbilde i et vindu?), absorbert (glasset blir varmt) eller transmittert (solen skinner, det er tidlig morgen, noen åpner gardinene. Helvete skjer. Lyst. Du våkner. Not cool.). Vanligvis er det en blanding av de tre. Det at glasset blir varmere når lyset skinner på det betyr at lys transporterer energi, og at energien i lyset blir til varme når det blir absorbert. Noe maurdrepende snørrunger har visst i årevis.
Hvitt papir og snø reflekterer mye av lysstrålingen, blankpolert sølv enda mer. Faktisk opp til 99% av lyset blir reflektert av polert sølv og aluminium. En svart genser reflekterer nesten ikke noe av lyset. Den absorberer det meste. Og blir forferdelig varmt. Svarte sommerkjoler skjer sjeldent.
Når lys faller vinkelrett inn på glasset, reflekteres omtrent 4% av lyset. Ikke mye altså. Det meste blir transmittert (lav morgensol = not cool), hvis ikke glassplaten er seriøst tykk. Når lyset kommer skrått inn på glasset blir mye mer lys reflektert. Derfor er det mulig å se mannen tre seter foran deg plukke seg i nesen på bussen, men hvis du ser på deg selv i vinduet er det nesten umulig å se deg selv plukke deg i nesen.
Refleksjonsloven
Allrighty! Skinn en lysstråle inn mot et speil (hvis du tilfeldigvis har en konserntrert lysstråle fra en laser og er en supervillain i the Powerpuff Girls, bruk den). Den strålen som kommer ut av laseren og treffer speilet kaller vi for innfallstrålen. Strålen som blir kastet tilbake fra speilet kaller vi for refleksjonsstrålen (duh). Tenk deg at du har en linje som står vinkelrett på speilet fra det punktet innfallstrålen treffer, denne linjen kaller vi innfallsloddet. Og tenk deg så at du har en flate som står vinkelrett på speilet og går igjennom refleksjonsstrålen og innfallstrålen. Denne kaller vi for innfallsplanet. Vinkelen mellom den innfallende strålen og innfallsloddet kaller vi for innfallsvinkelen (sjokk!), og vi bruker symbolet for den greske bokstaven alfa (som jeg ikke vet hvordan man får til på datamaskinen) og en liten i for å beskrive denne. På den andre siden blir vinkelen mellom den reflekterte strålen og innfallsloddet kalt for refleksjonsvinkelen, og markert med alfar.
Innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen er alltid like store, og begge ligger i innfallsplanet. Vi kaller refleksjonsloven for en naturlov (fordi vi har lyst). Skrevet matematisk blir det alfar=alfai. En utrolig mengde ord for å beskrive et utrolig enkelt fenomen egentlig. Men there you have it.
Speiling og diffus refleksjon
Refleksjon kommer i to varianter. Hvis du skal se deg selv eller neseplukkende busspassasjerer i en overflate må den være jevn og glatt. En matt overflate er ujevn, og ikke så fantastisk nyttig for din neseplukkende fetish. Forklaringen på dette er at hvis speilet er plant, altså jevnt, så er alle innfallsloddene paralelle. På en ujevn overflate vil innafllsloddene ha forskjellig retning fra punkt til punkt.
Når du ser på et objekt i et speil, så ser det ut som om strålene fra et punkt på objektet (la oss si en ølflaske. Mmm… øl…) kommer fra et punkt bak speilet. Denne innbilte plasseringen av ølet kalles det virtuelle (innbilt eller tenkt, som de fleste tenåringsgutters evne til å oppføre seg som sinnsfriske mennesker) bildet av ølet. Den innbilde plasseringen av ølet er like langt bak speilet som den egentlig plasseringen av ølet er foran speilet. Refleksjonslov ftw.
En ikke jevn overflate, som for eksempel papir (papir er full av porer, pittesmå, men gjør allikevel en stor foskjell), gir det vi kaller en diffus refleksjon. Det at refleksjonen er diffus gjør at vi kan se overflaten på papiret, i for eksempel helt glattpolert sølv ser vi bare refleksjonen av ting rundt flaten. Det at du kan se skitt på speil er fordi at skitten ligger oppå speilet og gjør at flaten da ikke blir helt jevn. Og/eller at du har tegnet på speilet med tusj.
BrytningOK! Nå kommer en ekstremt komplisert forklaring. I en ekstremt lang setning. Men forhåpentligvis maker den sense likevel. Når en lysstråle kommer fra luft og treffer grenseflaten mellom luft og glass. Er det bare en liten del av lysstrålen som blir reflektert
01.10.2008
Kjemiens Verden
Kjemiens verden er rimelig fancy. Kjemien er det som gjør oss (det vil si vitenskapsmenn uten sosialliv eller maskiner i en fabrikk) i stand til å hente ut stoffer i naturen og omforme dem til nye stoffer med andre egenskaper, eller bruke dem som energikilde. Uten kjemi hadde vi ikke hatt bensin til bilene våre, fuktighetskrem til de sprukne neglebåndene våre, arsenikk til de irriterende ektefellene våre (frem til1836 i alle fall. De har tester for arsenikk i våre dager. Nøyaktige og definitive tester. Så… ikke forgift ektefellen din.) osv.
Når du tenker olje og gass tenker du bensin og energikraftverk am I right? Vel, det er faktisk ikke bare energikilder men også råstoff for en hel masse produkter. Vi fremstiller fargestoffer, parfymer (et annet virkestoff i parfymer er nebbet til kjempeblekkspruten, men det trengte du sikkert ikke å vite), nylonstrømper, medisiner, plantevernmidler, masse masse plastikk, osv. Fra olje og gass. Takket være kjemi. Imponerende? Bergarter og mineraler klarer vi også å gjøre om til metaller, legeringer (en jevn blanding av to eller flere grunnstoffer. For eksempel brukte i bronsealderen den tidligere nevnte arsenikk i bronse for å gjøre den sterkere. Ikke slikk gamle bronsegjenstander.), glass osv. Til og med luften vi puster klarer vi å gjøre om til andre ting, for eksempel kunstgjødsel. Jada. Kunstgjødsel ut av tynne luften. Vi (kjemikere uten sosialliv) har skills.
Mange av disse stoffene vil du sikkert være enig har gitt oss høyere levestandard og bedre livskvalitet, men andre igjen truer vår eksistens. For eksempel atombomber, hydrogenbomber, Large Hadron Collider osv.
Samfunnet i dag står også over en del store utfordringer. Jordens befolkning (menneskene altså, de andre artene not so much) øker i stort tempo, naturen rundt oss blir ødelagt av blant annet sur nedbør, økt drivhuseffekt, redusert ozonlag, giftstoffer og utslipp (hvis du tenker på menneskeheten som en student, så er jorden en leilighet fylt av pizzabokser, sneiper, og muligens en død katt, vi har i hvert fall ikke sett Rasmus på en stund, og det er en merkelig lukt i hjørnet bak skapet). Både enkeltmennesket, bedrifter og regjeringer tar mange dårlig gjennomtenkte beslutninger som fører til metaforiske døde katter i naturen. Alle disse beslutningene stiller krav til nye og bedre løsninger for matproduksjon, alternative energikilder og hvordan vi kan skape en utvikling som tar bedre vare på naturen, aKa holder Rasmus i live og frisk.
Norge er et rikt land med høyt utdanningsnivå, og som et rikt land er vi også ansvarlig for prosentmessig en større del av sneipene og pizzaboksene enn land med mindre industrimuligheter. Vi har derfor et ansvar for å utvikle mer miljøvennelige og effektive metoder, selv om de er dyrere. Vårrengjøring for the win. Kjemifaget gir deg en litt mer informert innsikt i hva som faktisk er miljøvennelig, og hva som bare er PR-fluff.
Det at menneskene vil forstå den verden vi lever i har vært en av de tingene som har bidratt mest til samfunnsutviklingen oppigjennom tidene. Det at vi vil forstå hvorfor noe brenner, og hvor varmen kommer fra har gitt oss ovner, det at vi vil forstå hvorfor lynet lyser opp himmelen har vært med på å gi oss elektrisitet. Dagens kjemi virker fra utsiden som om det bare består i å analysere informasjon fra forsøk som er utført med avanserte måleinstrumenter, datamaskiner, briller, crazy hår og en hvit frakk. Det virker sånn fra innsiden også. Men alle måleinstrumentene i hele verden hadde vært poengløse om vi ikke var så fordømt nysgjerrige som art. Forskning foregår i dag både i industrien (godt betalte kjemikere uten sosialliv) og på universiteter (fattige kjemikere uten sosialliv som håper og en dag få godt betalt). Grupper av mennesker som vanligvis ville erklært hellig krig mot hverandre klarer å samarbeide overraskende bra når det gjelder å få svar på diverse vitenskapelige puslespill.
Historien om salbutamol
Astma; not cool. Under et astmaanfall vil bronkiene (luftkanalene) i lungene dine snurpe seg sammen og blokkerer luften på vei ut. Grunnen til at du ikke får nok oksygen er altså ikke at du ikke får luft inn i lungene dine, men at lungene allerede er fulle med oppbrukt luft som nekter å vacate the premesis.
En gruppe, sannsynligvis astmatiske, forskere i den farmasøytiske (folk som fremstiller medisiner) bedriften Glaxo (kjemikere er facinert av navn med x’er og z’er i seg. Dette var ikke de kule barna på ungdomskolen.) startet å jakte på en effektiv astmamedisin, altså en medisin som fikk bronkiene til å utvide seg igjen, i stedet for å behandle pasienten for depresjon som var vanlig på 1930 – 1950-tallet.
De astmatiske forskerne våre fant etter hvert ut at når et menneske blir redd setter kroppen i gang en hel del reaksjoner som skal forberede kroppen på fight or flight. Hjertet ditt begynner å slå raskere, du begynner å svette, og bronkiene dine utvider seg (samme symptomene når du er forelsket. Fight or flight). Disse reaksjonene skyldes at nervecellene I kroppen sender ut stoffet noradrenalin. De astmatiske forskerne arbeidet med å endre noradrenalin på en måte som ville få stoffet kun til å få bronkiene til å utvide seg, men la hjertet og svettekjertlene (her også verdigheten) dine være i fred.
Etter flere år utviklet de et stoff som i alle fall ikke fikk deg til å svette som en middelaldrene gymlærer, nemlig isoprenalin. Dette stoffet virker rimelig direkte på bronkiene, men kan også gi deg hjertebank. Etter å ha slått fast at astmatiske tenåringer som hele tiden tror de er forelsket er forferdelig irriterende, fortsatte forskerne i sin jakt på den komplette astmamedisin. De kom frem til et nytt stoff, nemlig salbutamol som virker utelukkende på bronkiene, som den dag i dag er en av de mest brukte astmamedisinene, og sannsynligvis gjorde forskerne usannsynlig velstående (the geeks shall inherit the earth).
Når du tenker olje og gass tenker du bensin og energikraftverk am I right? Vel, det er faktisk ikke bare energikilder men også råstoff for en hel masse produkter. Vi fremstiller fargestoffer, parfymer (et annet virkestoff i parfymer er nebbet til kjempeblekkspruten, men det trengte du sikkert ikke å vite), nylonstrømper, medisiner, plantevernmidler, masse masse plastikk, osv. Fra olje og gass. Takket være kjemi. Imponerende? Bergarter og mineraler klarer vi også å gjøre om til metaller, legeringer (en jevn blanding av to eller flere grunnstoffer. For eksempel brukte i bronsealderen den tidligere nevnte arsenikk i bronse for å gjøre den sterkere. Ikke slikk gamle bronsegjenstander.), glass osv. Til og med luften vi puster klarer vi å gjøre om til andre ting, for eksempel kunstgjødsel. Jada. Kunstgjødsel ut av tynne luften. Vi (kjemikere uten sosialliv) har skills.
Mange av disse stoffene vil du sikkert være enig har gitt oss høyere levestandard og bedre livskvalitet, men andre igjen truer vår eksistens. For eksempel atombomber, hydrogenbomber, Large Hadron Collider osv.
Samfunnet i dag står også over en del store utfordringer. Jordens befolkning (menneskene altså, de andre artene not so much) øker i stort tempo, naturen rundt oss blir ødelagt av blant annet sur nedbør, økt drivhuseffekt, redusert ozonlag, giftstoffer og utslipp (hvis du tenker på menneskeheten som en student, så er jorden en leilighet fylt av pizzabokser, sneiper, og muligens en død katt, vi har i hvert fall ikke sett Rasmus på en stund, og det er en merkelig lukt i hjørnet bak skapet). Både enkeltmennesket, bedrifter og regjeringer tar mange dårlig gjennomtenkte beslutninger som fører til metaforiske døde katter i naturen. Alle disse beslutningene stiller krav til nye og bedre løsninger for matproduksjon, alternative energikilder og hvordan vi kan skape en utvikling som tar bedre vare på naturen, aKa holder Rasmus i live og frisk.
Norge er et rikt land med høyt utdanningsnivå, og som et rikt land er vi også ansvarlig for prosentmessig en større del av sneipene og pizzaboksene enn land med mindre industrimuligheter. Vi har derfor et ansvar for å utvikle mer miljøvennelige og effektive metoder, selv om de er dyrere. Vårrengjøring for the win. Kjemifaget gir deg en litt mer informert innsikt i hva som faktisk er miljøvennelig, og hva som bare er PR-fluff.
Det at menneskene vil forstå den verden vi lever i har vært en av de tingene som har bidratt mest til samfunnsutviklingen oppigjennom tidene. Det at vi vil forstå hvorfor noe brenner, og hvor varmen kommer fra har gitt oss ovner, det at vi vil forstå hvorfor lynet lyser opp himmelen har vært med på å gi oss elektrisitet. Dagens kjemi virker fra utsiden som om det bare består i å analysere informasjon fra forsøk som er utført med avanserte måleinstrumenter, datamaskiner, briller, crazy hår og en hvit frakk. Det virker sånn fra innsiden også. Men alle måleinstrumentene i hele verden hadde vært poengløse om vi ikke var så fordømt nysgjerrige som art. Forskning foregår i dag både i industrien (godt betalte kjemikere uten sosialliv) og på universiteter (fattige kjemikere uten sosialliv som håper og en dag få godt betalt). Grupper av mennesker som vanligvis ville erklært hellig krig mot hverandre klarer å samarbeide overraskende bra når det gjelder å få svar på diverse vitenskapelige puslespill.
Historien om salbutamol
Astma; not cool. Under et astmaanfall vil bronkiene (luftkanalene) i lungene dine snurpe seg sammen og blokkerer luften på vei ut. Grunnen til at du ikke får nok oksygen er altså ikke at du ikke får luft inn i lungene dine, men at lungene allerede er fulle med oppbrukt luft som nekter å vacate the premesis.
En gruppe, sannsynligvis astmatiske, forskere i den farmasøytiske (folk som fremstiller medisiner) bedriften Glaxo (kjemikere er facinert av navn med x’er og z’er i seg. Dette var ikke de kule barna på ungdomskolen.) startet å jakte på en effektiv astmamedisin, altså en medisin som fikk bronkiene til å utvide seg igjen, i stedet for å behandle pasienten for depresjon som var vanlig på 1930 – 1950-tallet.
De astmatiske forskerne våre fant etter hvert ut at når et menneske blir redd setter kroppen i gang en hel del reaksjoner som skal forberede kroppen på fight or flight. Hjertet ditt begynner å slå raskere, du begynner å svette, og bronkiene dine utvider seg (samme symptomene når du er forelsket. Fight or flight). Disse reaksjonene skyldes at nervecellene I kroppen sender ut stoffet noradrenalin. De astmatiske forskerne arbeidet med å endre noradrenalin på en måte som ville få stoffet kun til å få bronkiene til å utvide seg, men la hjertet og svettekjertlene (her også verdigheten) dine være i fred.
Etter flere år utviklet de et stoff som i alle fall ikke fikk deg til å svette som en middelaldrene gymlærer, nemlig isoprenalin. Dette stoffet virker rimelig direkte på bronkiene, men kan også gi deg hjertebank. Etter å ha slått fast at astmatiske tenåringer som hele tiden tror de er forelsket er forferdelig irriterende, fortsatte forskerne i sin jakt på den komplette astmamedisin. De kom frem til et nytt stoff, nemlig salbutamol som virker utelukkende på bronkiene, som den dag i dag er en av de mest brukte astmamedisinene, og sannsynligvis gjorde forskerne usannsynlig velstående (the geeks shall inherit the earth).
26.09.2008
positiv spin
Har du tenkt over at siden det finnes bøffelmelk, for mennesker som ikke tåler kumelk, så er det mennesker som har som levebrød og melke dette her.
Ble ikke livet ditt akkurat veldig mye hyggeligere?
Ble ikke livet ditt akkurat veldig mye hyggeligere?
22.09.2008
Let there be light! And planets and such.
Vi går utifra at vårt solsystem oppstod for ca. 4,5 milliarder år siden. Solsystemet begynte livet som en foster-sky av hydrogen og støv. Denne skyen var restene av andre, eldre stjerner som alt hadde opplevd Guds vrede, og inneholdt alle grunnstoffene vi trengte for å faktisk, bli til. En ganske viktig sak (tenk over hvor heldig du er som faktisk er her. Først og fremst fantes alle grunnstoffene vi trengte i denne skyen, hvis bare ETT hadde manglet hadde vi vært kaputt, tyngdekraften på jorden, temperaturen, avstanden fra solen, hvis noe av det var bare litt annerledes ville ikke liv som vi kjenner det oppstått. Og for ikke å snakke om dine personlige forfedre. Alle sammen [millioner på milliarder helt ned i encellede organismer] overlevde og greide å suksessfullt å reprodusere [hurr hurr]. Hvis vi tenker sannsynlighetsregning er det at du finnes omtrent like sannsynlig som at du skulle spontant eksplodere, akkurat nå. Fremdeles her? Fine greier.).
Uansett. På grunn av tiltrekningen mellom partiklene fortettet skyen seg på midten, og skyen ble skiveformet og begynte å rotere rundt den sentrale massen. Omtrent som en frisbee med en kule i midten. I den sentrale massen ble det jælla mye trykk og jælla varmt, så varmt og trykkfullt at hydrogenkjerner (proton og nøytron-delen av hydrogenatomene) begynte å smelte sammen og danne heliumkjerner. Dette frigjorde enorme mengder energi som gjorde at temperaturen ble opprettholdt, og sammensmeltningen (fusjonen) kunne fortsette. Behold solens fødsel.
Skyen fortsatte å rotere rundt solen (tyngdekraften som gjorde at støvet ikke bare forsvant ut i det tomme rommet) og støvpartiklene kolliderte og festet seg med hverandre, ble til større klumper, som også kolliderte og festet seg, og vi endte til slutt opp med planeter (vår måne ble sannsynligvis dannet ved at en meteor krasjet i jorden da den var bare en smårolling og slo løs en bit som falt inn i en rotasjonsbane rundt den. Finurlige greier tyngdekraften)
Fordi plantene kan utnytte solen til fotosyntese er solen grunnlaget for alt livet på jorden (og også fordi ellers hadde vi bare vært en isklump uten anker, en meteor i rommet, hvis vi i det hele tatt hadde blitt dannet uten solens tyngdekraft). Solen har brennstoff til å lyse i 5 milliarder år til, men i den siste tiden kommer solen sannsynligvis ikke til å være slik vi kjenenr den i dag, enten en rød kjempe eller en hvit dverg, enten vokst og slukt jorden eller krympet og ute av stand til å varme planeten til liv-bærende temperaturer). Livet på jorden er resultatet av lang utvikling, og kan også ha en lang utvikling foran seg hvis ikke vi greier å (metaforisk) bæsje i stykker hele sulamitten. Så hvis du møter på noe som virker mistenkelig romvesen-aktig, spør først, skyt etterpå, det kan være etterkommere av hunden din, på besøk fra fremtiden.
Like etter jorden ble dannet i denne tivoli-bumper-biler situasjonen, så var sammensetningen av atmosfæren annerledes enn i dag. I dag består den av 21% oksygengass O2, 78% nitrogengass N2, 0,03 karbondioksid CO2 (virker lite, men bare en liten økning av denne her gjør at temperaturen vil stige drastisk. Og så vil vi få en ny istid. Forvirret? Polene vil smelte, stoppe golfstrømmen som varmer opp den nordlige delen av Europa, og vi vil fryse over her oppe. Not cool.), og små mengder edelgasser. I den opprinnelige atmosfæren fantes det ikke oksygen. Like at all. Oksygen kom faktisk ETTER liv på jorden, ved at plantene ved fotosyntese skilte den ut som avfallstoff. Yeah. Vi puster plantene sin metaforiske bæsj.
Vi er ikke helt sikker på hvordan den opprinnelige atmosfæren var sammensatt, men den bestod sannsynligvis av nitrogengass med små mengder karbondioksid og vanndamp. Vitenskapsmenn småkrangler konstant om en rekke andre stoffer de også mener kan ha vært tilstede, og hvorvidt disse var viktige for livets eksistens. Men you know, whatever.
Solen bombarderte den unge jorden med ultrafiolett lys (det som gjør deg brun/solbrent/rynkete), jorden var varm (tenk lava. Masse lava) og radioaktive grunnstoffer frigjorde energi til atmosfæren (du vet, sånne som kan gi deg kreft, men som her heller gikk ut i atmosfæren og skapte… you know.. liv), der det dessuten skjede elektriske utladninger i enorme tordenvær. Sååå vi har radioaktivitet, og lyn… Frankenstein noen? Under slike forhold kan organiske molekyler (det vi består av) bli bygget opp av uorganiske molekyler (det vi ikke består av so much). Dette har faktisk blitt gjort i labriatorier (Frankenstein på globalt plan), men uten millioner av år og et par andre detaljer, kan vi ikke skape liv sånn helt enda.
Organiske forbindelser ble altså dannet og løst i vann når jorden var en pittepitte liten nyfødt baby av en planet. I dag mener mange at livet (as we know it) oppstod i en slik suppe av organiske molekyler. Men vi vet ikke. Hele greien med fikenblader og slange og 7 dager kan fremdeles være rett.
*grøss*
Uansett. På grunn av tiltrekningen mellom partiklene fortettet skyen seg på midten, og skyen ble skiveformet og begynte å rotere rundt den sentrale massen. Omtrent som en frisbee med en kule i midten. I den sentrale massen ble det jælla mye trykk og jælla varmt, så varmt og trykkfullt at hydrogenkjerner (proton og nøytron-delen av hydrogenatomene) begynte å smelte sammen og danne heliumkjerner. Dette frigjorde enorme mengder energi som gjorde at temperaturen ble opprettholdt, og sammensmeltningen (fusjonen) kunne fortsette. Behold solens fødsel.
Skyen fortsatte å rotere rundt solen (tyngdekraften som gjorde at støvet ikke bare forsvant ut i det tomme rommet) og støvpartiklene kolliderte og festet seg med hverandre, ble til større klumper, som også kolliderte og festet seg, og vi endte til slutt opp med planeter (vår måne ble sannsynligvis dannet ved at en meteor krasjet i jorden da den var bare en smårolling og slo løs en bit som falt inn i en rotasjonsbane rundt den. Finurlige greier tyngdekraften)
Fordi plantene kan utnytte solen til fotosyntese er solen grunnlaget for alt livet på jorden (og også fordi ellers hadde vi bare vært en isklump uten anker, en meteor i rommet, hvis vi i det hele tatt hadde blitt dannet uten solens tyngdekraft). Solen har brennstoff til å lyse i 5 milliarder år til, men i den siste tiden kommer solen sannsynligvis ikke til å være slik vi kjenenr den i dag, enten en rød kjempe eller en hvit dverg, enten vokst og slukt jorden eller krympet og ute av stand til å varme planeten til liv-bærende temperaturer). Livet på jorden er resultatet av lang utvikling, og kan også ha en lang utvikling foran seg hvis ikke vi greier å (metaforisk) bæsje i stykker hele sulamitten. Så hvis du møter på noe som virker mistenkelig romvesen-aktig, spør først, skyt etterpå, det kan være etterkommere av hunden din, på besøk fra fremtiden.
Like etter jorden ble dannet i denne tivoli-bumper-biler situasjonen, så var sammensetningen av atmosfæren annerledes enn i dag. I dag består den av 21% oksygengass O2, 78% nitrogengass N2, 0,03 karbondioksid CO2 (virker lite, men bare en liten økning av denne her gjør at temperaturen vil stige drastisk. Og så vil vi få en ny istid. Forvirret? Polene vil smelte, stoppe golfstrømmen som varmer opp den nordlige delen av Europa, og vi vil fryse over her oppe. Not cool.), og små mengder edelgasser. I den opprinnelige atmosfæren fantes det ikke oksygen. Like at all. Oksygen kom faktisk ETTER liv på jorden, ved at plantene ved fotosyntese skilte den ut som avfallstoff. Yeah. Vi puster plantene sin metaforiske bæsj.
Vi er ikke helt sikker på hvordan den opprinnelige atmosfæren var sammensatt, men den bestod sannsynligvis av nitrogengass med små mengder karbondioksid og vanndamp. Vitenskapsmenn småkrangler konstant om en rekke andre stoffer de også mener kan ha vært tilstede, og hvorvidt disse var viktige for livets eksistens. Men you know, whatever.
Solen bombarderte den unge jorden med ultrafiolett lys (det som gjør deg brun/solbrent/rynkete), jorden var varm (tenk lava. Masse lava) og radioaktive grunnstoffer frigjorde energi til atmosfæren (du vet, sånne som kan gi deg kreft, men som her heller gikk ut i atmosfæren og skapte… you know.. liv), der det dessuten skjede elektriske utladninger i enorme tordenvær. Sååå vi har radioaktivitet, og lyn… Frankenstein noen? Under slike forhold kan organiske molekyler (det vi består av) bli bygget opp av uorganiske molekyler (det vi ikke består av so much). Dette har faktisk blitt gjort i labriatorier (Frankenstein på globalt plan), men uten millioner av år og et par andre detaljer, kan vi ikke skape liv sånn helt enda.
Organiske forbindelser ble altså dannet og løst i vann når jorden var en pittepitte liten nyfødt baby av en planet. I dag mener mange at livet (as we know it) oppstod i en slik suppe av organiske molekyler. Men vi vet ikke. Hele greien med fikenblader og slange og 7 dager kan fremdeles være rett.
*grøss*
21.09.2008
Pasteur
Biologi er naturvitenskap (duh)
Selv om det kanskje virker åpenlyst etter å ha poengtert at biologi er læren om levende ting, så vil jeg altså poengtere at biologi er en del av naturvitenskapen. De andre delene er forholdsvis fysikk og kjemi, og biologi bygger på mange av de samme lovene. Hele poenget med naturvitenskap er å forsøke og forklare hvorfor ting er som de er, og også hva ting faktisk er. For å finne utav alle disse her finurlige tingene om life the universe and everything bruker de fleste (de vi hører på i alle fall) vitenskapsmenn den naturvitenskskaplige arbeidsmetoden.
En av de største grunnene for at folk i det hele tatt forsker på disse biologiske tingsene er for å kunne bedre forstå, og da også helbrede, sykdom og slikt (overpopulasjon ditt overpopulasjon datt. Matmangel på globalt plan er da ikke så farlig er det?). Og siden de da helbreder sykdommene som holder populasjonen av mennesker i sjakk må de finne måter å lage mer mat for å sørge for at alle de som ved naturlig utvalg ville vært døde, kan få mat, overleve, reprodusere, og lage flere svakelige eksemplarer. Det er en grunn for dødelige arvelige sykdommer her folkens.
Når naturvitenskap blir brukt til praktiske ting (femstille bensin, røntgen maskiner, effektivisere matproduksjon osv.) kalles det teknologi. Det vil si at all teknologi egentlig er naturfag. In your face hvis du hatet faget på ungdomskolen og nå er bilmekaniker, IN YOUR FACE! *kremt*
Noen andre eksempler på teknologi er kunnskap og forståelse om radiobølger (VG-liste topp 20 for the win), oppfinnelsen av antibiotika er ikke teknologi, men masseproduksjonen av den for å behandle sykdommer betegnes som det. Forvirrende? Forhåpentligvis ikke.
Bioteknologi er bruk av levende organismer (remember, ikke virus, ikke steiner, men ting med celler og slikt), eller deler av levende organismer i praktisk og industriell sammenheng. (Prøv å la vær å se for deg zombie/robocop-liknende vesener som løper rundt og driver jordbruk her.) Bioteknologien, nærmere molekylærbiologi (forklarer det begrepet nærmere på et senere tidspunkt. Tenk Molekyler. Og biologi.), har ført til store nyvinninger innenfor matvare og legemiddelindustrien blant annet.
Den naturvitenskapelige arbeidmetoden
Tilbake til vitenskapsmennenes ti bud (ikke plassert i praktiske punkter, det som var bra nok for gud var visst ikke bra nok for vitenskapsmennene, men viktig uansett). Biologier (kjemikere og fysikere og, men vi snakker ikke så mye om dem nå, de tror allerede de er demi-guder) gjør hele tiden observasjoner, og lager hypoteser ut i fra disse. En hypotese er en idè, som ofte er totalt ute å kjøre, som biologene så utfører en rekke forsøk for å prøve å bevise. Eller motbevise, alt ettersom hvor masochistiske de er.
Men uansett, forsøkene er viktige, og må beskrives så nøyaktig at andre biologer kan gjøre forsøke om igjen, for å kontrollere at den opprinnelige forskeren ikke har drite på draget og at månen faktisk ikke er en ost likevel. Derfor er det viktig at forskerne tar nøyaktige notater hele veien av nøyaktig hva det er de foretar seg (jeg slapp en saltklump i vannet er ikke holdbart, du må si hva slags salt, hvor mye salt, hvor mye vann, temperaturen på vannet osv.).
En hypotese blir aldri bekreftet i den forstand, men den kan bli ekstremt sannsynlig etter en stund. Da kaller vi den en teori. Hele greien med tyngdekraft for eksempel er bare en teori. For alt vi faktisk vet er det masse pittesmå alver som har som jobb å holde oss fast til jorden sånn at vi ikke flyr vår vei. Men Newton sin tyngdekraft er litt mer sannsynlig altså. Et litt mer biologisk eksempel er Darwins tutviklingsteori (du vet, den med at vi var aper og fisker og sånt på et tidspunkt før vi ble mennesker).
Et eksempel på et forsøk gjort for å forkaste en teori er det utført av Louis Pasteur, en franskmann som levde på 1800-tallet. Han beviste (eller gjorde det veldig lite sannsynlig, på samme nivå som tyngdekraft-alvene) at liv ikke kan oppstå spontant. Mikroskopet var oppfunnet da han gjorde forsøket, og folk visste om mikroorganismer og var for lengst blitt facinert over livet i en vanndråpe. Det folk lurte på var hvor dette livet kom fra. Pasteur fylte en rekke glasskolber med buljong (jepp, han helte suppe på glassflasker), som han visste mikroorganismer gjerne ville gjøre til sitt hjem. Åpningene på kolbene ble formet til en ”svanehals”, før han kokte kolbene, for å drepe de organismene som muligens allerede fantes der. Formen på svanehalsen gjorde at ingen partikler kunne komme inn i kolben utenfra. På et par av kolbene kuttet han av halsen (voldelig fyr dette her), for å ha kontrollkolber, og etter kort tid var det en hel masse liv som svømte rundt i suppen i disse kolbene. Kolbene som fremdeles hadde halsene sine hadde på den andre siden ikke noe tegn til liv selv etter flere måneder, når kontrollkolbene sannsynligvis var oversvømt av mikroorganismer og muggsopp.
Pasteur var en stor vitenskapsmann (fyren fylte suppe på glassflasker!), og bidro mye til den raske fremgangen i biologi, biokjemi og medisin i forrige århundre. Overpopulasjonen kan altså med litt fantasi skyldes på denne fyren.
Det var han som først forstod at aktiviteten til mikroorganismer foråsaket endringer i miljøet rundt dem, for eksempel når melkesyrebakterier omdanner sukker til melkesyre slik at miljøet blir surt. Han oppfant altså yoghurt. Han var også med på å vise at bestemte bakterier førte til bestemte sykdommer, og han utviklet en vaksine mot hundegalskap eller rabies (vi skulle hatt ham nå da kuene tar over galskap-sykdommene. Hva er mer skremmende, en gal hund eller en gal ku?).
