06.08.2008

Friends come and go, but enemies accumulate

Jeg vil ikke høre på livshistorien, jeg er absolutt uinteressert i sykdommen til bestemoren din, grunnen til at du slo opp med kjæresten, hvorfor du hater skolen, hvorfor du elsker skolen. Hvis jeg jobber for deg kan jeg sette opp en hyggelig mine. Jeg kan nikke og smile og spørre de riktige spørsmålene på de riktige stedene. Men egentlig, så bryr jeg meg mer om min mormors undertøy, for det får jeg betalt for å vaske. Ja, jeg er økonomiorientert, penger er gud, og enda bedre, alle tingene penger skaffer. Der har du Bowie, skaperen av gud, djevelen og Skittles (med stor S). Men selv om jeg er glad i the allmighty krone og jobber veldig hardt for å finne på måter jeg slipper å jobbe hardt for å få tak i dem, så trenger jeg ikke mer enn en hule, en sovepose og en kake med no godt i for å være lykkelig.

Jeg liker å klatre i trær, å gå tur, og jeg har absolutt ingen innsikt inn i min egen psyke. For alt jeg vet, er jeg en schizofren med psykoser og sosiale defekter. Men på grunn av min fantastiske uvitenhet lever jeg lykkelig og danser rundt i solskinnet…vent… Bergen… regnet, mens jeg synger Why does it always rain on me. Noen vil kanskje kalle dette en annen type mental forstyrrelse, men if it makes you happy, who cares if it’s... slightly disturbing.

I løpet av mine 18, snart 19 år på denne klumpen med, la oss innse det, hovedsakelig magma, har jeg greidd å finne mennesker som ikke syns dansingen og syngingen er et tegn på en latent sinnssykdom, men som heller joiner meg og legger til et par trommer og en didgery-doo. Det gjør meg glad.

Jeg elsker å gå rundt i byen om natten kledd i bisarre klær, jeg har for eksempel en meget suksessfull tur på byen under beltet kledd i en heller ineffektivt dekkende politiuniform fra kondomeriet. Og en blond parykk. Jeg må innrømme dette er en historie jeg elsker og fortelle, og derfor sannsynligvis forteller alt for mye, men POKKER HELLER, jeg kom inn gratis på Metro. Andre antrekk inkluderer et par tights og en vest som tilhørte min far, ingenting annet enn en stor ullgenser, og sist men ikke minst, et strutteskjørt, body og tupert hår. Noen vil kanskje kalle meg oppmerksomhetskrevende, og jeg ser ikke noe poeng i å være uenig i dette. Det er mest sannsynlig sant, og jeg godtar min egen oppmerksomhetssyke. Hvis min underbevissthet vil ha oppmerksomhet, så skal den faen meg få det.

Jeg tåler ikke koffein og er en hardbarka kaffeavhengig, med et daglig inntak på ca. 5 kopper espresso og en iskaffe. Dette kan bli rimelig upraktisk til tider. Barn er skumle vesener, aldri prøv å omgå dem uten et par sinnspåvirkende stoffer innabords. Gamle mennesker er kjedelige, unntatt min mormor som spiller World of Warcraft. Jenter er skumle, hvis ikke du blir tvunget til å bli kjent med dem, gutter er mye lettere å snakke med.

Jeg blir lett full, ikke fordi jeg tåler lite, men fordi jeg alltid har dårlig tid. Og fordi mennesker rundt meg har en tendens til å synes jeg er søt og uskyldig, så de vil se hvor full de kan få meg. Jeg er ikke søt og uskyldig. Jeg fikk beskjed i 2. klasse om at jeg måtte være snillere med lærerne, fordi de var redde for meg.

Jeg spiser lite og trener mye, fordi jeg liker trening og fordi maten jeg liker alltid er utsolgt eller så har pappa spist den siste. Jeg er innimellom en håpløs romantiker og optimist som liker å se det beste i folk, men som oftest er jeg kynisk og egentlig ganske uinteressert i hjertebokser med sjokolade og kosedyr som sier de er glad i deg. Mesteparten av tiden ser jeg bare det positive i folk fordi da vil det aldri komme tilbake og bite me on the ass. Lat som du liker folk, og de liker ofte deg. Så kan du gjøre narr av dem når du ligger i sengen om kvelden og Ziggy Stardust har spilt ferdig, men du fremdeles ikke sover.

2 kommentarer:

Ella sa...

WOW! DET var lang skrevet, men jævlig bra!

Thumbelina sa...

hehe, takk =) imponert du faktisk gadd å lese alt sammen:P