24.07.2008

Ung






Ungdommer er under press fra alle kanter. Vi er under press fra media om å være tynne, pene, sexy osv. I mellomtiden er vi også under press fra foreldre om å være snille, ryddige og fornøyd med oss selv. Jeg vet ikke hvordan det er med andre, men jeg synes at det er veldig vanskelig å være fornøyd med meg selv når det føles som noen presser meg til det! Jeg kan ikke forstå HVORFOR reklame påvirker oss så mye. Jeg gjør ofte narr av dem, men alikevel begynner jeg å sammenligne meg selv med dem.

I Norge er det forbudt å ha samleie med noen under 16 år. Forbausende nok viste en undersøkelse at bare 18 % av de som i dag er mellom 15 og 24 år hadde sitt første samleie før de fylte 16. Inntrykket i hvert fall jeg får når jeg ser på verden i dag, er at det knapt finnes mennesker som er jomfru ved fylte 20 år. Gjennomsnittet på den seksuelle debutalderen i Norge ligger på 17,2 år.

Gjennomsnittet for verden ligger på 17,4.

Forskjellen det gjøres på gutter og jenter virker enorm når det gjelder sex. Hvis gutter har sex med mange jenter blir han sett på nærmest som en helt, men når en jente gjør det samme er hun en hore. Mange jenter som debuterer unge har egentlig ikke lyst til å ha sex i det hele tatt! Noen gjør det for ikke å miste kjæresten, andre bare for å virke voksnere enn det man er, og for å bli "kul". Siden jeg er en jente kan jeg ikke si så mye om hvordan gutter tenker på saken, men det virker ikke akkurat som om de har så utrolig mye imot sex, in any shape size or form. Gutter flest er løse, point of fact, sitat; "du vet gutter, hvis du tar på oss på et spesielt sted, så har vi ikke så mye kontroll".

Mange ungdommer føler seg også presset av alle de perfekte kjendisene og modellene vi finner i diverse blader. For ikke å snakke om på tv og i filmer. Vi blir oversvømt av perfekte kjendiser overalt. I mange jenteblader finner du overskrifter som "sexy trender", "pornofilm", "sexy hår", "er jeg bra nok? sikkert ikke" og "plutselig singel, hvordan overlever du?". Og dette er blader som 14-15-åringer sitter og sluker. Man legger ikke merke til det når man ikke følger med, men overskrifter som "hvordan ha et uforglemmelig one night stand" får deg virkelig til å sperre øynene opp når du leter etter eksempler på vannvittige overskrifter. Er det positivt å ha one night stands? Er det liksom kult? Hva skjedde med moral, og selvrespekt? Greit nok for dem som liker det, men jeg tror ikke jeg hadde likt sex med noen der det ikke var følelser involvert.

Presset fra foreldre og andre autoritetsfigurer er også definitivt til stede. Vi skal ha gode karakterer, være snille og greie, ikke drikke oss sanseløse og ikke røyke... Alle disse tingene er forsåvidt smart, men når vi får beskjed om at "dette bør du ikke gjøre" og "dette bør du gjøre" er det lett å bare ville gi faen og gjøre det motsatte. På pur f. Dette er ikke særlig smart i og for seg, men kan være sinnsykt tilfredstillende i øyeblikket. Når du får karakterboken; not so much.

Alt i alt syns jeg det er et under at ikke alle tenåringer går berserk med noe stort, tungt og skarpt. Vi vil ha sex, men ikke egentlig og uansett så bør vi ikke, vi skal være sexy og kule, og snille og greie. Vi blir dradd i så mange forskjellige retninger at vi holder på å revne på midten, overraskende vi ikke er schizofrene egentlig. På toppen av det er tenåringer, spesielt i ungdomskoletiden, omtrent like følelsesmessig stabile som et middels snøflak!

