29.11.2007

Black Dog Fight

Mennesker er idioter. Det overasker meg alltid hvordan folk kan være sjokkerende usensitive og overfølsomme på samme tid, hvordan de kan lese ting inn i en situasjon som du må ha telikinesiske evner for å forstå, samtidig som de ikke ofrer en tanke på en annen situasjon som kommer til å eksplodere foran øynene på dem om tre sekunder og sende maskararester og saltvann blandet med eyeliner mot ansiktet deres med en slik kraft at de er heldig om de har nese etterpå.

Nei, ingen vil egentlig tenke på et problem dersom nevnte problem ikke har en direkte innflytelse på dem og deres liv, de fleste mennesker er egoistiske beyond belief, myself included, selv om de later for omverdenen som om de..bryr seg... oh så mye.... Og når man fortsetter på denne innesluttede fokuseringen på egne problemer og egen smerte (even though det ikke ofte er så mye faktisk smerte å snakke om), så er det alt for lett å falle ned i det svarte lille hullet fyllt med depresjon og med hus i veggene som er fyllt med farger og lys, og hvor du kan kose deg en liten stund, men du må ut av husene og tilbake til hullet ditt til slutt...

Winston Churchill kalte depresjon for en svart hund. En stor svart hund som fulgte etter deg hvor enn du gikk, trampet på drømmene dine, spiste opp stoltheten din, tisset på selvrespekten og bjeffet så høyt at du ikke hørte dine egne følelser. Og det som er rart at selv om den svarte hunden din kan være så utrolig klar og lett å se for deg selv, så er det utrolig vanskelig for andre å legge merke til den... Den gjemmer seg bak rutinene og begraver seg i hverdagen, og til slutt er du så vant til å leve med den at for andre ser det ikke ut som du har mer enn en kaktus og kanskje et par tre gullfisk.

Men så er vi tilbake til start, andre mennesker VIL egentlig ikke se at du har det vondt. For hvis de er klar over at du har det vondt, må de gjøre noe med deg, snakke med deg om det, ett eller annet, ellers så føler de seg ikke som omtenksomme, snille, skulder-du-kan-gråte-på, generellt gode mennesker lenger. Men, sier du, de er jo ikke interessert i å høre på problemene mine? De har ikke mer lyst til å klappe hunden min enn de har til å stikke seg på kaktusen min eller mate gullfiskene når jeg er på ferie. Dette er sant, det kan forekomme at personen du prøver å dele ditt hjerte med begynner å vise tegn på kjedsomhet og begynne sakte men sikkert å skyve fokuset over på noe de selv kan bedre relatere til, slik at de føler det handler LITT om dem alikevel. Hva lærer vi av dette? Hvis du har mistet bestemoren din, ikke snakk om det med noen som har blitt voldtatt. Det er ikke så lenge siden det var et hundeslagsmål her i landet som endte i døden for et menneske. Og svarte hunder kan være voldelige.

28.11.2007

Hellu....

Steike.... Jeg oppretter blogg... dette er laik... blowing my mind.... Jah, jeg har for øyeblikket, elelr nå i det siste hatt et problem med å få sove om natten, så dette her er altså et av mine tiltak for å ha noe å gjøre på sånn at jeg ikke klorer av meg fjeset og begynner å tygge på tapeten. For det ville ikke vært et pent syn. Jeg har ikke tapet. Meget u-pent syn.

Uansett, jeg bør sikkert presentere meg eller beskrive meg selv eller noe sånt. Jeg er 17 i skrivende stund, blir 18 om tre uker, hunkjønn, bergenser, bok-leser, tv-titter, brunette/rødhåret kommer an på når du treffer meg, yoga-instruktør, post-terminal-arbeider, skole-elev, a little bit sexy, a little bit rock 'n' roll... Jeg kaller blogg-tingen for mitt liv i en boble fordi jeg har en verdensoppfatning som kanskje ikke alltid stemmer helt, jeg er blant annet overbevist om at folk bare kødder med meg, de har ikke følelser og tanker, it's all an act I tell you! Uansett, disse tingene jeg mener og håper og tror (kake er sunt, å klore på det hjelper, hvis det ikke lukter er det ikke skittent) er alle sammen sanne inni min lille boble. Jeg kan komme med et usannsynlig utsagn (det skal snø i dag!) og når noen påpeker at det er 4 grader ute og hvis det snør snør det ikke, det sludder, kommer jeg mest sannsynlig til å bryte ut med " shhhhhh, boble!!". Eller "Hore". Jeg sier hore ganske mye. Men aldri til jenter. Til jenter går det mer i tøs, nisse, løk, og hvis jeg er virkelig virkelig forbanna, "jente".

Jeg tror ikke at noen kommer til å lese denne bloggen. Jeg leser ikke andres blogger, ergo, ingen kommer til å lese denne. Men sånn i tilfelle noen kommer inn her og leser det jeg skriver, foruten å bli ekstremt overasket (ok, løgn, jeg forventer ingenting, blir aldri overasket), håper jeg at du, kjære skybert, syns det er interessant og ikke slutter og lese etter andre avsnittet. Og skybert darling, hvis du ser skrivefeil, kommenter dem. Girl har norsk-eksamen i år. Needs gramatikk to be bra.