Go away then

Hva er frihet? Det blir sagt at frihet skal gjøre deg lykkelig. At hvis du føler deg fanget i livet ditt, så må det være noe som mangler. Men hva er egentlig så galt med å føle seg fanget? Er det å være fanget om du vet at noen trenger deg, noen stoler på deg, noen ville vært ensom uten deg? Du kan være fanget av mange ting, en jobb som gjør deg miserabel, et forhold som går på skakke, venner som er mer flått enn de er venner, familie som forventer hele verden av deg. Hvis du bare tenker på deg selv, hvis du bare kan gjøre det du selv ønsker, uten å tenke på konsekvensene for andre, er det frihet?

De som er redd for forpliktelser ser gjerne på frihet som muligheten til å kunne ha et semi-seriøst forhold, og å aldri måtte snakke om fremtiden, fremtiden enten sammen eller alene. Og hvis de er heldige finner de noen som er like redd for å binde seg som de er selv, også kan de leve sammen i et stillestående punkt uten å måtte gå frem eller bakover. Men er det frihet da? Blir du ikke fanget i det stillestående punktet om du ikke kan gå fremover?

Så har du økonomisk frihet. Å ikke måtte tenke på penger, å kunne dra på impulstur til Timbuktu om tanken faller deg inn. Men det er lett å bli fanget om du har så mye frihet. For hva skal drive deg fremover til å oppnå ting, oppnå drømmer, om du aldri trenger å arbeide for noe? Det eneste du har igjen da er de tingene man ikke kan kjøpe for penger. Kjærlighet og respekt, vennskap og glede.

Og hvis du har alt sammen, økonomisk frihet, noe som dytter deg mot drømmen din, kjærlighet og venner, da må du vel være fri. Ikke sant? Men problemet er at livet lar deg sjelden ha det perfekt i lengre tid. Det skjer noe. Du tar livet for gitt, og de du er glad i føler seg oversett og forsvinner, pengene dine kan forsvinne, og livet ditt kan falle sammen. For når du har alt, når du er "fri", så har du så mye å miste at du igjen blir fanget. Fanget av frykten for å miste det som du trodde du trengte for å bli fri.

Det finnes ikke frihet uten ensomhet, men hvis du er ensom kan du heller ikke være fri. Du kan ikke være fri og sitte alene på toppen av et fjell, leve som en eremitt, spise det du jakter selv, og aldri måtte forholde deg til andre mennesker. Du vil da bli fanget av all ingentingen som finnes rundt deg, fanget av alt det du ikke har, men som kunne gjort livet så mye bedre. Så frihet er en illusjon, som det kanskje kan være fint å jakte på en stund, men som til slutt ikke betyr mer enn du legger i det. Noen er fri når de sitter på en strand og tenker på ingenting, mens andre føler friheten nå de tenker på det de elsker å gjøre, og menneskene de elsker å gjøre det med.

Ensomhet er ikke så ille. Når du trenger å være alene, er ensomhet ikke ensomhet i det hele tatt, men en følelse av uendelige muligheter. Du kan gjøre det du vil, dra dit du vil, for det er ingenting som binder deg, ingen som holder deg tilbake fra å jakte på drømmene dine. Frihet finnes ikke, men noen ganger er illusjonen nok for å være lykkelig.