Tenårene er der du finner deg selv, finner utav hva livet egentlig går utpå, og hvilke svar som er rett, og også da du driter i hva som er rett og gjør hva pokker du vil. Tenårene er følelsesladde, fulle av de største gledene og dypeste sorgene. Og du innser det aldri når du er der, at det er nå det skjer. Du bare lengter fremover til du blir stor, til du kan gjøre alt du har lyst til.

Tenåringer er de dummeste vesnene på denne jord.

22.07.2008

The Kindness of Strangers

Hva er viktig for deg? Hva er det du bryr deg om, hvorfor lever du livet ditt? Og hva er det som driver deg til å leve slik som du gjør? Tenker du over alle de tingene du underbevisst velger å ikke gjøre? Alle de tingene... Alle de mulighetene... De mulighetene du ikke tar. Hva vil gjøre deg lykkelig? Hva vil gi deg en mening? Hvem trenger du i livet ditt? Og hvem er egentlig bare ballast. Hvilke forpliktelser har du, og hvordan endte du opp med dem?

Hvem er du?

02.07.2008

Ingrid pakker i bokser



Du lever. Du leter etter en mening med livet. Du vil ha en jobb som utfordrer deg, en familie som elsker deg. Ikke sant? Det er jo det alle skal ha. En jobb og en familie. Hus og bil og hytte på landet. The American Dream, bare med troll og fjøsnisser. Men hvorfor må vi alltid ha mål? Mål og drømmer og planer om hva vi må gjøre nå, slik at vi kan bli lykkelige senere. Hva skjedde med å leve i øyeblikket, carpe diem, og å bare ta livet som det kommer? Hvorfor må man lide seg gjennom skole og utdanning man hater, bare fordi man tror at man kanskje vil like jobben som kommer utav det? Hvis man hater utdanningen, vil man klare å like jobben da?


Og kjærlighet. Nå dette neste året drar de fleste enten i militæret eller på folkehøyskole. Så folk tenker at, nei, de kan ikke få seg kjæreste nå. de kan ikke forelske seg, for da vil det bare gjøre vondt når man er nødt til å dra om et par måneder. Vel, er det bedre å leve avskjermet fra folk rundt seg og å ikke bli såret, eller å bare dra så mye glede utav det som overhode mulig, også heller takle sorgene når de kom? Hva skjedde med it's better to have loved and lost than never to have loved at all? Hvor er det egentlig blitt av alle disse gamle klisjeene som handlet om å nyte livet, ikke bare leve det. Hvorfor er det så få som sier når noe går galt at, vel, sånn er livet.


Mennesker nå stresser så mye med fremtiden, med å tenke over konsekvenser, at de helt glemmer at livet ditt, det går. Det er det som skjer akkurat nå. Livet ditt er ikke noe som kommer senere, det er ikke noe du fremdeles har litt tid å forberede deg på. Livet ditt begynte med en gang, det begynner ikke når du får deg jobb eller stifter familie. Også drikker folk seg fulle, de doper seg, de gjør egentlig rimelig mange dumme ting for å prøve å rømme unna virkeligheten på. Rømme unna tidspresset, rømme unna kjedsomhet, rømme unna fremtiden. Ikke at det er noe galt i å ta seg en øl, eller for den saks skyld (hvis du bor i Amsterdam ellerno) en joint, men det bør ikke være nødvendig å måtte bli påvirket av noe for å kunne finne et øyeblikk med tilstedeværelse i nået.


Stopp og lukt på rosene for Christ sake, de lukter faktisk ganske behagelig.


Ikke det at man bør forvente å bare kose seg hele livet og å aldri måtte tenke på å ta ansvar eller å måtte arbeide. Men man bør ha det gøy underveis. Og ikke sløs bort livet heller, tenk at du skal bli femti en dag, og du skal se tilbake på livet ditt, og se på de tingene du har oppnådd. Hvorfor ikke ta en impulstur til Ungarn hvis du har penger til det? Hvorfor ikke elske så hardt du kan akkurat nå fordi det er akkurat nå det er der. Det er nå det skjer.


Slutt å forberede deg og carpe den forbanna rosen.