Selv om det kanskje virker åpenlyst etter å ha poengtert at biologi er læren om levende ting, så vil jeg altså poengtere at biologi er en del av naturvitenskapen. De andre delene er forholdsvis fysikk og kjemi, og biologi bygger på mange av de samme lovene. Hele poenget med naturvitenskap er å forsøke og forklare hvorfor ting er som de er, og også hva ting faktisk er. For å finne utav alle disse her finurlige tingene om life the universe and everything bruker de fleste (de vi hører på i alle fall) vitenskapsmenn den naturvitenskskaplige arbeidsmetoden.
En av de største grunnene for at folk i det hele tatt forsker på disse biologiske tingsene er for å kunne bedre forstå, og da også helbrede, sykdom og slikt (overpopulasjon ditt overpopulasjon datt. Matmangel på globalt plan er da ikke så farlig er det?). Og siden de da helbreder sykdommene som holder populasjonen av mennesker i sjakk må de finne måter å lage mer mat for å sørge for at alle de som ved naturlig utvalg ville vært døde, kan få mat, overleve, reprodusere, og lage flere svakelige eksemplarer. Det er en grunn for dødelige arvelige sykdommer her folkens.
Når naturvitenskap blir brukt til praktiske ting (femstille bensin, røntgen maskiner, effektivisere matproduksjon osv.) kalles det teknologi. Det vil si at all teknologi egentlig er naturfag. In your face hvis du hatet faget på ungdomskolen og nå er bilmekaniker, IN YOUR FACE! *kremt*
Noen andre eksempler på teknologi er kunnskap og forståelse om radiobølger (VG-liste topp 20 for the win), oppfinnelsen av antibiotika er ikke teknologi, men masseproduksjonen av den for å behandle sykdommer betegnes som det. Forvirrende? Forhåpentligvis ikke.
Bioteknologi er bruk av levende organismer (remember, ikke virus, ikke steiner, men ting med celler og slikt), eller deler av levende organismer i praktisk og industriell sammenheng. (Prøv å la vær å se for deg zombie/robocop-liknende vesener som løper rundt og driver jordbruk her.) Bioteknologien, nærmere molekylærbiologi (forklarer det begrepet nærmere på et senere tidspunkt. Tenk Molekyler. Og biologi.), har ført til store nyvinninger innenfor matvare og legemiddelindustrien blant annet.
Den naturvitenskapelige arbeidmetoden
Tilbake til vitenskapsmennenes ti bud (ikke plassert i praktiske punkter, det som var bra nok for gud var visst ikke bra nok for vitenskapsmennene, men viktig uansett). Biologier (kjemikere og fysikere og, men vi snakker ikke så mye om dem nå, de tror allerede de er demi-guder) gjør hele tiden observasjoner, og lager hypoteser ut i fra disse. En hypotese er en idè, som ofte er totalt ute å kjøre, som biologene så utfører en rekke forsøk for å prøve å bevise. Eller motbevise, alt ettersom hvor masochistiske de er.
Men uansett, forsøkene er viktige, og må beskrives så nøyaktig at andre biologer kan gjøre forsøke om igjen, for å kontrollere at den opprinnelige forskeren ikke har drite på draget og at månen faktisk ikke er en ost likevel. Derfor er det viktig at forskerne tar nøyaktige notater hele veien av nøyaktig hva det er de foretar seg (jeg slapp en saltklump i vannet er ikke holdbart, du må si hva slags salt, hvor mye salt, hvor mye vann, temperaturen på vannet osv.).
En hypotese blir aldri bekreftet i den forstand, men den kan bli ekstremt sannsynlig etter en stund. Da kaller vi den en teori. Hele greien med tyngdekraft for eksempel er bare en teori. For alt vi faktisk vet er det masse pittesmå alver som har som jobb å holde oss fast til jorden sånn at vi ikke flyr vår vei. Men Newton sin tyngdekraft er litt mer sannsynlig altså. Et litt mer biologisk eksempel er Darwins tutviklingsteori (du vet, den med at vi var aper og fisker og sånt på et tidspunkt før vi ble mennesker).
Et eksempel på et forsøk gjort for å forkaste en teori er det utført av Louis Pasteur, en franskmann som levde på 1800-tallet. Han beviste (eller gjorde det veldig lite sannsynlig, på samme nivå som tyngdekraft-alvene) at liv ikke kan oppstå spontant. Mikroskopet var oppfunnet da han gjorde forsøket, og folk visste om mikroorganismer og var for lengst blitt facinert over livet i en vanndråpe. Det folk lurte på var hvor dette livet kom fra. Pasteur fylte en rekke glasskolber med buljong (jepp, han helte suppe på glassflasker), som han visste mikroorganismer gjerne ville gjøre til sitt hjem. Åpningene på kolbene ble formet til en ”svanehals”, før han kokte kolbene, for å drepe de organismene som muligens allerede fantes der. Formen på svanehalsen gjorde at ingen partikler kunne komme inn i kolben utenfra. På et par av kolbene kuttet han av halsen (voldelig fyr dette her), for å ha kontrollkolber, og etter kort tid var det en hel masse liv som svømte rundt i suppen i disse kolbene. Kolbene som fremdeles hadde halsene sine hadde på den andre siden ikke noe tegn til liv selv etter flere måneder, når kontrollkolbene sannsynligvis var oversvømt av mikroorganismer og muggsopp.
Pasteur var en stor vitenskapsmann (fyren fylte suppe på glassflasker!), og bidro mye til den raske fremgangen i biologi, biokjemi og medisin i forrige århundre. Overpopulasjonen kan altså med litt fantasi skyldes på denne fyren.
Det var han som først forstod at aktiviteten til mikroorganismer foråsaket endringer i miljøet rundt dem, for eksempel når melkesyrebakterier omdanner sukker til melkesyre slik at miljøet blir surt. Han oppfant altså yoghurt. Han var også med på å vise at bestemte bakterier førte til bestemte sykdommer, og han utviklet en vaksine mot hundegalskap eller rabies (vi skulle hatt ham nå da kuene tar over galskap-sykdommene. Hva er mer skremmende, en gal hund eller en gal ku?).
20.09.2008
Hva er biologi?
Biologi er Gutta på Tur sin religion. Det er læren om naturen, og deres religiøse ”nirvana” (so to speak), består i at når du forstår hvordan naturen henger sammen på en komplisert og forvirrende nok måte (for alle andre altså, du vet selvfølgelig nøyaktig hva du vet), så vil dette gi en større naturopplevelse. Så hvis du vet hvordan en plantecelle ser ut vil du sette større pris på brødet ditt. Det at plantene har noe som heter plantefoster gjør ikke det hele litt verre i det hele tatt. Neida.
Men basicly handler biologien om samspillet mellom alt levende i naturen. Og et par ikke levende greier bare på gøy. Sånn som virus. Virus er som maskinene i Matrix, er ikke jævlige etter et bevisst valg, men bare, vel… fordi.
Biologien har også gitt menneskene nye og finurlige måter å forpeste naturen på, samtidig som vi gjør livene våre litt enklere og komfortable. For å ikke måtte (eksempelvis og ekstremt overdrevet) spise et eple et insekt har småtygget på har vi altså forurenset (pesticider), drept arter og generelt bæsjet (figurativt, fysisk bæsj er faktisk bare bra for planeten, Til en viss grad. Å drukne alt liv i bæsj hadde sikkert vært mulig om en eller annen sinnssyk bæsjkastende ape plutselig ble allmektig. Keep your gard up.) på jorden.
Det har også oppstått etiske problemer som følge av all vår fantastiske nye kunnskap. Forskning på ubefruktede egg (men vi har ikke noe imot å spise høners ubefruktede egg), genmanipulering blablabla…
Uansett, ved å vite litt om biologi kan vi forholde oss til de etiske problemene, forurensningen på en litt mer fornuftig måte, i stedet for ”Gud sier det er galt/rett/reservert for Jesus”. Og hvis du blir ute av stand til å spise noe noen sinne igjen, eller begynner å manisk forsøke å vaske bort bakteriene på huden din før du til slutt står der som et ribbet vrak av et menneske, så er det bare en risk du blir nødt til å ta.
Levende organismer har mange fellestrekk
Det er jo helt klart en forskjell mellom levende og ikke levende ting her i verden. Du er levende, datamaskinen din er ikke det. Håper jeg. Det du gjør best i å ikke tenke på er at atomene som du er oppbygget av, ikke er levende på noen som helst måte. Altså hvis du plukker deg selv fra hverandre atom for atom vil du ende opp med en haug stoffer somikke er, og aldri har vært, levende, men som til sammen var deg. Som er levende. Eller ER du… dum dum dum dum….
Biologien skal i hvert fall prøve å forholde seg til de tingene i naturen som vi klassifiserer som levende (hvis du ser bort i fra atom-tingen, som virkelig bare er veldig deprimerende og selvmordsfremmende).
Man har forsøkt å lage en definisjon, eller i alle fall et par fellestrekk blant levende organismer. Observe:
Alle organismer er bygget opp av celler. Det kan være èn celle, to celler, i ditt tilfelle masse masse masssssse celler. Alle cellene er bygget opp av makromolekyler (tingester som får cellen til å gjøre forskjellige oppgaver, i stedet for å sitte der som en liten klump med atomer og bare dø), og alle celler har også DNA.
Alle organismer er en del av et næringsnett (hare spise salat, rev spise hare, ulv også spise hare, fugl spise salat, rev spise fugl, elg spise salat, ingenting egentlig spise elg, kanskje menneske i nød, osv…). Alle organismer er også direkte eller indirekte avhengige av hverandre for å skaffe byggematerialer og energi til egen vekst og formering. Hvis ikke du spiser, så får du ikke energi til sånne praktiske ting som hjerneaktivitet og et slående hjerte og slikt, og du dør. Når du er død kan du ikke formere deg. Og formering trenger også en del energi, både i møtet mellom sæd og eggcelle (hurr hurr), oppveksten til det nye individet.
Alle organismer har stoffskifte. Ikke shopping-gale-mikro-homser i magen, men det at de tar opp energirike forbindelser og bryter dem ned til byggesteiner og energi, igjen for å vokse og formere seg. (Do we see a pattern? Meaning of life? Get really really big and have lotsa babies aKa sex?)
Alle organismer kvitter seg med avfallsstoffer. Ja. Bæsj og tiss er eksempler.
Alle organismer er avhengig av et konstant miljø i og omkring cellene sine. Hvis du finner ut at du vil drikke saltsyre, forsyrrer du da miljøet rundt cellene, de blir irritert, selvmordsaksjonerer og tar deg med seg.
Alle organismer viser irritabilitet (du er allergisk mot peanøtter, gnir deg med peanøttolje, huden din blir irritert; smertefull påminnelse om at du er dum) og reagerer på forskjellig vis på indre og ytre påvirkninger (peanøttolje ytre, mutasjon i DNA-et; kreft, indre)
Alle organismer har evnen til vekst, utvikling og formering (hvis de ikke drikker saltsyre, får nok mat og kan bryte ned energirike forbindelser til sex-fuel)
Alle organismer har evnen til tilpasning (du var en gang en ape, nå er du ikke det mer); arvelige variasjoner når det gjelder form, funksjon og adferd gjør dem i stand til å tilpasse seg forandringer i miljøet (så ytre påvirkning var ikke så farlig likevel nei).
Men basicly handler biologien om samspillet mellom alt levende i naturen. Og et par ikke levende greier bare på gøy. Sånn som virus. Virus er som maskinene i Matrix, er ikke jævlige etter et bevisst valg, men bare, vel… fordi.
Biologien har også gitt menneskene nye og finurlige måter å forpeste naturen på, samtidig som vi gjør livene våre litt enklere og komfortable. For å ikke måtte (eksempelvis og ekstremt overdrevet) spise et eple et insekt har småtygget på har vi altså forurenset (pesticider), drept arter og generelt bæsjet (figurativt, fysisk bæsj er faktisk bare bra for planeten, Til en viss grad. Å drukne alt liv i bæsj hadde sikkert vært mulig om en eller annen sinnssyk bæsjkastende ape plutselig ble allmektig. Keep your gard up.) på jorden.
Det har også oppstått etiske problemer som følge av all vår fantastiske nye kunnskap. Forskning på ubefruktede egg (men vi har ikke noe imot å spise høners ubefruktede egg), genmanipulering blablabla…
Uansett, ved å vite litt om biologi kan vi forholde oss til de etiske problemene, forurensningen på en litt mer fornuftig måte, i stedet for ”Gud sier det er galt/rett/reservert for Jesus”. Og hvis du blir ute av stand til å spise noe noen sinne igjen, eller begynner å manisk forsøke å vaske bort bakteriene på huden din før du til slutt står der som et ribbet vrak av et menneske, så er det bare en risk du blir nødt til å ta.
Levende organismer har mange fellestrekk
Det er jo helt klart en forskjell mellom levende og ikke levende ting her i verden. Du er levende, datamaskinen din er ikke det. Håper jeg. Det du gjør best i å ikke tenke på er at atomene som du er oppbygget av, ikke er levende på noen som helst måte. Altså hvis du plukker deg selv fra hverandre atom for atom vil du ende opp med en haug stoffer somikke er, og aldri har vært, levende, men som til sammen var deg. Som er levende. Eller ER du… dum dum dum dum….
Biologien skal i hvert fall prøve å forholde seg til de tingene i naturen som vi klassifiserer som levende (hvis du ser bort i fra atom-tingen, som virkelig bare er veldig deprimerende og selvmordsfremmende).
Man har forsøkt å lage en definisjon, eller i alle fall et par fellestrekk blant levende organismer. Observe:
Alle organismer er bygget opp av celler. Det kan være èn celle, to celler, i ditt tilfelle masse masse masssssse celler. Alle cellene er bygget opp av makromolekyler (tingester som får cellen til å gjøre forskjellige oppgaver, i stedet for å sitte der som en liten klump med atomer og bare dø), og alle celler har også DNA.
Alle organismer er en del av et næringsnett (hare spise salat, rev spise hare, ulv også spise hare, fugl spise salat, rev spise fugl, elg spise salat, ingenting egentlig spise elg, kanskje menneske i nød, osv…). Alle organismer er også direkte eller indirekte avhengige av hverandre for å skaffe byggematerialer og energi til egen vekst og formering. Hvis ikke du spiser, så får du ikke energi til sånne praktiske ting som hjerneaktivitet og et slående hjerte og slikt, og du dør. Når du er død kan du ikke formere deg. Og formering trenger også en del energi, både i møtet mellom sæd og eggcelle (hurr hurr), oppveksten til det nye individet.
Alle organismer har stoffskifte. Ikke shopping-gale-mikro-homser i magen, men det at de tar opp energirike forbindelser og bryter dem ned til byggesteiner og energi, igjen for å vokse og formere seg. (Do we see a pattern? Meaning of life? Get really really big and have lotsa babies aKa sex?)
Alle organismer kvitter seg med avfallsstoffer. Ja. Bæsj og tiss er eksempler.
Alle organismer er avhengig av et konstant miljø i og omkring cellene sine. Hvis du finner ut at du vil drikke saltsyre, forsyrrer du da miljøet rundt cellene, de blir irritert, selvmordsaksjonerer og tar deg med seg.
Alle organismer viser irritabilitet (du er allergisk mot peanøtter, gnir deg med peanøttolje, huden din blir irritert; smertefull påminnelse om at du er dum) og reagerer på forskjellig vis på indre og ytre påvirkninger (peanøttolje ytre, mutasjon i DNA-et; kreft, indre)
Alle organismer har evnen til vekst, utvikling og formering (hvis de ikke drikker saltsyre, får nok mat og kan bryte ned energirike forbindelser til sex-fuel)
Alle organismer har evnen til tilpasning (du var en gang en ape, nå er du ikke det mer); arvelige variasjoner når det gjelder form, funksjon og adferd gjør dem i stand til å tilpasse seg forandringer i miljøet (så ytre påvirkning var ikke så farlig likevel nei).
11.09.2008
30.08.2008
29.08.2008
24.08.2008
Draumen om fred
Det er ikkje noko poeng i å draume. Ikkje no. Det er for seint til det, ho innser det. Det er for seint å tenkje på eit liv utan einsemd, eit liv slik det var før. Dystre tankar om tomme rom og gamle songar fyller hodet hennar. Og det er dette som er korta dei har fått. Ikkje noko å gjere noko med no. Kaffen kokar, ho skjenkar seg ein kopp og ser ut av vindauget. Fingrar med røykpakka som ligg på bordet. Ein halv pakke Marlbro light er alt ho har igjen. Ho byrjar å lage ordspel inni hodet for å fylle opp dei tomme romma. Kaffe, laffe, latte, katte, kasse, kiste, miste… Ho kastar kaffekoppen i hjørnet med kjøleskapet og ser på korleis porselenet knuser, først ein sprekk, så ein til, som eit spindelvev som breier seg utover før det fell fra kvarandre i små skår. Den brune kaffen som renner ut gjennom sprekkane og farar fram som ein foss når koppen går i oppløysing. Det er nett som om ho ser det i sakte film, og ho bli sittende lenge etterpå bare sjå på den mørke flekken på golvet. Og porselenskårane som ligg her og der, dei har samme farge som skjelettbeina du ser på museum, dei gamle beina, dei som har vore der ein stund, dei ingen tørker støv av meir.
Ho kviler andletet i hendene og lukker auga. Eit pust inn, eit pust ut, ro deg ner jente. Etter ei stund reiser ho seg og rydder opp restene etter kaffekoppen og tørker opp den brune flekken. Det er framleis ei svak farge igjen på flisene. Hvis han var her ville han kjøpt nye fliser. Eller kanskje noko som kunne bleika flekken bort. Han likte ting reint. Men han er ikkje her. Så ho sitt seg ner igjen på bordet foran vindauget og ser ut. Og ho ser og ser til verden blir innpakka i ein slags tjukk tåke og ho ikkje trenger å sjå meir. Så ho lukker auga. Men det er der framleis på innsida. Ein blå himmel, myke store skyer, ein kaffekopp og ein grav.
Dusjen er varm og beroligande. Øyrene fylles av lyden av vann som treffer ho, ho trenger ikkje høyre noko anna. Bare lyden av vann. Be the rock. Det var ein gong ho ville ledd av seg sjølv for å tenkje som ein tibetansk munk på magic mushrooms, men no får det bare ein kald ro til å spreie seg gjennom kroppen hennar. Vær steinen. For ein stein kan ikkje føle, ein stein kan ikkje vere einsam, for ein stein er alltid aleine. Etter at ho er ferdig å tørke seg står ho naken foran speilet og ser på kroppen sin. Det store arret som begynner på magen og går ned til midt på venstre lår. Stort og raudt. Dei gamle gule blåmerkene på halsen, som eit grufullt halsband som lenker ho til han. Ho kler på seg og går ut på altanen. Tenner seg ein sigarett. Ho røyker ferdig, pakker bagen sin, eit par sko og ein t-skjorte, eit glass jordbærsyltetøy, lighteren og sigarettene, og forlater leiligheten.
Dei ville komme og leite etter ho. Dei visste kor ho var no, ho måtte jo ringje når det skjedde. Og ho kunne ikkje la dei finne ho, ho kunne ikkje dra tilbake. Men kor langt kjem du eigentleg med en halv pakke Marlbro light og eit glass jordbærsyltetøy?
Det var ikkje trygt å gå ute. Ho måtte skynde seg. Det var folk som skaut deg om du blei for lenge på det som var regnet for nokon sitt område. Og ho hadde ingen planar om å bli skoten. På veien går ho forbi flere grupper. Ho passer seg for å ikkje se direkte på dei, og tviholder på bagen. På eit folketomt hjørne stoppar ho og tar opp sigarettene og putter dei i lomma. Ein halv pakke Marlbro light.
Ho kjem fram, hiver bagen i et hjørne og setter seg ned midt på golvet. Klumpen i halsen veks seg større og ho tenkjer på alle tingene dei snakka om før, alle planane dei la. Dei skulle komme seg vekk, han skulle skjule ho, dei skulle få seg jobbar, og ho skulle gå på skulen. Sammen så skulle dei bygge et liv, og dei skulle aldri finne ho, dei skulle aldri få såre ho meir. Det skulle vere dei to mot verden. Han sa at ho så ut som Norma Jean før ho blei Marilyn Monroe. Han sa mykje rart. Det går i trappen, ho holder pusten og blir heilt, heilt stille. Skrittene stopper, ho reiser seg roleg og stiller seg bak døra. Døra går opp, nokon går inn i rommet, stopper litt og går bort i hjørnet. Ho høyrer dei løfte opp bagen. Glidelåsen åpnes. Skrittene går ut av rommet og ut på trappeavsatsen. Personen forsvinn. Ho står framleis heilt stille. Ho er kald, men ikkje ein fysisk kulde. Ho er redd.
Mellom dei grå husa, forbi gruppene som snur seg og ser etter ho, ho løper og løper, ser seg ikkje tilbake. Kor skal ho gå? Kva skal ho gjere? Dei fant ho. Han lovte at dei aldri ville finne ho igjen. Dei ville sende ho tilbake der. Dei visste ikkje, og dei ville ikkje vite. Det var ikkje ein heim, det var ein slagmark. Og ho var den sivile som gjekk på ein mine. Blodflekker på lakenet, blåmerker ho skjulte, men aldri ble bedt om å forklare uansett. Unntatt han, han hadde spurt ho, nesten sint, kva det var som gjekk føre seg. Men no var han borte, eit offer for den andre krigen, den verkelege krigen. Mellom dei som egentlig var så like, den som foregikk på gatehjørner i eit lite område i ein stor by kor ho var aleine, kor ho var ein fremmed.
Ho har løpt tre kvartalar no. Men ho veit ikkje kor ho er. Alt er ukjend. Bygningane er framleis grå og dekket av grafitti, men det er ingen folk her meir. Ho byrjer å skjelve. Kvifor er det ingen folk her? Ho kjenner ho er sulten. Ho har ikkje spist på to dager, ho har ingen penger. Kvifor er det ingen folk? Det er bare å gå videre. Gå fort, ikkje sjå på nokon, ikkje sjå på nokon, sjå rett fram, hold hodet høyt. Pust rolig. These boots are made for walkin’. Ho syng til seg sjølv, men lavt. Ho prøver å sjå sterk ut, men ho tror ikkje nokon vil la seg lure. Ein avmagra liten jente, uten noko med seg, bare klærne ho har på seg og ein halv pakke Marlbro light i lommen. Men ho prøver likevel. Kva anna kan ho gjere?
Ho vil ikkje tenkje direkte på det. Vil ikkje si det rett ut, ikkje engong til seg sjølv. Men det var det han prøvde å få ho til å gjere. Det er eineste måten du kan få fred sa han. Ho blei misbrukt. Ho møtte han, og han fikk ho til å snakke. Den fyrste som nokon gong verka som om han brydde seg nok til å fortelle ho når ho var dum. Og ho fortalte han alt. Og dei rømte saman. Ho hadde rømt før, men då hadde dei funne ho og sendt ho tilbake. Men no var dei to, og han var myndig, dei hadde en sjanse. Trodde ho. Men sjølv om dei kom bort så var det meir ondskap i den verden dei rømde til. Gatekrigar, gjengar, storbyen sine mareritt. Og han vart fanget. Dei trengde å leve sa han. Og dette var ein måte. Det ville ikkje vere for alltid. Men til slutt så kom dei for å hente han. Ho prøvde å stoppe dei. Og etterpå lå ho der i ein blodpøl, og han lå der i sin eigen blodpøl, og han sa farvel. Ho ringde politiet, men så måtte ho rømme. Ho kunne ikkje dra tilbake. Og ho kunne ikkje dra på sjukehus. Og no visste dei kor ho var. Og dei kom for å hente ho. Freden ho hadde i ein kort stund er knust no, knust og borte. Og alt ho har igjen etter han er ein halv pakke Marlbro light.
Ho fortsetter å gå mens ho tenkjer. Det er kveld, og fortsatt ingen folk. Ho finner seg ein døråpning i eit forlatt hus og leggjer seg ned. Det er kaldt, men det er ingenting å gjere noko med. I feel like a newborn, my skin is dead, my skin is theirs.
I ein mørk gate i eit mørkt kvartal i ein stor by ligger det ei lita jente. Ho synger seg sjøl i søvn. Ho er ingen, ho er aleine med ein halv pakke Marlbro light.
22.08.2008
18.08.2008
15.08.2008
The Time of My Life
Trekker på gaten. Iført Doris Day-kjole og tynn svart cardigan. Det er 14 grader ute. Det er lite folk ute, gjør jobben min vanskeligere. Fullmåne, så freakene er ute og vandrer. Starter en samtale med en australsk gatemusikant. Han spiller Wonderwall og Hallelujah. Vi liker ham. Jeg jobber mellom 23.00 og 02.00. Det går tregt i kveld.
Alle dissemå jeg kvitte meg med. Gi til fulle folk, som er over 24, ikke for trashy, og ser ut som de vil bruke masse masse penger på drikke. Og det er død-kveld. Det vil si veldig få folk og gi kort til. Jeg må papir-hore meg selv. Gir 15 kort til hver person som vil ha, og snakker unødvendig lenge med fulle menn som vil ha meg med på barer. Det kan være underholdende. Jeg fikk tre roser. Gatemusikanten kalte en mann for "wanker". En mann plukket meg opp og snudde meg opp ned.
Jeg elsker jobben min =)
12.08.2008
Stockard Channing
Jeg elsker denne damen. Hun har så mye x-faktor at det svir i hornhinnene. Som Rizzo i Grease, tøff, naughty, hawt og følsom. For ikke å snakke om stilen. Pencil-skjørt og sjokkrosa jakke... gimme!!! Også er hun ikke like syltynn som Olivia Newton John heller, men fremdeles med den pittelille midjen og bein fra her til evigheten. Ah,misunnelsen. Også er hun ikke klassisk pen heller, faktisk ikke i det hele tatt, hun er bare... too cool for school... Bortsett fra at hun (in real life) har gått på Harvard og også hatt en rimelig akseptabel skuespillerkarriere (jeg vet det er en apostrof der, jeg gidder ikke, det er natt).
Og fremdeles nå når hun er... godt oppi årene i mangel av nøyaktig årstall, så er hun fremdeles hawt! På den bein i nesen, jeg vet jeg er sexy og mektig og mer kvinne enn du kan klare - måten. Ah, jeg vil være sånn når jeg er på hennes alder. Alle sier Helen Mirren eldes så elegant. Joda, men jeg vil heller eldes skarp i kantene og overflommende av x-faktor.
Og det at hun som 32-åring spilte 18-åring i Grease er også totalt awesome.
08.08.2008
sing
Hvorfor lever jeg ikke i gamle dager? Da menn gikk i high-waistede bukser og bukseseler, de steppet og sang og brukte pomade i håret. Damene gikk i pene kjoler og søte små hatter, og one night stands var ikke snakk om engang, damer var repektert!
Jeg vil bryte ut i sang, ha krøller som ligger perfekt over ene øret, og en midje på størrelse med låret mitt. Jeg vil ha en mann som vil danse og synge med meg, og som bruker uhørt tid og krefter på å woo-e meg. Jeg vil ha Frank Sinatra og Bing Crosby, jeg vil ha middagen på bordet klokken 5, gå med forkle og høye heler til hverdags.
http://bookfaircompany.com/ourfavorites/images/takemeouttotheballgame.jpg
06.08.2008
Friends come and go, but enemies accumulate
Jeg vil ikke høre på livshistorien, jeg er absolutt uinteressert i sykdommen til bestemoren din, grunnen til at du slo opp med kjæresten, hvorfor du hater skolen, hvorfor du elsker skolen. Hvis jeg jobber for deg kan jeg sette opp en hyggelig mine. Jeg kan nikke og smile og spørre de riktige spørsmålene på de riktige stedene. Men egentlig, så bryr jeg meg mer om min mormors undertøy, for det får jeg betalt for å vaske. Ja, jeg er økonomiorientert, penger er gud, og enda bedre, alle tingene penger skaffer. Der har du Bowie, skaperen av gud, djevelen og Skittles (med stor S). Men selv om jeg er glad i the allmighty krone og jobber veldig hardt for å finne på måter jeg slipper å jobbe hardt for å få tak i dem, så trenger jeg ikke mer enn en hule, en sovepose og en kake med no godt i for å være lykkelig.
Jeg liker å klatre i trær, å gå tur, og jeg har absolutt ingen innsikt inn i min egen psyke. For alt jeg vet, er jeg en schizofren med psykoser og sosiale defekter. Men på grunn av min fantastiske uvitenhet lever jeg lykkelig og danser rundt i solskinnet…vent… Bergen… regnet, mens jeg synger Why does it always rain on me. Noen vil kanskje kalle dette en annen type mental forstyrrelse, men if it makes you happy, who cares if it’s... slightly disturbing.
I løpet av mine 18, snart 19 år på denne klumpen med, la oss innse det, hovedsakelig magma, har jeg greidd å finne mennesker som ikke syns dansingen og syngingen er et tegn på en latent sinnssykdom, men som heller joiner meg og legger til et par trommer og en didgery-doo. Det gjør meg glad.
Jeg elsker å gå rundt i byen om natten kledd i bisarre klær, jeg har for eksempel en meget suksessfull tur på byen under beltet kledd i en heller ineffektivt dekkende politiuniform fra kondomeriet. Og en blond parykk. Jeg må innrømme dette er en historie jeg elsker og fortelle, og derfor sannsynligvis forteller alt for mye, men POKKER HELLER, jeg kom inn gratis på Metro. Andre antrekk inkluderer et par tights og en vest som tilhørte min far, ingenting annet enn en stor ullgenser, og sist men ikke minst, et strutteskjørt, body og tupert hår. Noen vil kanskje kalle meg oppmerksomhetskrevende, og jeg ser ikke noe poeng i å være uenig i dette. Det er mest sannsynlig sant, og jeg godtar min egen oppmerksomhetssyke. Hvis min underbevissthet vil ha oppmerksomhet, så skal den faen meg få det.
Jeg tåler ikke koffein og er en hardbarka kaffeavhengig, med et daglig inntak på ca. 5 kopper espresso og en iskaffe. Dette kan bli rimelig upraktisk til tider. Barn er skumle vesener, aldri prøv å omgå dem uten et par sinnspåvirkende stoffer innabords. Gamle mennesker er kjedelige, unntatt min mormor som spiller World of Warcraft. Jenter er skumle, hvis ikke du blir tvunget til å bli kjent med dem, gutter er mye lettere å snakke med.
Jeg blir lett full, ikke fordi jeg tåler lite, men fordi jeg alltid har dårlig tid. Og fordi mennesker rundt meg har en tendens til å synes jeg er søt og uskyldig, så de vil se hvor full de kan få meg. Jeg er ikke søt og uskyldig. Jeg fikk beskjed i 2. klasse om at jeg måtte være snillere med lærerne, fordi de var redde for meg.
Jeg spiser lite og trener mye, fordi jeg liker trening og fordi maten jeg liker alltid er utsolgt eller så har pappa spist den siste. Jeg er innimellom en håpløs romantiker og optimist som liker å se det beste i folk, men som oftest er jeg kynisk og egentlig ganske uinteressert i hjertebokser med sjokolade og kosedyr som sier de er glad i deg. Mesteparten av tiden ser jeg bare det positive i folk fordi da vil det aldri komme tilbake og bite me on the ass. Lat som du liker folk, og de liker ofte deg. Så kan du gjøre narr av dem når du ligger i sengen om kvelden og Ziggy Stardust har spilt ferdig, men du fremdeles ikke sover.
05.08.2008
All I do is kiss you, through the bars of a rhyme
Flytte inn, rydde på plass, kjøpe dopapir og tannpasta, brød og smør. Rydde ting på plass, vaske opp, hente posten og avisen. Gud så mye stress! Og det er litt ensomt. Å gå å legge seg alene i en stor stor seng med overflod av dyner og puter, og alltid bare bruke det øverste fatet i bunken. Det er fint å ikke måtte bekymre seg om noen andre sine ting, og å ha fullstendig kontroll over hvor ting er og hvordan de ser ut, men likevel...
Hadde vært koselig å ha noen på overnattingsbesøk en gang imellom. Noen og lage frokost til og som kunne overtales til å gå ut med søppel.
Jeg er i konstant fare for å få meg en kjæreste kun fordi det føles som riktig tidspunkt, og ikke fordi det er en person jeg har lyst for alt i verden og være sammen med. Men heldigvis har jeg mine følelsmessige sperrer som hindrer meg i å komme i noen som helst fysisk kontakt med noen jeg ikke i det minste har potensiale til å få følelser for.
Og de dukker bare opp en gang i skuddåret.
Jeg vil ha et forhold ikke for forholdets skyld, men fordi det er en person som får meg til å smile. Det er ensomt og rart å bo alene innimellom, men det er alikevel deilig å føle meg hel, jeg trenger ingen andre.
Jeg har bare lyst på.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
