Russetiden er over, skoleåret nesten over, snart er det ikke flere faste holdepunkter mer. Jeg drar min vei, vekk fra alle og alt, og inn i noe helt nytt, noe uten grenser for hva som kan skje. Jeg skal drive med noe jeg virkelig liker, noe jeg syns er spennende, og jeg gleder meg faktisk til å gå på skolen til høsten. Og det skremmer meg littegranne. Det føles som om jeg kan fly. Noe som gir meg lettere høydeskrekk. Alt er veldig åpent, jeg har faktisk ingenting som binder meg lenger. Jeg har gode venner, men de skal alle i militæret og folkehøyskole eller andre ting, jeg har familien min, men det skal mer enn et par hundre mil for å miste kontakten med dem. Før hadde det gjort meg litt deprimert tror jeg. Å ikke ha noen som trenger meg der, hele tiden. Men jeg vet ikke, føles som om jeg kan gjøre hva jeg vil nå, jeg kan tenke på meg selv, og på hva jeg har lyst å gjøre med livet mitt. Og det er så utrolig deilig å føle at jeg er på vei til å finne det ut =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar