*kremt*
I 1869 kombinerte russeren tidligere forskeres arbeid til en forståelig og logisk tabell av de kjente grunnstoffene, med tomme plasser for grunnstoffer som ikke var oppdaget enda, men som han teoriserte ville oppdages i fremtiden (poeng: Mendelejev!).
Systemet er basert på atomenes økende atommasser, og i dette systemet oppstår en slags perioder (ergo, periodesystem), der grunnstoff nr.1 i en periode lignet grunnstoff nr. 1 i etterfølgende periode. Behold fødselen av grupper. Grunnstoffene i de vannrette rekkene er i samme periode og har like mange elektronskall, og grunnstoffene i de loddrette rekkene er i samme gruppe og har like mange valenselektroner (elektroner i det ytterste skallet når atomet er nøytralt).
Senere har man funnet ut at atommassen ikke har så mye å si for rekkefølgen grunnstoffene bør plasseres i, men heller antallet protoner i kjernen. Nøytronets eksistens gjør at et atom med færre protoner kan ha større masse enn et atom med flere protoner.
Dagens periodesystem!:
Det er en egen organisasjon som bestemmer hvordan periodesystemet skal se ut i dag, nemlig IUPAC (haha Tupac), som står for International Union of Pure and Applied Chemistry. DAgens periodesystem har 112 grunnstoffer, og de 103 første har offesielle navn. De resterende krangles det om. Fra periodesystemet kan vi lese grunnstoffets navn, symbol, atomnummer, elektronfordeling og atommasse. De fargelagte feltene gir deg også en idè om atomets kjemiske egenskaper, og om de er ved 25 grader og 1 atmosfæres trykk (ved havoverflaten) er gass, væske eller fast stoff.
De 18 forskjellige gruppene kan også gi oss en del informasjon:
I gruppe nr. 18 og hovedgruppe 8 finner vi edelgassene. de er alle gasser ved romtemperatur, svært stabile, og har alle 8 valenselektroner (helium har 2). 8 valenselektroner gjør atomene all happy inside, like the sunset on the snow around a flickering fire in the winternight, og det er derfor de tar opp og gir fra seg elektroner og ioniserer seg selv. Blant edelgassene øker smelte- og kokepunkt nåt atomnummerene blir større, kokepunktene er lave, og det er liten forskjell mellom smelte- og kokepunkt.
I gruppe nr. 1 og hovedgruppe 1 finner vi alkalimetallene. Alle disse stoffene gir en alkalisk, eller basisk, løsning når de reagerer med vann. Alle er metaller med bare ett valenselektron, som de gjerne gir fra seg, og derfor har de lett for å reagere med andre stoffer. Ingen av alkalimetallene finnes fritt i naturen. Hydrogen er plassert oppå alkalimetallene, men er ikke med i denne gruppen. Plasseringen skyldes at hydrogen også har ett valenselektron. Smeltepunkt og kokepunkt synker når atomnummeret øker.
I gruppe 2 og hovedgruppe 2 finner vi jordalkalimetallene. De ligner mye på alkalimetallene, har to valenselektroner, og smeltepunktet avtar med økende atomnummer, mens kokepunktet er uregelmessig.
I gruppe 17 og hovedgruppe 7 finner vi halogenene. De er ikke-metaller. Halogen betyr saltdanner, og gruppen heter dette fordi de fire første stoffene reagerer lett med metaller og danner salter. Som salter finnes de overalt i naturen. Både smelte- og kokepunkt øker med økende atomnummer. Halogenene har 7 valenselektroner, og tar derfor gjerne til seg ett elektron. Halogenene alene er svært giftige.
Innskuddstoffene finnes mellom jordalkalimetallene og bor-gruppen. De fleste av dem har ett eller to elektroner i ytterste skall, og danner ioner. I 6. periode er det ett stort sprang, mellom grunnstoff nr. 57 og nr. 72. Grunnstoffene mellom kalles for lantanoidene. Det er et tilsvarende sprang i periode 7, og grunnstoffene mellom her kalles for actinoidene, fordi de kjemisk ligner grunnstoffet actinium.
Med et par unntak finner vi alle grunnstoffene frem til atomnummer 92 i naturen, enten i ren tilstand eller i herlig samliv med andre grunnstoffer. De resterende grunnstoffene er bare fremstilt kjemisk i laboratoriet, og er radioaktive (som vi også *sigh* skal komme tilbake til i kjernefysikken).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar