Flytte inn, rydde på plass, kjøpe dopapir og tannpasta, brød og smør. Rydde ting på plass, vaske opp, hente posten og avisen. Gud så mye stress! Og det er litt ensomt. Å gå å legge seg alene i en stor stor seng med overflod av dyner og puter, og alltid bare bruke det øverste fatet i bunken. Det er fint å ikke måtte bekymre seg om noen andre sine ting, og å ha fullstendig kontroll over hvor ting er og hvordan de ser ut, men likevel...
Hadde vært koselig å ha noen på overnattingsbesøk en gang imellom. Noen og lage frokost til og som kunne overtales til å gå ut med søppel.
Jeg er i konstant fare for å få meg en kjæreste kun fordi det føles som riktig tidspunkt, og ikke fordi det er en person jeg har lyst for alt i verden og være sammen med. Men heldigvis har jeg mine følelsmessige sperrer som hindrer meg i å komme i noen som helst fysisk kontakt med noen jeg ikke i det minste har potensiale til å få følelser for.
Og de dukker bare opp en gang i skuddåret.
Jeg vil ha et forhold ikke for forholdets skyld, men fordi det er en person som får meg til å smile. Det er ensomt og rart å bo alene innimellom, men det er alikevel deilig å føle meg hel, jeg trenger ingen andre.
Jeg har bare lyst på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar