Kjemiens verden er rimelig fancy. Kjemien er det som gjør oss (det vil si vitenskapsmenn uten sosialliv eller maskiner i en fabrikk) i stand til å hente ut stoffer i naturen og omforme dem til nye stoffer med andre egenskaper, eller bruke dem som energikilde. Uten kjemi hadde vi ikke hatt bensin til bilene våre, fuktighetskrem til de sprukne neglebåndene våre, arsenikk til de irriterende ektefellene våre (frem til1836 i alle fall. De har tester for arsenikk i våre dager. Nøyaktige og definitive tester. Så… ikke forgift ektefellen din.) osv.
Når du tenker olje og gass tenker du bensin og energikraftverk am I right? Vel, det er faktisk ikke bare energikilder men også råstoff for en hel masse produkter. Vi fremstiller fargestoffer, parfymer (et annet virkestoff i parfymer er nebbet til kjempeblekkspruten, men det trengte du sikkert ikke å vite), nylonstrømper, medisiner, plantevernmidler, masse masse plastikk, osv. Fra olje og gass. Takket være kjemi. Imponerende? Bergarter og mineraler klarer vi også å gjøre om til metaller, legeringer (en jevn blanding av to eller flere grunnstoffer. For eksempel brukte i bronsealderen den tidligere nevnte arsenikk i bronse for å gjøre den sterkere. Ikke slikk gamle bronsegjenstander.), glass osv. Til og med luften vi puster klarer vi å gjøre om til andre ting, for eksempel kunstgjødsel. Jada. Kunstgjødsel ut av tynne luften. Vi (kjemikere uten sosialliv) har skills.
Mange av disse stoffene vil du sikkert være enig har gitt oss høyere levestandard og bedre livskvalitet, men andre igjen truer vår eksistens. For eksempel atombomber, hydrogenbomber, Large Hadron Collider osv.
Samfunnet i dag står også over en del store utfordringer. Jordens befolkning (menneskene altså, de andre artene not so much) øker i stort tempo, naturen rundt oss blir ødelagt av blant annet sur nedbør, økt drivhuseffekt, redusert ozonlag, giftstoffer og utslipp (hvis du tenker på menneskeheten som en student, så er jorden en leilighet fylt av pizzabokser, sneiper, og muligens en død katt, vi har i hvert fall ikke sett Rasmus på en stund, og det er en merkelig lukt i hjørnet bak skapet). Både enkeltmennesket, bedrifter og regjeringer tar mange dårlig gjennomtenkte beslutninger som fører til metaforiske døde katter i naturen. Alle disse beslutningene stiller krav til nye og bedre løsninger for matproduksjon, alternative energikilder og hvordan vi kan skape en utvikling som tar bedre vare på naturen, aKa holder Rasmus i live og frisk.
Norge er et rikt land med høyt utdanningsnivå, og som et rikt land er vi også ansvarlig for prosentmessig en større del av sneipene og pizzaboksene enn land med mindre industrimuligheter. Vi har derfor et ansvar for å utvikle mer miljøvennelige og effektive metoder, selv om de er dyrere. Vårrengjøring for the win. Kjemifaget gir deg en litt mer informert innsikt i hva som faktisk er miljøvennelig, og hva som bare er PR-fluff.
Det at menneskene vil forstå den verden vi lever i har vært en av de tingene som har bidratt mest til samfunnsutviklingen oppigjennom tidene. Det at vi vil forstå hvorfor noe brenner, og hvor varmen kommer fra har gitt oss ovner, det at vi vil forstå hvorfor lynet lyser opp himmelen har vært med på å gi oss elektrisitet. Dagens kjemi virker fra utsiden som om det bare består i å analysere informasjon fra forsøk som er utført med avanserte måleinstrumenter, datamaskiner, briller, crazy hår og en hvit frakk. Det virker sånn fra innsiden også. Men alle måleinstrumentene i hele verden hadde vært poengløse om vi ikke var så fordømt nysgjerrige som art. Forskning foregår i dag både i industrien (godt betalte kjemikere uten sosialliv) og på universiteter (fattige kjemikere uten sosialliv som håper og en dag få godt betalt). Grupper av mennesker som vanligvis ville erklært hellig krig mot hverandre klarer å samarbeide overraskende bra når det gjelder å få svar på diverse vitenskapelige puslespill.
Historien om salbutamol
Astma; not cool. Under et astmaanfall vil bronkiene (luftkanalene) i lungene dine snurpe seg sammen og blokkerer luften på vei ut. Grunnen til at du ikke får nok oksygen er altså ikke at du ikke får luft inn i lungene dine, men at lungene allerede er fulle med oppbrukt luft som nekter å vacate the premesis.
En gruppe, sannsynligvis astmatiske, forskere i den farmasøytiske (folk som fremstiller medisiner) bedriften Glaxo (kjemikere er facinert av navn med x’er og z’er i seg. Dette var ikke de kule barna på ungdomskolen.) startet å jakte på en effektiv astmamedisin, altså en medisin som fikk bronkiene til å utvide seg igjen, i stedet for å behandle pasienten for depresjon som var vanlig på 1930 – 1950-tallet.
De astmatiske forskerne våre fant etter hvert ut at når et menneske blir redd setter kroppen i gang en hel del reaksjoner som skal forberede kroppen på fight or flight. Hjertet ditt begynner å slå raskere, du begynner å svette, og bronkiene dine utvider seg (samme symptomene når du er forelsket. Fight or flight). Disse reaksjonene skyldes at nervecellene I kroppen sender ut stoffet noradrenalin. De astmatiske forskerne arbeidet med å endre noradrenalin på en måte som ville få stoffet kun til å få bronkiene til å utvide seg, men la hjertet og svettekjertlene (her også verdigheten) dine være i fred.
Etter flere år utviklet de et stoff som i alle fall ikke fikk deg til å svette som en middelaldrene gymlærer, nemlig isoprenalin. Dette stoffet virker rimelig direkte på bronkiene, men kan også gi deg hjertebank. Etter å ha slått fast at astmatiske tenåringer som hele tiden tror de er forelsket er forferdelig irriterende, fortsatte forskerne i sin jakt på den komplette astmamedisin. De kom frem til et nytt stoff, nemlig salbutamol som virker utelukkende på bronkiene, som den dag i dag er en av de mest brukte astmamedisinene, og sannsynligvis gjorde forskerne usannsynlig velstående (the geeks shall inherit the earth).
Når du tenker olje og gass tenker du bensin og energikraftverk am I right? Vel, det er faktisk ikke bare energikilder men også råstoff for en hel masse produkter. Vi fremstiller fargestoffer, parfymer (et annet virkestoff i parfymer er nebbet til kjempeblekkspruten, men det trengte du sikkert ikke å vite), nylonstrømper, medisiner, plantevernmidler, masse masse plastikk, osv. Fra olje og gass. Takket være kjemi. Imponerende? Bergarter og mineraler klarer vi også å gjøre om til metaller, legeringer (en jevn blanding av to eller flere grunnstoffer. For eksempel brukte i bronsealderen den tidligere nevnte arsenikk i bronse for å gjøre den sterkere. Ikke slikk gamle bronsegjenstander.), glass osv. Til og med luften vi puster klarer vi å gjøre om til andre ting, for eksempel kunstgjødsel. Jada. Kunstgjødsel ut av tynne luften. Vi (kjemikere uten sosialliv) har skills.
Mange av disse stoffene vil du sikkert være enig har gitt oss høyere levestandard og bedre livskvalitet, men andre igjen truer vår eksistens. For eksempel atombomber, hydrogenbomber, Large Hadron Collider osv.
Samfunnet i dag står også over en del store utfordringer. Jordens befolkning (menneskene altså, de andre artene not so much) øker i stort tempo, naturen rundt oss blir ødelagt av blant annet sur nedbør, økt drivhuseffekt, redusert ozonlag, giftstoffer og utslipp (hvis du tenker på menneskeheten som en student, så er jorden en leilighet fylt av pizzabokser, sneiper, og muligens en død katt, vi har i hvert fall ikke sett Rasmus på en stund, og det er en merkelig lukt i hjørnet bak skapet). Både enkeltmennesket, bedrifter og regjeringer tar mange dårlig gjennomtenkte beslutninger som fører til metaforiske døde katter i naturen. Alle disse beslutningene stiller krav til nye og bedre løsninger for matproduksjon, alternative energikilder og hvordan vi kan skape en utvikling som tar bedre vare på naturen, aKa holder Rasmus i live og frisk.
Norge er et rikt land med høyt utdanningsnivå, og som et rikt land er vi også ansvarlig for prosentmessig en større del av sneipene og pizzaboksene enn land med mindre industrimuligheter. Vi har derfor et ansvar for å utvikle mer miljøvennelige og effektive metoder, selv om de er dyrere. Vårrengjøring for the win. Kjemifaget gir deg en litt mer informert innsikt i hva som faktisk er miljøvennelig, og hva som bare er PR-fluff.
Det at menneskene vil forstå den verden vi lever i har vært en av de tingene som har bidratt mest til samfunnsutviklingen oppigjennom tidene. Det at vi vil forstå hvorfor noe brenner, og hvor varmen kommer fra har gitt oss ovner, det at vi vil forstå hvorfor lynet lyser opp himmelen har vært med på å gi oss elektrisitet. Dagens kjemi virker fra utsiden som om det bare består i å analysere informasjon fra forsøk som er utført med avanserte måleinstrumenter, datamaskiner, briller, crazy hår og en hvit frakk. Det virker sånn fra innsiden også. Men alle måleinstrumentene i hele verden hadde vært poengløse om vi ikke var så fordømt nysgjerrige som art. Forskning foregår i dag både i industrien (godt betalte kjemikere uten sosialliv) og på universiteter (fattige kjemikere uten sosialliv som håper og en dag få godt betalt). Grupper av mennesker som vanligvis ville erklært hellig krig mot hverandre klarer å samarbeide overraskende bra når det gjelder å få svar på diverse vitenskapelige puslespill.
Historien om salbutamol
Astma; not cool. Under et astmaanfall vil bronkiene (luftkanalene) i lungene dine snurpe seg sammen og blokkerer luften på vei ut. Grunnen til at du ikke får nok oksygen er altså ikke at du ikke får luft inn i lungene dine, men at lungene allerede er fulle med oppbrukt luft som nekter å vacate the premesis.
En gruppe, sannsynligvis astmatiske, forskere i den farmasøytiske (folk som fremstiller medisiner) bedriften Glaxo (kjemikere er facinert av navn med x’er og z’er i seg. Dette var ikke de kule barna på ungdomskolen.) startet å jakte på en effektiv astmamedisin, altså en medisin som fikk bronkiene til å utvide seg igjen, i stedet for å behandle pasienten for depresjon som var vanlig på 1930 – 1950-tallet.
De astmatiske forskerne våre fant etter hvert ut at når et menneske blir redd setter kroppen i gang en hel del reaksjoner som skal forberede kroppen på fight or flight. Hjertet ditt begynner å slå raskere, du begynner å svette, og bronkiene dine utvider seg (samme symptomene når du er forelsket. Fight or flight). Disse reaksjonene skyldes at nervecellene I kroppen sender ut stoffet noradrenalin. De astmatiske forskerne arbeidet med å endre noradrenalin på en måte som ville få stoffet kun til å få bronkiene til å utvide seg, men la hjertet og svettekjertlene (her også verdigheten) dine være i fred.
Etter flere år utviklet de et stoff som i alle fall ikke fikk deg til å svette som en middelaldrene gymlærer, nemlig isoprenalin. Dette stoffet virker rimelig direkte på bronkiene, men kan også gi deg hjertebank. Etter å ha slått fast at astmatiske tenåringer som hele tiden tror de er forelsket er forferdelig irriterende, fortsatte forskerne i sin jakt på den komplette astmamedisin. De kom frem til et nytt stoff, nemlig salbutamol som virker utelukkende på bronkiene, som den dag i dag er en av de mest brukte astmamedisinene, og sannsynligvis gjorde forskerne usannsynlig velstående (the geeks shall inherit the earth).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar