Uansett. På grunn av tiltrekningen mellom partiklene fortettet skyen seg på midten, og skyen ble skiveformet og begynte å rotere rundt den sentrale massen. Omtrent som en frisbee med en kule i midten. I den sentrale massen ble det jælla mye trykk og jælla varmt, så varmt og trykkfullt at hydrogenkjerner (proton og nøytron-delen av hydrogenatomene) begynte å smelte sammen og danne heliumkjerner. Dette frigjorde enorme mengder energi som gjorde at temperaturen ble opprettholdt, og sammensmeltningen (fusjonen) kunne fortsette. Behold solens fødsel.
Skyen fortsatte å rotere rundt solen (tyngdekraften som gjorde at støvet ikke bare forsvant ut i det tomme rommet) og støvpartiklene kolliderte og festet seg med hverandre, ble til større klumper, som også kolliderte og festet seg, og vi endte til slutt opp med planeter (vår måne ble sannsynligvis dannet ved at en meteor krasjet i jorden da den var bare en smårolling og slo løs en bit som falt inn i en rotasjonsbane rundt den. Finurlige greier tyngdekraften)
Fordi plantene kan utnytte solen til fotosyntese er solen grunnlaget for alt livet på jorden (og også fordi ellers hadde vi bare vært en isklump uten anker, en meteor i rommet, hvis vi i det hele tatt hadde blitt dannet uten solens tyngdekraft). Solen har brennstoff til å lyse i 5 milliarder år til, men i den siste tiden kommer solen sannsynligvis ikke til å være slik vi kjenenr den i dag, enten en rød kjempe eller en hvit dverg, enten vokst og slukt jorden eller krympet og ute av stand til å varme planeten til liv-bærende temperaturer). Livet på jorden er resultatet av lang utvikling, og kan også ha en lang utvikling foran seg hvis ikke vi greier å (metaforisk) bæsje i stykker hele sulamitten. Så hvis du møter på noe som virker mistenkelig romvesen-aktig, spør først, skyt etterpå, det kan være etterkommere av hunden din, på besøk fra fremtiden.
Like etter jorden ble dannet i denne tivoli-bumper-biler situasjonen, så var sammensetningen av atmosfæren annerledes enn i dag. I dag består den av 21% oksygengass O2, 78% nitrogengass N2, 0,03 karbondioksid CO2 (virker lite, men bare en liten økning av denne her gjør at temperaturen vil stige drastisk. Og så vil vi få en ny istid. Forvirret? Polene vil smelte, stoppe golfstrømmen som varmer opp den nordlige delen av Europa, og vi vil fryse over her oppe. Not cool.), og små mengder edelgasser. I den opprinnelige atmosfæren fantes det ikke oksygen. Like at all. Oksygen kom faktisk ETTER liv på jorden, ved at plantene ved fotosyntese skilte den ut som avfallstoff. Yeah. Vi puster plantene sin metaforiske bæsj.
Vi er ikke helt sikker på hvordan den opprinnelige atmosfæren var sammensatt, men den bestod sannsynligvis av nitrogengass med små mengder karbondioksid og vanndamp. Vitenskapsmenn småkrangler konstant om en rekke andre stoffer de også mener kan ha vært tilstede, og hvorvidt disse var viktige for livets eksistens. Men you know, whatever.
Solen bombarderte den unge jorden med ultrafiolett lys (det som gjør deg brun/solbrent/rynkete), jorden var varm (tenk lava. Masse lava) og radioaktive grunnstoffer frigjorde energi til atmosfæren (du vet, sånne som kan gi deg kreft, men som her heller gikk ut i atmosfæren og skapte… you know.. liv), der det dessuten skjede elektriske utladninger i enorme tordenvær. Sååå vi har radioaktivitet, og lyn… Frankenstein noen? Under slike forhold kan organiske molekyler (det vi består av) bli bygget opp av uorganiske molekyler (det vi ikke består av so much). Dette har faktisk blitt gjort i labriatorier (Frankenstein på globalt plan), men uten millioner av år og et par andre detaljer, kan vi ikke skape liv sånn helt enda.
Organiske forbindelser ble altså dannet og løst i vann når jorden var en pittepitte liten nyfødt baby av en planet. I dag mener mange at livet (as we know it) oppstod i en slik suppe av organiske molekyler. Men vi vet ikke. Hele greien med fikenblader og slange og 7 dager kan fremdeles være rett.
*grøss*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar