Selv om det kanskje virker åpenlyst etter å ha poengtert at biologi er læren om levende ting, så vil jeg altså poengtere at biologi er en del av naturvitenskapen. De andre delene er forholdsvis fysikk og kjemi, og biologi bygger på mange av de samme lovene. Hele poenget med naturvitenskap er å forsøke og forklare hvorfor ting er som de er, og også hva ting faktisk er. For å finne utav alle disse her finurlige tingene om life the universe and everything bruker de fleste (de vi hører på i alle fall) vitenskapsmenn den naturvitenskskaplige arbeidsmetoden.
En av de største grunnene for at folk i det hele tatt forsker på disse biologiske tingsene er for å kunne bedre forstå, og da også helbrede, sykdom og slikt (overpopulasjon ditt overpopulasjon datt. Matmangel på globalt plan er da ikke så farlig er det?). Og siden de da helbreder sykdommene som holder populasjonen av mennesker i sjakk må de finne måter å lage mer mat for å sørge for at alle de som ved naturlig utvalg ville vært døde, kan få mat, overleve, reprodusere, og lage flere svakelige eksemplarer. Det er en grunn for dødelige arvelige sykdommer her folkens.
Når naturvitenskap blir brukt til praktiske ting (femstille bensin, røntgen maskiner, effektivisere matproduksjon osv.) kalles det teknologi. Det vil si at all teknologi egentlig er naturfag. In your face hvis du hatet faget på ungdomskolen og nå er bilmekaniker, IN YOUR FACE! *kremt*
Noen andre eksempler på teknologi er kunnskap og forståelse om radiobølger (VG-liste topp 20 for the win), oppfinnelsen av antibiotika er ikke teknologi, men masseproduksjonen av den for å behandle sykdommer betegnes som det. Forvirrende? Forhåpentligvis ikke.
Bioteknologi er bruk av levende organismer (remember, ikke virus, ikke steiner, men ting med celler og slikt), eller deler av levende organismer i praktisk og industriell sammenheng. (Prøv å la vær å se for deg zombie/robocop-liknende vesener som løper rundt og driver jordbruk her.) Bioteknologien, nærmere molekylærbiologi (forklarer det begrepet nærmere på et senere tidspunkt. Tenk Molekyler. Og biologi.), har ført til store nyvinninger innenfor matvare og legemiddelindustrien blant annet.
Den naturvitenskapelige arbeidmetoden
Tilbake til vitenskapsmennenes ti bud (ikke plassert i praktiske punkter, det som var bra nok for gud var visst ikke bra nok for vitenskapsmennene, men viktig uansett). Biologier (kjemikere og fysikere og, men vi snakker ikke så mye om dem nå, de tror allerede de er demi-guder) gjør hele tiden observasjoner, og lager hypoteser ut i fra disse. En hypotese er en idè, som ofte er totalt ute å kjøre, som biologene så utfører en rekke forsøk for å prøve å bevise. Eller motbevise, alt ettersom hvor masochistiske de er.
Men uansett, forsøkene er viktige, og må beskrives så nøyaktig at andre biologer kan gjøre forsøke om igjen, for å kontrollere at den opprinnelige forskeren ikke har drite på draget og at månen faktisk ikke er en ost likevel. Derfor er det viktig at forskerne tar nøyaktige notater hele veien av nøyaktig hva det er de foretar seg (jeg slapp en saltklump i vannet er ikke holdbart, du må si hva slags salt, hvor mye salt, hvor mye vann, temperaturen på vannet osv.).
En hypotese blir aldri bekreftet i den forstand, men den kan bli ekstremt sannsynlig etter en stund. Da kaller vi den en teori. Hele greien med tyngdekraft for eksempel er bare en teori. For alt vi faktisk vet er det masse pittesmå alver som har som jobb å holde oss fast til jorden sånn at vi ikke flyr vår vei. Men Newton sin tyngdekraft er litt mer sannsynlig altså. Et litt mer biologisk eksempel er Darwins tutviklingsteori (du vet, den med at vi var aper og fisker og sånt på et tidspunkt før vi ble mennesker).
Et eksempel på et forsøk gjort for å forkaste en teori er det utført av Louis Pasteur, en franskmann som levde på 1800-tallet. Han beviste (eller gjorde det veldig lite sannsynlig, på samme nivå som tyngdekraft-alvene) at liv ikke kan oppstå spontant. Mikroskopet var oppfunnet da han gjorde forsøket, og folk visste om mikroorganismer og var for lengst blitt facinert over livet i en vanndråpe. Det folk lurte på var hvor dette livet kom fra. Pasteur fylte en rekke glasskolber med buljong (jepp, han helte suppe på glassflasker), som han visste mikroorganismer gjerne ville gjøre til sitt hjem. Åpningene på kolbene ble formet til en ”svanehals”, før han kokte kolbene, for å drepe de organismene som muligens allerede fantes der. Formen på svanehalsen gjorde at ingen partikler kunne komme inn i kolben utenfra. På et par av kolbene kuttet han av halsen (voldelig fyr dette her), for å ha kontrollkolber, og etter kort tid var det en hel masse liv som svømte rundt i suppen i disse kolbene. Kolbene som fremdeles hadde halsene sine hadde på den andre siden ikke noe tegn til liv selv etter flere måneder, når kontrollkolbene sannsynligvis var oversvømt av mikroorganismer og muggsopp.
Pasteur var en stor vitenskapsmann (fyren fylte suppe på glassflasker!), og bidro mye til den raske fremgangen i biologi, biokjemi og medisin i forrige århundre. Overpopulasjonen kan altså med litt fantasi skyldes på denne fyren.
Det var han som først forstod at aktiviteten til mikroorganismer foråsaket endringer i miljøet rundt dem, for eksempel når melkesyrebakterier omdanner sukker til melkesyre slik at miljøet blir surt. Han oppfant altså yoghurt. Han var også med på å vise at bestemte bakterier førte til bestemte sykdommer, og han utviklet en vaksine mot hundegalskap eller rabies (vi skulle hatt ham nå da kuene tar over galskap-sykdommene. Hva er mer skremmende, en gal hund eller en gal ku?).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar