Ingrid pakker i bokser

Du lever. Du leter etter en mening med livet. Du vil ha en jobb som utfordrer deg, en familie som elsker deg. Ikke sant? Det er jo det alle skal ha. En jobb og en familie. Hus og bil og hytte på landet. The American Dream, bare med troll og fjøsnisser. Men hvorfor må vi alltid ha mål? Mål og drømmer og planer om hva vi må gjøre nå, slik at vi kan bli lykkelige senere. Hva skjedde med å leve i øyeblikket, carpe diem, og å bare ta livet som det kommer? Hvorfor må man lide seg gjennom skole og utdanning man hater, bare fordi man tror at man kanskje vil like jobben som kommer utav det? Hvis man hater utdanningen, vil man klare å like jobben da?

Og kjærlighet. Nå dette neste året drar de fleste enten i militæret eller på folkehøyskole. Så folk tenker at, nei, de kan ikke få seg kjæreste nå. de kan ikke forelske seg, for da vil det bare gjøre vondt når man er nødt til å dra om et par måneder. Vel, er det bedre å leve avskjermet fra folk rundt seg og å ikke bli såret, eller å bare dra så mye glede utav det som overhode mulig, også heller takle sorgene når de kom? Hva skjedde med it's better to have loved and lost than never to have loved at all? Hvor er det egentlig blitt av alle disse gamle klisjeene som handlet om å nyte livet, ikke bare leve det. Hvorfor er det så få som sier når noe går galt at, vel, sånn er livet.

Mennesker nå stresser så mye med fremtiden, med å tenke over konsekvenser, at de helt glemmer at livet ditt, det går. Det er det som skjer akkurat nå. Livet ditt er ikke noe som kommer senere, det er ikke noe du fremdeles har litt tid å forberede deg på. Livet ditt begynte med en gang, det begynner ikke når du får deg jobb eller stifter familie. Også drikker folk seg fulle, de doper seg, de gjør egentlig rimelig mange dumme ting for å prøve å rømme unna virkeligheten på. Rømme unna tidspresset, rømme unna kjedsomhet, rømme unna fremtiden. Ikke at det er noe galt i å ta seg en øl, eller for den saks skyld (hvis du bor i Amsterdam ellerno) en joint, men det bør ikke være nødvendig å måtte bli påvirket av noe for å kunne finne et øyeblikk med tilstedeværelse i nået.

Stopp og lukt på rosene for Christ sake, de lukter faktisk ganske behagelig.

Ikke det at man bør forvente å bare kose seg hele livet og å aldri måtte tenke på å ta ansvar eller å måtte arbeide. Men man bør ha det gøy underveis. Og ikke sløs bort livet heller, tenk at du skal bli femti en dag, og du skal se tilbake på livet ditt, og se på de tingene du har oppnådd. Hvorfor ikke ta en impulstur til Ungarn hvis du har penger til det? Hvorfor ikke elske så hardt du kan akkurat nå fordi det er akkurat nå det er der. Det er nå det skjer.

Slutt å forberede deg og carpe den forbanna rosen.