01.08.2008

Hill deg O skitne tallerken!



Min mor påstår ofte at jeg ikke er helt komfortabel uten en skitten tallerken eller to i min nærmeste omkrets. Jeg må nesten innrømme at hun har et poeng. Det er ett eller annet svært hjemmekoslig med litt rot. Klær som ligger strødd på gulvet, sminke og dicerse papirbiter plassert på strategiske steder rundt meg. Det er hva jeg kaller et bebodd hjem!

Man kan ikke leve i et hus som er nærmest klinisk rent. Hvor er gleder, overrasjeksen, i et slikt hjem, når du ikke kan oppleve å finne en gammel yndlingsgenser langt bak i skohyllen? Du går glipp av de små øyeblikkene da du sovner i en liten klump på gulvet etter å ha lett febrilsk i to timer etter rene sokker. Det finnes ikke en mer avslappet søvn enn det.

Dessverre er det ytterst få voksne mennesker som er enig med meg i dette. Hver gang min far er inne på rommet mitt for eksempel, begynner han automatisk å plukke klær opp fra gulvet. Han tenker ikke over det engang. Jeg husker en traumatisk dag for et par år siden da jeg kom hjem til et rom hvor det ikke lå så mye som en tråd på gulvet!

Jeg måtte jobbe i flere timer for å få det tilbake til det organiserte kaoset som er blitt mitt kjennemerke. Pappa tittet inn etter min heroiske anstrengelse og fant meg sovende oppå en svær kleshaug. Han listet seg og hentet kamera, tok et bilde som nå henger innrammet på kontoret hans, og har ikke ryddet rommet mitt siden.

En ting jeg har lurt på er dette med hybelkaniner. Da jeg først hørte ordet, så jeg for meg søte små ulldotter som hoppet rundt og spiste støvsugere. Jeg, målbevisst som jeg var i syvårsalderen, gikk straks igang med å prøve å gro frem noen av disse morderiske ulldottene. Skuffelsen var stor da alt som skjedde var at jeg utviklet en ganske alvorlig støvallergi. Av den grunn burde jeg kanskje støvsuge oftere? Nei, det var derfor Gud skapte Zyrtec. Eller kanskje det var Norsk Medisin Depot. Uansett.

Som ungdommer flest skyr jeg husarbeid som pesten. Jeg hadde èn oppgave hjemme: vanne blomster. Kort sagt er de pleste plantene rimelig dehydrert. En gang i tiden var jeg ansvarlig for å vaske klær også, men etter at jeg fant en mannlig tanga (jeg bodde på tidspunktet alene med min far), har jeg nektet.

Et genialt triks for å slippe unna husarbeidet, er å gjøre det, men å gjøre det så forferdelig at neste gang gjør foreldrene det heller selv. Det hjelper å knuse en tallerken eller to. Gjør det uansett hvilken oppgave du gjør. Vaske bad; knus tallerken, støvsuge; knus tallerken, henge opp klær; knus tallerken. Jeg garanterer at det er en stund til du må gjøre det igjen.

Jeg har hele mitt liv bare møtt èn person under 40 som faktisk liker husarbeid, og gjør det frivillig og uoppfordret. Da jeg inviterte henne til å se på film, begynte hun å ta oppvasken min! Det gav meg naturligvis rimelig dårlig samvittighet, der stod hun og vasket de skitne grytene jeg hadde oversett i en uke, og jeg følte meg tvunget til å hjelpe til.

Det er ikke gøy å vaske matrester ut av en stor jerngryte som ikke passer i vasken.

Jeg begynte nesten å lure på om gryten og matrestene hadde utviklet et dypt og meningsfullt symbiotisk forhold der de stod i vasken min. Det endte med at jeg stod og så stygt på gryten mens min husmor-esque venninne fikk den ren.

Heldigvis (?) hater de andre tenåringene jeg kjenner husarbeid som om det var matrosdressen mor tvang på dem da de var små. Det er alltid en unnskyldning som ikke er blitt brukt, en tallerken som ikke er blitt knust, det er alltid en vei utenom husarbeidet! Alt du trenger er god fantasi og litt evner som skuespiller.

Hvis du står fast er det alltid den berømte "jeg tar det i morgen" replikken. Men pass deg! Denne har en levetid på maks en uke før foreldrene finner ut at i morgen faktisk er i dag.

En ting du også bør huske på er at de mest tolerante voksne kan bli litt småsur når det er mel i pianoet. Viktig poeng det.

Enda en positiv ting med så å si aldri gjøre husarbeid er at når man faktisk rydder rommet, blir foreldre og kjente gledelig overrasket og forbausende gavmilde. Perfekt tidspunkt til å be om nye sko.

Og nå er jeg flyttet ut og må bo alene. Lære meg å vaske. Frie luftveier lenge leve! Rapport følger.

Ingen kommentarer: